MO BYGDEBOK
Gard og ætt
Volume I - Mo sokn

[Ancestors in red]

 

LEIRBREKKE
Gnr. 5
URBØ
Bnr. 2
Page 97

[Biography of Kjetil Torsteinson]

 
2.      Hege
N. 1871-1877  

Hege Tarjeisdtr Urbø (1842-1910) frå Udbø 9d fekk eit barn med Jon Halvorson Bakkane 1. Nokre år seinare vart ho mor til eit nytt barn med Kjetil Torsteinson Slettetveit A3 (1845-). Hege døydde som budeie på Slettetveit.

 
English translation

Hege Tarjeisdtr Urbø (1842-1910) from Udbø 9d had a child with Jon Halvorson Bakkane 1. Some years later she became the mother of a child with Kjetil Torsteinson Slettetveit A3 (1845-). Hege died as a milkmaid at Slettetveit.


 Born:
 1.a.Inger1871 Død før 1914
 2.b.Olav1877  


ÅSE
Gnr. 15
Pages 230-234

[Biography of Sondre Olavson and Gunhild Sveinssdtr]
[Biography of Svein Trondson and Åse Halvorsdtr]
[Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]
[Biography of Torbjørn Sondreson and Kristi Tarjeisdtr]
[Biography of Trond Sondreson and Gunhild Sveinsdtr]
[Biography of Halvor Alvson and Margit Jonsdtr]
[Biography of Jon Tjøstovsson and Kari Gunleiksdtr]
[Biography of Tarjei Ormson and Margit Olavsdtr]

 
6.      Gunnar
N. 1626-1654  
1656

Nils vart fylgd av Gunnar i 1626. Koppskatten 1645 syner at Gunnar budde på garden med kone og vermor. Denne vermora heitte Margit Olavsdtr og ho åtte jord i både Ringestoga (3 ½ tn 1 mK) og S.Felland (1 tn 2 mK). Ho var enkja etter Tarjei Ringestoga 5.

 
English translation

Nils was followed by Gunnar in 1626. The 1645 Koppskatten [poll tax] shows that Gunnar lived at the farm with his wife and mother-in-law. This mother-in-law was named Margit Olavsdtr and she had land in both Ringestoga (3 ½ tn 1 mK) og S.Felland (1 tn 2 mK). She was the widow of Tarjei Ringestoga 5.


 
7.      Olav
N. 1647-1655  

Olav Halvorson Ringestoga 8 frå Tortveit i Fyresdal betala i 1643 førstebygsel av halve Åse, truleg var det han som betala tredjebygsel i 1652 saman med Gunnar. Olav er ikkje nemnd i skattelistene på garden. Trass i dette er Olav Åse ført opp med jordegods i Lie, Fyresdal (1 tnK), Tortveit (1 tn 3 notK) og Åmli (½ tnK). I åra 1651 til 1653 hadde han og dei 7 tnK i Namnløs og ½ tnK i «Ormbli» (Åmli?). Han eller kona må ha vore i nær slekt med Gunnar Åse.

Olav var truleg gift med Kristi Tarjeisdtr. Ho fekk pant i Haugehåtveit i 1655 og gifte seg med Torbjørn Åse 8 etter at mannen døydde ikring 1653.

 
English translation

Olav Halvorson Ringestoga 8 from Tortveit in Fyresdal paid in 1643 førstebygsel [fee paid when a farm is acquired] for half of Åse, probably it was he who paid tredjebygsel [fee paid every three years for renewing a lease] in 1652 together with Gunnar. Olav is not named in the skattelistene [tax rolls] for the farm. In spite of this Olav Åse is listed with land property in Lie, Fyresdal (1 tnK), Tortveit (1 tn 3 notK) and Åmli (½ tnK). In the years 1651 to 1653 he also had 7 tnK in Namnløs and ½ tnK in "Ormbli" (Åmli?). He or his wife must have been closely related to Gunnar Åse.

Olav was probably married to Kristi Tarjeisdtr. She got a mortgage on Haugehåtveit in 1655 and married Torbjørn Åse 8 after her husband died around 1653.


 Born:
 a.Gunhild 1651-1719 Gm 1: Tarald Såvison Lundevall, Kv.
Gm 2: Kjetil Kjetilson Lundevall
 
8.      Torbjørn
N. 1655  

Torbjørn er nemnd in skattelistene eitt år i 1655-56. I 1656 åtte han jord i Kvassaker (½ tnK), Åmli (½ tnK), Tortveit (½ tnK) og Lie (½ tnK). Dette var mykje av jorda etter Olav Åse 7. Han var gift med enkja Kristi Tarjeisdtr. Torbjørn heitte Torbjørn Sondreson (1634-Sk.1708) og var frå Svalastoga i Vinje. Han er ført saman med ein Talleiv Åse om 4 tnK i Åse (?) i 1658. Frå 1661 finn me han på Haugehåtveit 8. Åse vart då skrivargard.

 
English translation

Torbjørn is named in the skattelistene [tax rolls] one year in 1655-56. In 1656 he had land in Kvassaker (½ tnK), Åmli (½ tnK), Tortveit (½ tnK) and Lie (½ tnK). This was most of the land after Olav Åse 7 died. He was married to the widow Kristi Tarjeisdtr. Torbjørn was called Torbjørn Sondreson (1634-Sk.1708) and was from Svalastoga in Vinje. He is listed together with a Talleiv Åse concerning 4 tnK in Åse (?) in 1658. From 1661 we find him at Haugehåtveit 8. Åse was then a judge's residence.


 
11.      
 
12. 		Jon
N. 1673  
Kari
N. 1674-1676  

Det var rentemeister Henrik Møller som i 1658 fekk Åse frå kongen ved «makeskifte». Han selde vidare til Paul Druchen som selde garden att i 1664 til Gunleik Taraldson Dale i Drangedal og Jon Tjøstovson Lundehall i Fyresdal. Dei gav 930 rd for han. Jon flytte inn på Åse rett før 1670, men levde ikkje mange åra etter det.

Alt i 1674 er enkja Kari Gunleiksdtr nemnd brukar av garden. Det er truleg at ho var dotter til Gunleik Dale som var med å løysa Åse i 1664. Trass i dette er Jon nemnd kyrkjeverje i Mo 1673 til 1675. Han døydde nok midt i denne perioden.

Det vart halde skifte etter Jon Tjøstovson Åse i 1674. Odelsjorda var ½ tnK i Austgarden på V.Naper. Og dei hadde kjøpegods i heile Åse og N.Håtveit. Netto verde av buet vart over 1466 rd.

 
English translation

It was treasurer Henrik Møller who in 1658 got Åse from the king by "a trade of real estate". He then sold to Paul Druchen who sold the farm once again in 1664 to Gunleik Taraldson Dale in Drangedal and Jon Tjøstovson Lundehall in Fyresdal. They gave 930 rd for it. Jon moved close to Åse just before 1670, but did not live many years after that.

Already in 1674 the widow Kari Gunleiksdtr is named the tenant of the farm. It is likely that she was a daughter of Gunleik Dale who came along [with Jon Tjøstovson] to buy Åse in 1664. In spite of this Jon is named church warden in Mo from 1673 to 1675. He died probably in the middle of this period.

Probate was held in 1674 after Jon Tjøstovson Åse died. The allodial land was ½ tnK in Austgarden of V.Naper. And they had property in both Åse and N.Håtveit. Net worth of the buildings was over 1466 rd.


 Born:
 a.Tjøstov   Død før 1683
 b. Margit 1655-1727 Gm Halvor Alvson Åse 15
 c.Hege   Gm 1: Olav Talleivson Ringestoga 19
Gm 2: Herjus Torson N.Håtveit
 d.Guri 1665-1729 Gm 1: Steffen Tovson Berdal i Vinje
Gm 2: Odd Trondson Åse 19
 
13.      Åsul
N. 1677-1690  

Enkja Kari Gunleiksdotter gifte seg ikring 1676 med Åsul Jørgenson, og bruka ein part av N.Håtveit 11. Kari stemna i 1680 Vetle Ripilen til tinget avdi han hadde sagt at Åsul ikkje var far til barnet deira. Vetle møtte ikkje og måtte bøta 1 rd til Kari og 1 lodd sylv til kongen.

Skifte etter Kari Gunleiksdtr vart halde i 1683. Dei åtte kjøpegods i Åse (3 lS), N.Håtveit (2 tnK), Ø.Håtveit (?) (2 tnK) og odel i ½ tnK i Sitje. Her var og tre støylar Flatemo, Listøyl og Midtstøyl. Verdet var heile 1534 rd. Åsul fekk arv i N.Håtveit, Hege fekk N.Håtveit og Sitje, Margit i Åse og Guri fekk 300 rd av Halvor Åmli.

Åsul bruka garden i fleire år etter at kona døydde. Han gifte seg andre gongen med Birgit Olavsdtr Åslandsbakken 2d og flytte ikring 1690 til Dølo 1.

 
English translation

About 1676, the widow Kari Gunleiksdotter married Åsul Jørgenson, and used a part of N.Håtveit 11. In 1680, Kari summoned Vetle Ripilen to court because he had said that Åsul was not the father of their child. Vetle did not appear and had to pay a fine of 1 rd to Kari and 1 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver to the king.

After Kari Gunleiksdtr died, probate was held in 1683. They owned property at Åse (3 lS) [lS = laup smør. This is a landskyld (annual land rent) - box of butter (33 lbs.)], N.Håtveit (2 tnK), Ø.Håtveit (?) (2 tnK) and allodial property of ½ tnK at Sitje. There were also three summer pastures, Flatemo, Listøyl and Midtstøyl. The value was a total of 1534 rd. Åsul received an inheritance at N.Håtveit, Hege received N.Håtveit and Sitje, Margit at Åse and Guri received 300 rd from Halvor Åmli.

Åsul used the farm for several years after his wife died. He married a second time Birgit Olavsdtr Åslandsbakken 2d and about 1690 moved to Dølo 1.


 Born:
 1.a.Anne 1679-1739 Gm Olav Talleivson N.Håtveit 19
 
14.      
 
15.      
 
16. 		Gunnar
N. 1685-1688  
Halvor
N. 1689-1692  
Trond
N. 1691-1695  

Ikring 1685 dela Åsul garden i to og let då Gunnar få bruka eine halvdelen. Etter han kom Halvor Alvson N.Åmli 8. Halvor var gift med Margit Jonsdtr Åse 11b. I 1692 stemna Halvor inn Trond Sondreson Skredtveit 7 til tings avdi Trond hadde teke Åse frå han. Trond kom på vegner av sonen Odd Trondson som var gift med enkja Guri Jonsdtr Berdal frå Åse 11. Halvor hadde skift medan ho var enkje og dela Åse i to partar. Sjølv hadde Halvor teke den beste parten (den søndre parten).

Retten gav Trond medhald og han fekk på vegner av sonen bruka garden like lenge som Halvor. Trond sat då både på Skredtveit 7 og Åse. Den 13.mars 1694 vart Trond bede inn til Tambur Per Okse saman med korporal Siver Knutson. Dei hadde kvarter på Åse. Trond svara då at han ikkje hadde tid, der var noko han måtte gjera på Skredtveit. Siver og Per gjekk då inn i stoga til Trond og byrja drikka ølet hans.

Etter ei tid sende dei bod på Åsuv Ringestoga for å handla ein hest av han. Åsuv og fleire kom og dei drakk av ølet til Trond. Siver vart sinna på Trond, og då Trond kom heim att til Åse neste dag, fekk Siver han med seg inn i huset og tvang han til å drikka øl. Dei krangla og Per gav Trond eit slag på munnen. Trond ville gå og klaga til kapteinen Ditlef Grube. Per og Siver vart då redde for straffa og ville hindra han både med godord og så med makt. Soldaten Gregar kom til og korporal Siver Knutson drog kården og slo til soldaten så han kraup under bordet. Trond gjekk ut og korporalen sprang etter han. Trond forsvara seg med ei øks og Siver vart råka i hovudet. Natt til 19.mars døydde han.

Trond Sondreson sende ein supplikk (søknad) til kongen om fritt leide til saka kom opp for retten. Det vart funne at han handla i naudverje. Han vart difor ikkje fredlaus, men måtte bøta 40 lodd sylv til Knut Siverson frå Skien som var far til den døde.

Etter denne saka flytte Trond Sondreson til Skredtveit 7 att, og me finn to Olav-ar på garden. Den første heitte Olav Sigurdson og var frå Moghus i Fyresdal. Kona hans var Sigrid Torjusdtr Jordet 7d (1675-1742) frå Skafså, og han arva 1 tnK i Åse med henne. Dei bruka og Listog 12 nokre år.

 
English translation

Around 1685 Åsul divided the farm in two and then let Gunnar have the use of one half. After he died, came Halvor Alvson N.Åmli 8. Halvor was married to Margit Jonsdtr Åse 11b. In 1692 Halvor subpeonaed Trond Sondreson Skredtveit 7 into court because Trond had taken Åse from him. Trond came on behalf of his son Odd Trondson who was married to the widow Guri Jonsdtr Berdal from Åse 11. Halvor had changed the deed while she was a widow and divided Åse in two parts. Halvor himself had taken the best part (the southernmost part).

The court agreed with Trond and he got, on behalf of his son, the use of the farm for the same amount of time as Halvor. Trond stayed both at Skredtveit 7 and Åse. On March 13, 1694 Trond was invited to drummer Per Okse's together with Corporal Siver Knutson. They had quarters at Åse. Trond replied that he didn't have time, there was something he must do at Skredtveit. Siver and Per went into Trond's cottage and began to drink his beer.

After a while they sent word to Åsuv Ringestoga to obtain a horse from him. Åsuv and several others came and they drank Trond's beer. Siver was angry with Trond, and when Trond came back home to Åse the next day, he took Siver along with him into the house and forced him to drink beer. They quarreled and Per gave Trond a slug in the mouth. Trond wanted to go and file a complaint with Captain Ditlef Grube. Per and Siver were then concerned about punishment and wanted to stop it both with praise and then with force. The soldier Gregar came and Corporal Siver Knutson drew his sword and struck hard at the soldier, so he crawled under the table. Trond went out and the Corporal ran after him. Trond defended himself with an axe and Siver was hit in the head. He died the night before March 19th.

Trond Sondreson sent a petition (application) to the king about a restraining order until the lawsuit came up in court. It was found that he acted in self-defense. So, he was not an outlaw, but had to pay 40 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver to Knut Siverson from Skien who was the deceased's father.

After this court case Trond Sondreson moved back to Skredtveit 7, and we find two Olav's at the farm. The first was named Olav Sigurdson and was from Moghus in Fyresdal. His wife was Sigrid Torjusdtr Jordet 7d (1675-1742) from Skafså, and he inherited 1 tnK in Åse with her. They used also Listog 12 some years.


 
21.      Svein
N. 1703-1750  

Bror til Odd Åse 19, han Svein Trondson Skredtveit 8 (1669-Sk.1750), vart brukar av halve garden etter Olav Åse 17. Han fekk skøyte i 1702 frå Olav Talleivson N.Håtveit for 350 rd. Utanom fekk han enga på den søndre side av Åse ved Traståker og Kyrkjemark og åkrane Bastestoge, Flokket og Haugeflokket for 53 rd. Svein skulle ha støylane Myklestøyl, Listøyl, Stavli Midstøyl, Stutebu og halve Tveito.

Svein var gift med Åse Halvorsdtr N.Åmli 8c og hadde med henne løysingsrett til garden. I 1710 stemna dei Guri Jonsdtr for bruk av Åse. Verja hennar, han Olav Håtveit, svara at garden var eit godt tomannsbruk som kunne føda 14-15 naut og småfe. Domen vart at Guri måtte ta imot 465 rd for hennar part av garden, Svein vart brukar av heile Åse. Retten peika på at skogen på bruket til Guri var svært nedhoggen. Ho fekk difor ikkje noko for husehevd.

Svein Trondson var kyrkjeverje i Mo 1709 til 1711 og kjøpte odels-og løysingsretten til halve garden av Torjus Halvorson i 1726. Han kjøpte Kvarvet 8 av ålmugen i 1728 for 120 rd og bruka den garden attåt Åse. Olav Halvorson N.Åmli stemna verbroren for odelen av halve garden i 1726, men selde retten same året. I 1730 kom Jon Oddson frå Groven og ville ha odelsrett, men han kom ingen veg. Det vart halde skifte etter Svein og kona Åse i 1750. Her var sylv for over 40 rd, fleire store koparkjelar og jord i Åse (3 tnK), N.Håtveit (5 kvart tnK) og Ringestoga (½ tnK). Det vart då 735 rd å dela for borna.

 
English translation

The brother of Odd Åse 19, Svein Trondson Skredtveit 8 (1669-Sk.1750), was a tenant farmer of half of the farm after Olav Åse 17 died. He received a property deed in 1702 from Olav Talleivson N.Håtveit for 350 rd. In addition he received the meadow on the southern side of Åse near Traståker and Kyrkjemark and the Bastestoge fields, Flokket and Haugeflokket for 53 rd. Svein would have the summer pastures Myklestøyl, Listøyl, Stavli Midstøyl, Stutebu and half of Tveito.

Svein was married to Åse Halvorsdtr N.Åmli 8c and had with her farming rights to the farms. In 1710 they sued Guri Jonsdotter for use of Åse. Her legal guardian, Olav Håtveit, affirmed that the farm was a good two-man farm which could feed 14-15 cattle and goats and sheep. The judgement was that Guri had to to accept 465 rd for her part of the farm, Svein was a tenant farmer of all Åse. The court indicated that the woods at the farm of Guri were extremely overcleared. Therefore, she got nothing for the use of the house.

Svein Trondson was a church warden in Mo 1709 to 1711 and bought allodial and farming rights to half of the farm of Torjus Halvorson in 1726. He bought Kvarvet 8 from the common people in 1728 for 120 rd and he used the farm in addition to Åse. Olav Halvorson N.Åmli [8b] petitioned his brother-in-law for the allodial rights to half the farm in 1726, but he sold the rights the same year. In 1730 Jon Oddson came from Groven and he wanted to have allodial rights, but he got nowhere. Probate was held after Svein and his wife Åse died in 1750. There was silver of over 40 rd, many large copper kettles and land at Åse (3 tnK), N.Håtveit (5 quarter tnK) and Ringestoga (½ tnK). There was certainly 735 rd to divide for the children.


 Born:
 a.Olav    -Sk.1752 Åse 23
 b. Gunhild    -Sk.1738 Gm. Sondre Olavson Haugehåtveit 14
 c.Asgjerd 1704-1768 Gm 1: Steffen Oddson Skredtveit 10
Gm 2: 1732 Borgar Olavson Jordshaugen H1
Gm 3: 1733 Halvor Tarjeison Ringestoga H4


RINGESTOGA
Gnr. 16
Page 256

[Biography of Sondre Oddson and Signe Tarjeisdtr]
[Biography of Tarjei Ormson and Margit Olavsdtr]

 
4.      
 
5.      
 
6.      
 		 Knut
N. 1617-1619  
Tarjei
N. 1618-1640  
Margit
N. 1641-1643  

Matrikkelen 1615 fortel at steborna til Tarjei Åsland åtte 2 tn 2 mK og at Tov Sandåk hadde 4 mK i garden. Dei var blant arvingane etter Ingebjørg S.Felland så ho hadde nok hatt Ringestoga og.

Bygningsskattelistene 1617 til 1619 omtalar Knut på garden. Det er uråd å seia når han var brukar, desse listene er som regel ikkje heilt til å lita på.

Tarjei Ormson var komen til garden frå Åsland 7 ikring 1618. Han var gift med ei enkje og hadde med ho arv i Ringestoga (2 tn 2 mK), Rovshus (1 tn 2 mK) og S.Felland (4 mK). I 1624 åtte dei og 1 tnK kjøp i Byrte (Midtgarden) og 4 mK pant i Sandåk. Sjølv åtte Tarjei 2 tnK i Åsland, ½ tnK i Skredtveit og 1 tnK i «Flottin» (Floten i Lid?).

Me finn Tarjei fleire gonger i kjeldene. Han var ein av arvingane etter Olav Halvorson Moghus i 1622 og han vart stemna fleire gonger i saka om jordegodset i Åsland og Midjås. I 1629 stemna Tov Sandåk og Steffen S.Felland han på vegner av stesonen avdi han bruka Ringestoga. Tarjei hadde ikkje rett til garden som var arv etter godmora Ingebjørg Felland. Trass i dette så vart han verande her. I 1630åra var han den einaste i Mo sokn som er ført som jordeigande odelsbonde i lensrekneskapane, 8½ tn 2 mK åtte han. På den tida døydde Tarjei og enkja sat nokre år som brukar av garden. Ho heitte Margit Olavsdtr og var truleg frå Tveito i Vinje. Før 1645 flytte ho til versonen på Åse 6 og er nemnd odelseigar fram til 1651 med 3½ tn 1 mK i Ringestoga og 1 tn 2 mK i S.Felland.

 
English translation

The 1615 Matrikkelen [tax roll] tells that the stepchildren of Tarjei Åsland had 2 tn 2 mK and that Tov Sandåk had 4 mK at the farm. They were among the heirs after Ingebjørg S.Felland died so she probably had had Ringestoga also.

The bygningsskattelistene [The building tax lists] from 1617 to 1619 mention Knut at the farm. It is impossible to tell when he was the farmer, these lists are as a rule not completely reliable.

Tarjei Ormson had come to the farm from Åsland 7 about 1618. He was married to a widow and had, with her, inheritance at Ringestoga (2 tn 2 mK), Rovshus (1 tn 2 mK) and S.Felland (4 mK). In 1624 they also had 1 tnK purchased-property at Byrte (Midtgarden) and 4 mK mortgaged property at Sandåk. Tarjei himself had 2 tnK at Åsland, ½ tnK at Skredtveit and 1 tnK at «Flottin» (Floten in Lid?).

We find Tarjei several times in the sources. He was one of the heirs after Olav Halvorson Moghus died in 1622 and he was sued several times in lawsuits about land property in Åsland and Midjås. In 1629 Tov Sandåk and Steffen S.Felland sued him on behalf of his stepson because he used Ringestoga. Tarjei had no right to the farm as it was inheritance after their grandmother Ingebjørg Felland died. In spite of this, he was able to remain here. In the 1630's he was the only one in Mo parish who is listed as landowner by allodial rights in the sheriff's book, 8½ tn 2 mK he had. By the time he died Tarjei and his widow had been for some years users of the farm. Her name was Margit Olavsdtr and she was probably from Tveito in Vinje. Before 1645 she moved with her son-in-law to Åse 6 and is called allodial owner up to 1651 with 3½ tn 1 mK at Ringestoga and 1 tn 2 mK at S.Felland.


 Born:
 a.Orm  Ringestoga 7
 b.Dtr  Gm 1: Gunnar Åse 6
Gm 2: Tarjei Guttormson N.Felland 5
 c.Signe  Gm Sondre Oddson Svalastoga, Grungedal


RINGESTOGA
Gnr. 16
DØLO
(NEDRE RINGESTOGA)
Bnr. 1
Page 260

[Biography of Olav Sondreson and Asgjerd Talleivsdtr]

 
3.      Olav
N. 1740  

Olav Talleivson Dølo 2a (1713-1740) fekk garden etter faren ikring 1738 og gifte seg i 1739 med Asgjerd Talleivsdtr Skafså 12c (1719-1804). Ikkje lenge etter døydde han og skifte vart halde i 1741. Her var 2 kvart tn 5-1/3 notK i garden og 4 setK i Åsland. Med sylv for ikring 30 rd vart arven på 276 rd.

Enkja Asgjerd Talleivsdtr gifte seg i 1745 med Olav Sondreson Haugehåtveit 15.

 
English translation

Olav Talleivson Dølo 2a (1713-1740) received the farm after his father died around 1738 and in 1739 he married Asgjerd Talleivsdtr Skafså 12c (1719-1804). Not long after he [Olav] died and probate was held in 1741. There were 2 quarter tn 5-1/3 notK at the farm and 4 setK at Åsland. Including silver at about 30 rd there was an inheritance of 276 rd.

The widow Asgjerd Talleivsdtr married Olav Sondreson Haugehåtveit 15 in 1745.


 Born:
 a.Olav1740-Sk.1763 Ø.Ringestoga 4


RINGESTOGA
Gnr. 16
ØVRE RINGESTOGA
Bnr. 2
Page 267
[Biography of Kjetil Torsteinson]

 
21.      Kjetil
N. 1878-1881  

Kjetil Torsteinson Slettetveit A3a (1845-) fekk i 1878 kjøpa denne garden frå farbroren for 4800 kroner, men selde alt i 1881 and flytte heim til Slettetveit der han i 1883 utvandra til Fergus Falls. Kjetil hadde eit barn på Urbø 2.

 
English translation

Kjetil Torsteinson Slettetveit A3a (1845-) in 1878 bought this farm from his father's brother for 4800 kroner, but sold all in 1881 and moved back to Slettetveit where he, in 1883, immigrated to Fergus Falls. Kjetil had a child at Urbø 2.



KVARVET
Gnr. 17
Page 274-275

[ Biography of Svein Trondson and Åse Halvorsdtr]
[ Biography of Olav Sondreson and Asgjerd Talleivsdtr]

 
8.      Svein
N. 1729-1745  

Det var ålmugen i Mo som kjøpte kyrkja og kyrkjegodset i 1724. Dei selde i 1728 til Svein Trondson Åse 21 for 120 rd. Svein bruka då Kvarvet til sonen Olav Sveinson Åse 23 tok over. Han og bruka båe gardane i lag.

 
English translation

It was everyone in Mo who bought the church and the church land in 1724. They sold in 1728 to Svein Trondson Åse 21 for 120 rd. Svein used Kvarvet then until his son Olav Sveinson Åse 23 took over. He used both the farms together.


 
14.      Halvor
N. 1801-1804  

Halvor Olavson (1747-1804) kom frå Haugehåtveit 17 og hadde gift seg i 1777 med Guro Olavsdtr Rui 15d (1754-1837). Dei budde på Haugehåtveit til dei kom til Kvarvet i 1798. Halvor gav då føderåd til foreldra sine, men faren Olav Sondreson døydde alt i 1800. Mora budde i 1801 som innerst på garden.

 
English translation

Halvor Olavson (1747-1804) came from Haugehåtveit 17 and married Guro Olavsdtr Rui 15d (1754-1837) in 1777. They lived at Haugehåtveit until they came to Kvarvet in 1798. Then Halvor gave a pension to his parents, but his father Olav Sondreson died in 1800. In 1801, his mother lived as a tenant at the farm.




RUI
Gnr. 18
Page 279

[ Biography of Talleiv Halvorson and Anne Drengssdtr]
[ Biography of Halvor Alvson and Tone Talleivsdtr]

 
4.      Olav
N. 1618-1640  

Det var Vetle Storåsli som åtte garden i 1615 og 1624. Den vart då skriven som 1½ tnK, men skylda i 1647 og seinare var berre 1 tn 2 mK. Då var det Olav Gåskjønn som var gardeigar. Brukarane var berre bruksfolk og lite kjende. Bjørn var gift i 1645. Etter han fylgde Åsuv og Gunnar (1614-). I 1661 var det Talleiv Skafså som åtte garden.

Olav var kyrkjeverje i Mo 1667 til 1669. Talleiv Skafså spurde i 1678 ålmugen i Mo om Olav Pålson som budde på Rui, hadde fått noko av innkomstane til kyrkja medan han var kyrkjeverje. Ålmugen svara at han ikkje hadde noko med pengane den tida han var i Mo sokn. Olav var difor truleg død eller fråflytt.

 
English translation

It was Vetle Storåsli who had the farm in 1615 and 1624. It was at that time written as 1½ tnK, but the assessed land value in 1647 and later was barely 1 tn 2 mK. Then it was Olav Gåskjønn who was farm owner. The farmers were merely farm folks and little known. Bjørn was married in 1645. After him, followed Åsuv and Gunnar (1614-). In 1661 it was Talleiv Skafså who had the farm.

Olav was church warden in Mo from 1667 to 1669. In 1678, Talleiv Skafså asked the common people in Mo whether Olav Pålson, who lived at Rui, had received some of his income while he was the warden for the church. The common people replied that he had not had any money at the time he was in the Mo district. So, Olav was probably dead or had left.




HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
Page 287-291

[ Biography of Sondre Oddson and Signe Tarjeisdtr]
[ Biography of Torbjørn Sondreson and Kristi Tarjeisdtr]
[ Biography of Olav Gunnarson and Guro Torbjørnsdtr]
[ Biography of Sondre Olavson and Gunhild Sveinsdtr]
[ Biography of Olav Sondreson and Asgjerd Talleivsdotter]
[ Biography of Asbjørn Åsmundson and Guro Olavsdotter]
[ Biography of Torstein Steinarson and Margit Asbjørnsdtr]
[ Biography of Torstein Torsteinson and Signe Bjørnsdtr]

 
6.      
 
7.		 Talleiv
N. 1647-1659  
Knut
N. 1647-160  

I 1646 kom det ein dom på Triset-tinget at Mari Jonsdtr måtte vika til Haugehåtveit etter kontracta og skiftebrevet frå 1632. Ho kom då til gards att i 1647 med mannen Talleiv Mikkelson og sonen Knut Knutson Haugehåtveit 4a. Truleg bruka dei halve garden kvar. Det var Sondre Svalastoga (2 tnK) og Laurits Johanson (1 tnK) som åtte Haugehåtveit det året. Knut Knutson åtte jord i Ø.Bergland og dels i Skattør og «Håtveit». Han panta i 1655 bort 1 tnK i garden til Kristi Tarjeisdtr Åse for 147 rd. Dette kom opp på tinget i 1668 då Talleiv hadde flytt til Bjåland att. Han meinte at Knut ikkje kunne selja jorda då mora ikkje hadde gjeve samtykkje. To vitne kunne fortelja at ho hadde gjeve samtykkje. Mari Jonsdtr sjølv var gamal og svak og kunne ikkje koma til tinget i 1668. Same året vart Gunstein Tveiten i Setesdal dømt til å betala 40 rd som Knut Knutson skulda Vetle Storåsli. Talleiv Skafså hadde teke pant i Ø.Bergland for desse pengane.

 
English translation

In 1646 there was a judgment at Triset-tinget [the Triset hearing] that Mari Jonsdtr had to leave Haugehåtveit as a result of her contract and the probate record of 1632. She then came back to the farm in 1647 with her husband Talleiv Mikkelson and her son Knut Knutson Haugehåtveit 4a. They probably used half the farm each. Sondre Svalastoga (2 tnK) and Laurits Johanson (1 tnK) had Haugehåtveit that year. Knut Knutson had land at Ø.Bergland and parts of Skattør and «Håtveit» [Haugehåtveit]. In 1655 he mortgaged off 1 tnK of the farm to Kristi Tarjeisdtr Åse for 147 rd. By the time this came up in court in 1668, Talleiv had moved to Bjåland. He believed that Knut could not sell the land as his mother had not given consent. Two witnesses were able to say that she had given consent. Mari Jonsdtr herself was old and feeble and was not able to come to the court in 1668. It was the same year Gunstein Tveiten of Setesdal decided to pay 40 rd which Knut Knutson owed Vetle Storåsli. Talleiv Skafså had taken a mortgage on Ø.Bergland for this money.


 Born:
 a. Gro   Gm Olav Nikulsson Homme i Lårdal
 b. Birgit   Gm Gunstein Ormson Ø.Bergland 4
 
8.      Torbjørn
N. 1661-1683  

Torbjørn Sondreson Svalastoga (1634-Sk.1708) frå Grungedal kom til garden frå Åse 8 ikring 1661. Kona hans heitte Kristi Tarjeisdtr og ho fekk pant i 1 tnK i Haugehåtveit frå Knut Knutson i 1655 for 147 rd. Dei betala Gunnar Bjåland 20 rd for at Talleiv og Mari skulle få bruka 1 tnK i Bjåland. Vidare betala dei og 20 rd og 2 vårkyr for å koma inn på Haugehåtveit. Utanom denne garden åtte dei og jord i Tortveit, Nedgarden, Onsaker, Åmli og Lien, totalt 2 og 1 kvart tnK. Talleiv Bjåland stemna dei i 1668 for bruken av Haugehåtveit. Det kom til ei semje om at Torbjørn skulle betala 36 rd til for garden, men etter at Mari Bjåland var død, måtte arvingane betala pengane att.

Torbjørn Sondreson hadde sjølv rett til Haugehåtveit. Far hans, Sondre Oddson Svalastoga åtte jord i garden før han. Me har ikkje spora korleis dette var, men bumerket til Torbjørn var heilt likt det til Halvor Haugehåtveit 3.

Torbjørn kjøpte ut Olav Nikulsson i 1674 for 100 rd og vart då eineeigar til heile garden. I 1677 selde han ½ tnK i Hærstad til Rolv Gunleikson Hærstad for 60 rd. Dette må ha vore arv som Gunhild Olavsdtr Haugehåtveit fekk etter Gro Gunleiksdtr Hærstad ved skiftet i 1669. Tre år seinare var han med i ei sak om Fiskemostrand i Vinje saman med Steinar Nylende.

Ikring 1684 flytte Torbjørn til Svalastoga, men vart i 1706 stemna av Nikuls Olavson Homme som ville løysa Haugehåtveit. Det kom då til at Nikuls skulle ha 150 rd for odelsretten. Torbjørn og borna hans fekk ha garden.

 
English translation

Torbjørn Sondreson Svalastoga (1634-Sk.1708) from Grungedal came to the farm from Åse 8 about 1661. His wife's name was Kristi Tarjeisdtr and she got a mortgage on 1 tnK at Haugehåtveit from Knut Knutson in 1655 for 147 rd. They paid Gunnar Bjåland 20 rd so that Talleiv and Mari would get to use 1 tnK at Bjåland. In addition they also paid 20 rd and 2 spring cows in order to get Haugehåtveit. In addition to this farm they also owned land in Tortveit, Nedgarden, Onsaker, Åmli and Lien, totally 2 and 1 quarter tnK. Talleiv Bjåland sued in 1668 for the use of Haugehåtveit. An agreement was reached again that Torbjørn would pay 36 rd for the farm, but after Mari Bjåland was dead, the heirs had to pay the money back.

Torbjørn Sondreson had himself rights to Haugehåtveit. His father, Sondre Oddson Svalastoga owned land at the farm before him. We have not a clue how this was, but a bumerket [signature mark "X" of an illiterate person] of Torbjørn was quite similar to that of Halvor Haugehåtveit 3.

Torbjørn bought out Olav Nikulsson in 1674 for 100 rd and was then the sole owner of the entire farm. In 1677 he sold ½ tnK of Hærstad to Rolv Gunleikson Hærstad for 60 rd. This must have been inheritance that Gunhild Olavsdtr Haugehåtveit got at the estate settlement in 1669 after Gro Gunleiksdtr Hærstad died. Three years later he was involved in a lawsuit concerning Fiskemostrand in Vinje together with Steinar Nylende.

Around 1684 Torbjørn moved to Svalastoga, but was in 1706 sued by Nikuls Olavson Homme who wanted to unencumber Haugehåtveit. It then was decided that Nikuls should have 150 rd for the allodial rights. Torbjørn and his children acquired the farm.


 Born:
 a. Tarjei   Haugehåtveit 9
 b. Guro 1659-1737 Reindal 10
 c. Margit 1659-1740 Gm Tjøstov Kjetilson N.Loftsgarden 6
 d. Torunn   Gm Sigurd Nordgarden i Vinje
 
14.      Sondre
N. 1721-1746  

Borna til Olav Reindal 10 hadde bruka Haugehåtveit borti 15 år då det var skifte etter han i 1720. Det var nesteldste sonen, Sondre Olavson Reindal 10b, som då fekk Haugehåtveit. I 1728 er det skrive skøyte frå medarvingane på 1 og 3 kvart tn 1-1/3 notK i garden for 394 rd.

Kona til Sondre var Gunhild Sveinsdtr Åse 21b (1708-1739?). Dottera Sigrid er den første som er ført i kyrkjeboka for Mo i 1724. Truleg var ho fødd for tidleg etter vigsla eller vorte lege i hel i senga, for dei måtte bøta til kyrkja i 1725.

Jula 1732 var Sondre drukken heime hos verfaren på Åse og måtte bøta 6 rd til dei fattige. Sondre fekk og dom på seg i 1738 for å ha hogge tømmer i skogen til Bjørn Skredtveit. Bøta vart sett til 8 rd.

Det vart halde skifte etter Gunhild i 1738. Dei åtte heile garden, sylv og kopar. Det heile vart over 442 rd etter at gjelda var betala. Gunnar Lofthus og etatsråd Leopoldus hadde storparten av krava og fekk jord i garden for dei.

Sondre gifte seg på nytt med Targjerd Halvorsdtr. I 1754 selde dei 9 setK i garden til sonen Olav for 229 rd. Sjølve flytte dei til Skålen 6 der det vart halde skifte etter Sondre i 1758.

 
English translation

The children of Olav Reindal 10 had used Haugehåtveit about 15 years by the time that there was probate after he died in 1720. It was the second oldest son, Sondre Olavson Reindal 10b, who then got Haugehåtveit. In 1728 there is a written property deed from the joint heirs for 1 and 3 quarter tn 1-1/3 notK on the farm for 394 rd.

The wife of Sondre was Gunhild Sveinsdtr Åse 21b (1708-1739?). Their daughter Sigrid is the first who is listed in the church book for Mo in 1724. Probably she gave birth prematurely after the wedding or became deathly ill, for she paid the church in 1725.

In July 1732 Sondre was intoxicated at the home of his father-in-law at Åse and he had to pay 6 rd to the poor. Sondre also received a sentence on himself in 1738 because he had cleared timber in the woods of Bjørn Skredtveit. His fine was set at 8 rd.

Probate was held after Gunhild died in 1738. She owned the entire farm, silver and copper. All of it was worth over 442 rd after the debt was paid. Gunnar Lofthus and Councillor of State Leopoldus had the majority of the claim and received land on the farm for it.

Sondre married second Targjerd Halvorsdtr. In 1754 he sold 9 setK at the farm to his son Olav for 229 rd. They themselves moved to Skålen 6 where probate was held after Sondre died in 1758.


 Born:
 a. Sigrid 1724 Død før 1738
 b. Olav 1725-1800 Haugehåtveit 15
 c. Sigrid 1728-1804 Gm Torjus T.Skålen u.Haugehåtveit 7
 d. Guro 1730 Gm Halvor Knutson N.Midjås H10
 e. Margit 1734 Gm Steffen Halvorson Kile
 f. Kari 1738†  
 g. Åse 1739†  
 
15.      Olav
N. 1750-1755  
N. 1764-1786 

Olav Sondreson Haugehåtveit 14b (1725-1800) gifte seg i 1747 med enkja Asgjerd Talleivsdtr Dølo 3 (1719-1804) frå Skafså 12c og fekk garden frå far sin ikkje lenge etter. Olav fekk og skøyte på 9 setK in 1754 for 229 rd frå faren. Fire år seinare løyste han ut Løvenschiod og andre eigarar for 767 rd, men selde same dagen heile garden til Engelbret Ressen for 1678 rd.

Det vart mykje handling med garden i tida frametter. Olav fekk garden att frå Ressen for 1750 rd i 1763. To år seinare bytte han bort 2 setK i Skålen til verbroren Torjus Tarjeison mot Austbø. Den 1. oktober 1766 brann garden ned til grunnen. Olav vart innvilga skattefridom for det året. Truleg var dette noko av grunnen til dei økonomiske vanskane som han synest ha hatt. I 1777 vart det halde eksekusjonsforretning der Knut Bjørnson Floten i Nesland fekk garden for 910 rd i gjeld. Ni år seinare budde Knut på Skredtveit og Olav Sondreson fekk garden att ennå ein gong for 910 rd. I 1788 selde han så til sønene Halvor og Talleiv. Det var ikkje slutt med det, for i 1794 makeskifta Olav garden til Steinar Torsteinson mot Lien i Flatdal. Denne selde han året etter for 980 rd og flytte til sonen på Kvarvet 14 der han døydde i 1800.

 
English translation

Olav Sondreson Haugehåtveit 14b (1725-1800) married in 1747 [1745? see Skafså 12c] the widow Asgjerd Talleivsdtr Dølo 3 (1719-1804) from Skafså 12c and obtained the farm from his father not long after. Olav also received a property deed for 9 setK in 1754 for 229 rd from his father. Four years later he bought out Løvenschiod and other properties for 767 rd, but he sold the same day all of the farms to Engelbret Ressen for 1678 rd.

There was much activity centered around the farm in the years following. Olav obtained the farm back from Ressen for 1750 rd in 1763. Two years later he traded off 2 setK in Skålen to his brother-in-law Torjus Tarjeison for Austbø. On October 1, 1766, the house burned down to the ground. Olav was given tax relief for the year. Probably this was some of the reason for the financial difficulties that he is believed to have had. In 1777 there was held a bankruptcy proceeding at which Knut Bjørnson Floten in Nesland obtained the farm for 910 rd in indebtedness. Nine years later Knut lived at Skredtveit and Olav Sondreson got the farm back one more time for 910 rd. Then in 1788 he sold to his sons Halvor and Talleiv. It was not finished at that, for in 1794 Olav traded the farm to Steinar Torsteinson in exchange for Lien in Flatdal. This he sold years after for 980 rd and moved with his son [Halvor] to Kvarvet 14 where he died in 1800.


 Born:
 a. Tov 1745-1781 Døydde ugift på Haugehåtveit
 b. Halvor 1747-1804 Haugehåtveit 17
 c. Gro 1749 Gm 1779 Levard O.Skålen u.Haugehåtveit 10
 d. Gunhild 1749  
 e. Åse 1751-1772 Døydde ugift på Haugehåtveit
 f. Talleiv 1754 Høymyr H5
 g. Birgit 1757 ?Gm 1800 Knut Lajeson Kile, Moland
 h. Guro 1759-1826 Gm 1780 Asbjørn Åsmundson Fjellet H1
 i. Margit 1761-1776 Døydde ugift på Haugehåtveit
 
18.      Steinar
N. 1794-1802  

Steinar Torsteinson Berge (1752-1802) frå Åmotsdal fekk garden i 1794 ved makeskifte mot Lien i Flatdal. Kona hans heitte Såve Jonsdtr Trae (1751-1835) frå Åmotsdal og dei hadde ein son som var soldat i 1801. Steinar måtte bøta 5 rd i 1799 avdi han ikkje møtte til ei odelssak på Espeli i Flatdal.

 
English translation

Steinar Torsteinson Berge (1752-1802) from Åmotsdal obtained the farm in 1794 by a trade of real estate in exchange for Lien in Flatdal. His wife was named Såve Jonsdtr Trae (1751-1835) from Åmotsdal and they had a son who was a soldier in 1801. Steinar paid 5 rd in 1799 because he did not appear for a property lawsuit at Espeli i Flatdal.


 Born:
 a. Torstein 1777-1860 Haugehåtveit 19
 
19.      Torstein
N. 1802-1832

Torstein Steinarson Haugehåtveit 18a (1777-1860) fekk skøyte på garden frå mor si i 1802 for 300 rd og føderåd. I 1806 gifte han seg med Tjodvor Bjørnsdtr Skredtveit 16a (1786-1808) som det vart halde skifte etter in 1808. Garden hadde stoge med skorstein og to fag vindauge, loft med underbur på stolpar, bur på stolpar, høyløe med låve og kornrom, fehus, sauehus, hestestall, tørkehus, smie utan reidskapar og kvernhus og utan reidskapar. Til garden høyrde fem husmannsplassar og fire støylar. Verdet var 1400 rd, men med store kreditorar vart det berre 192 rd att.

Andre gongen gifte Torstein seg i 1810 med Kari Egilsdtr Breiland (c1781-1853) frå Lårdal og fekk året etter skøyte frå kreditorane for 1400 rd. I 1821 fekk Torstein eit barn med kona Margit Asbjørnsdtr Fjellet H1d. Utetter 1820 åra synest det å ha gått dårleg, panteforretning i 1830 enda med at dei same året selde garden for 1000 spd. Truleg dreiv dei som bruksfolk ei tid, dei vert nemnde i 1832 då lausøyre og krøter vart pantsett til Talleiv Olavson Åse for 200 spd. Sjølve kom dei etter kvart til Husdalen H2 som husfolk.

 
English translation

Torstein Steinarson Haugehåtveit 18a (1777-1860) obtained a property deed to the farm from his mother in 1802 for 300 rd and rights to rental income. In 1806 he married Tjodvor Bjørnsdtr Skredtveit 16a (1786-1808) for whom probate was held in 1808. The farm had a cottage with a fireplace and two bay windows, a loft with storage under on poles, a storehouse on poles, a hay barn with loft and corn room, cow shed, sheep shed, horse stable, a drying house for grain, a blacksmith shop without tools and mill house without tools. To the farm's right five husmannplassar [cotter's farms] and four summer pastures. The value was 1400 rd, but with large creditors [large debts] there was only 192 rd left.

Torstein married a second time in 1810 to Kari Egilsdtr Breiland (c1781-1853) from Lårdal [see Midtbøen 14 in Kviteseid] and obtained a year later a property deed from the creditors for 1400 rd. In 1821 Torstein had a child with wife Margit Asbjørnsdtr Fjellet H1d. Around the year 1820 he is believed to have gotten ill, obtained a mortgage in 1830 and they sold the farm in the same year for 1000 spd. Probably they worked as bruksfolk [farm people] for a time, they were mentioned in 1832 when the personal property and cattle were mortgaged to Talleiv Olavson Åse for 200 spd. They [Torstein and Margit] themselves came after three months to Husdalen H2 as husfolk [cotters].


 Born:
 1.a.Steinar1807-1813  


HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
SKÅLEN
(UTARSKÅLEN)
Bnr. 1
Page 293

[Biography of Sondre Olavson and Gunhild Sveinsdtr]

 
6.      Sondre
N. 1758  

Sondre Olavson Haugehåtveit 14 selde garden til sonen i 1754. Då var han gift nadre[sic] gongen og flytte til Skålen der han døydde i 1758. Den nye kona var Targjerd Halvorsdtr og var truleg frå Dalen under Underdal H2a (1726-). Skiftet etter Sondre i 1758 syner at han hadde halde att Skålen då han selde garden. Sonen Olav Haugehåtveit 15 hadde kjøpt Skålen av faren før han døydde for 60 rd.

 
English translation

Sondre Olavson Haugehåtveit 14 sold the farm to his son in 1754. Then he remarried and moved to Skålen where he died in 1758. His new wife was Targjerd Halvorsdtr and she was probably from Dalen under Underdal H2a (1726-). The probate after Sondre died in 1758 indicates that he had held back Skålen when he sold the farm. His son Olav Haugehåtveit 15 had purchased Skålen from his father before he died for 60 rd.


 Born:
 2.h.Olav1754-1826 Lien under Midtgarden Klauvreid HB1


HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
HØYMYR
Husfolk
Page 303

[ Biography of Asbjørn Åsmundson and Guro Olavsdtr]
[ Biography of Torstein Steinarson and Margit Asbjørnsdtr]

 
H9.      N. 1804  

Asbjørn Åsmundson og kona Guro Olavsdtr Fjellet H1.

Eit skifte på Haugehåtveit 1808 fortel at det var to husmannsplassar Høymyr på garden. Den eine vart kalla Nye-Høymyr, men det er uråd å skilja desse frå kvarandre.

 
English translation

Asbjørn Åsmundson and wife Guro Olavsdtr Fjellet H1.

An 1808 probate of Haugehåtveit 1808 tells that there were two husmannsplassar [cotter's farms] called Høymyr on the farm. One was called Nye-Høymyr [New Høymyr], but it is impossible to distinguish these from each other.


 
H11.      N. 1814-1815  

Jon Jonson og kona Margit Asbjørnsdtr Åsmundsdalen H2 var husfolk.

 
English translation

Jon Jonson and wife Margit Asbjørnsdtr Åsmundsdalen H2 were husfolk [cotters].


 


HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
LIO
Husfolk
Page 307

[ Biography of Asbjørn Åsmundson and Guro Olavsdtr]

 
H2.      N. 1791-1801  

Asbjørn Åsmundson og kona Guro Olavsdtr fekk i 1791 festesetel på Ytre Lio under Haugehåtveit mot ei årleg leige på 2 rd. Seinare flytte dei til Fjellet H1.

 
English translation

Asbjørn Åsmundson and wife Guro Olavsdtr received in 1791 a rental contract on Ytre Lio under Haugehåtveit for an annual lease of 2 rd. Later they moved to Fjellet H1.


 


HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
FJELLET
Husfolk
Page 310

[ Biography of Asbjørn Åsmundson and Guro Olavsdtr]
[ Biography of Torstein Steinarson and Margit Asbjørnsdtr]

 
H1.      N. 1819-1830  

Asbjørn Åsmundson (1752-1830) gifte seg i 1780 med Guro Olavsdtr Haugehåtveit 15h (1759-1826) og kom til Lio H2 og Høymyr H9 som husfolk. Ein gong mellom 1810 og 1820 fekk dei fjellet og var husfolk her til dei døydde.

 
English translation

Asbjørn Åsmundson (1752-1830) married in 1780 Guro Olavsdtr Haugehåtveit 15h (1759-1826) and came to Lio H2 and Høymyr H9 as husfolk [cotters]. Sometime between 1810 and 1820 they acquired Fjellet and were husfolk here until they died.


 Born:
 a.Olav 1780† Død før 1914
 b.Margit 1781-1786  
 c.?Åse ca.1784-1833 Gm 1822 Åsmund Leiuvson Fjellet H3
 d. Margit 1786-1858 Gm 1814 Jon Jonson Åsmunddalen
 e.Tov 1788-1860 Kvarvet 17/Fjellet H2
 f.Åsmund 1791-1845 Høymyr H12
 g.Olav 1794-1872 Skålen 16
 h.Birgit 1796-1869 Gm Klemmet Person Skogen H3
 i.Asgjerd 1800-1876 Gm 1829 Ånund Tormodson Skogen H1
 j.Olav 1804-1872 Fjellet


HAUGEHÅTVEIT
Gnr. 19
HUSDALEN
Husfolk
Page 310

[ Biography of Torstein Steinarson and Margit Asbjørnsdtr]

 
H2.      N. 1842-1860  

Etter at Torstein Steinarson Haugehåtveit 19 (1777-1860) måtte selja garden, kom han hit som husmann saman med andre kona, ho Kari Egilsdtr (ca.1781-1853), som kom frå Breiland i Lårdal. Ho døydde som husmannskone medan Torstein vart kalla fattig då han døydde.

 
English translation

After Torstein Steinarson Haugehåtveit 19 (1777-1860) had to sell the farm, he came here as husmann [cotter] together with another wife, Kari Egilsdtr (ca.1781-1853), who came from Breiland in Lårdal [see Midtbøen 14 in Kviteseid]. She died as a husmann's wife while Torstein was called poor by the time he died.


 Born:
 2.b.Egil 1810 Flytte til Vinje 1839
 c.Gunlaug 1813 Husdalen H3. Gm 1842 Neri Knutson Lio H6
 d.Tjodvor 1816 Flytte til vinje 1847
 e.Steinar 1821-1880 Søgard Håtveit 4
 f.Eivind 1824-1884 Skålen 17
 g.Hege 1829  


SKREDTVEIT
Gnr. 20
Page 312-316

[ Biography of Tarjei Ormson and Margit Olavsdtr]
[ Biography of Svein Mikkelson and Asgjerd Alvsdtr]
[ Biography of Trond Sondreson and Gunhild Sveinsdtr]
[ Biography of Svein Trondson and Åse Halvorsdtr]

 
4.      Olav
N. 1609-1640  

Skredtveit var det Tarjei Åsland som åtte i 1615. Dreng Åsland med broren hadde den som odel i 1624, Tallak Væting med medarvingar i Fyresdal hadde og 1 tnK som odel.

 
English translation

It was Tarjei Åsland who had Skredtveit in 1615. Dreng Åsland with his brother had it as allodial property in 1624, Tallak Væting with coheirs in Fyresdal also had 1 tnK as allodial property.


 
6.      Svein
N. 1641-1667  

Først i 1641 finn me ein mann me kjenner på garden. Namnet var Svein Mikkelson (1616-Sk.1669) og han var frå Nordlien i Vinje. Han var son til Mikkel Sveinson Lien og bruka Paradis i Vinje samstundes med Skredtveit. Kanskje budde Mikkel og på Skredtveit ei tid? Ein Mikkel Skredtveit var lagrettemann i 1627. Skifte etter Mikkel Sveinson Nordlien vart halde i 1664. Jordeiga var 2½ tnK i Nordlien og 1 tnK i Skredtveit. Jord i Homme i Treungen og Steinstad i Setesdalen var seld.

Frå ei sak frå 1665 ser me at Svein Skredtveit hadde ei syster, Gunhild Sveinsdtr, som var gift med Såvi og hadde ei dotter, Sigrid Såvisdtr, gift med Kjetil Talleivson Kolkjøn. Sigrid arva Skredtveit etter morfaren og Svein fekk Nordlien.

Svein Mikkelson fekk hand om arven i Skredtveit og. Han selde arven til kona, ½ tnK i Hærstad i Fyresdal, til Rolv Gunleikson for 60 rd. Desse pengane fekk Kjetil Kolkjøn som då budde på Tveiten for sin arv i Skredtveit. Kjetil fekk og ein hest av enkja Asgjerd i 1668.

Svein var gift med Asgjerd Alvsdtr N.Tveiten 1c i Skafså og arva Paradis med henne. Dei fekk og jord i N.Tveiten 4 som dei bruka nokre år. I 1652 var det ein Talleiv Tveiten i Skafså som stemna (Auvor?) Lunderhall om eit skifte på Tveit i Skafså og Rygnestad i Setesdalen. Talleiv Tveit var husvill då Svein Skredtveit hadde sagt han frå garden.

Svein var kyrkjeverje i Mo så tidleg som i 1639.

Matrikkelen 1647 syner at Svein Skredtveit og Gunnar Åse åtte halve garden kvar. Gunnar hadde sin del frå verfaren Tarjei Ringestoga.

Det var usemje om arven etter Svein og Asgjerd. Denne kom for retten i 1686. Det vart sagt at Svein hadde kjøpt garden av arvingane etter Gunnar Åse og Gunleik Bakken i Flatdal. Han hadde ikkje odelsrett, men det hadde truleg Asgjerd. Skifte etter far hans syner noko anna, det kan vera at det berre var pantegods han sat med. Svein hadde sjølv kjøpt bygselsretten til garden i 1650. Svein fekk i 1667 Tovsland i Grungedal av Paul Druchen mot S.Lauvvik. Skifte etter han vart halde i 1669. Dei åtte då 2½ tnK i Lien, 2 tnK i Tovsland, 1½ mK i Mosli, 2 tnK i Skredtveit og 1 tn 1 mK i Paradis.

 
English translation

Early in 1641 we find a man we recognize at the farm. His name was Svein Mikkelson (1616-Sk.1669) and he was from Nordlien in Vinje. He was a son of Mikkel Sveinson Lien and farmed Paradis in Vinje simultaneously with Skredtveit. Perhaps Mikkel lived also at Skredtveit for a time? A Mikkel Skredtveit was a lagrettemann [juror] in 1627. Probate after Mikkel Sveinson Nordlien died was held in 1664. His land ownership was 2½ tnK in Nordlien and 1 tnK in Skredtveit. Land in Homme in Treungen and Steinstad in Setesdalen was sold.

From a lawsuit from 1665 we see that Svein Skredtveit had a sister, Gunhild Sveinsdtr, who was married to Såvi and had a daughter, Sigrid Såvisdtr, married to Kjetil Talleivson Kolkjøn. Sigrid inherited Skredtveit after her father's mother died and Svein got Nordlien.

Svein Mikkelson got some of the inheritance at Skredtveit also. He sold the inheritance of his wife, ½ tnK in Hærstad in Fyresdal, to Rolv Gunleikson for 60 rd. Kjetil Kolkjøn got this money, as then he lived at Tveiten (in exchange) for his own inheritance of Skredtveit. Kjetil also got a horse from the widow Asgjerd in 1668.

Svein was married to Asgjerd Alvsdtr N.Tveiten 1c in Skafså and inherited Paradis with her. They also got land in N.Tveiten 4 which they used for some years. In 1652 it was a Talleiv Tveiten of Skafså who sued (Auvor?) Lunderhall about a probate at Tveit in Skafså and Rygnestad in Setesdalen. Talleiv Tveit was homeless when Svein Skredtveit had ordered him from the farm.

Svein was a church warden in Mo as early as 1639.

The 1647 matrikkelen [tax rolls] show that Svein Skredtveit and Gunnar Åse had half the farm each. Gunnar got his own part from his father-in-law Tarjei Ringestoga.

There was a disagreement about the inheritance after Svein and Asgjerd died. This came from the rights in 1686. It was said that Svein had purchased the farm from their heirs after Gunnar Åse and Gunleik Bakken died in Flatdal. He had no allodial rights, but probably Asgjerd had. Probate after his father died indicates something else, it may be that it was only mortgaged property he was left with. Svein had himself purchased lease rights to the farm in 1650. In 1667, Svein got Tovsland in Grungedal from Paul Druchen in return for S.Lauvvik. After he died, probate was held in 1669. They owned then 2½ tnK in Lien, 2 tnK in Tovsland, 1½ mK in Mosli, 2 tnK in Skredtveit and 1 tn 1 mK in Paradis.


 Born:
 a.Bjørn 1642 Nordlien i Vinje
 b.Alv 1648 Død før 1669
 c.Sigrid           -1676 Gm Bjug Pålson Snarteland i Fyresdal
 d. Gunhild   Gm Trond Sondreson Skredtveit 7
 e.Guri   Gm Tarjei Knutson Tovsland i Vinje
 
7.      Trond
N. 1673-1692  
     1695-1707  

Det var Trond Sondreson Svalastoga (ca.1645-Sk.1709) frå Vinje som kom til å bruka Skredtveit etter Svein. Han var gift med Gunhild Sveinsdtr Skredtveit 6d og arva garden med henne. Ved første skifte fekk dei 1 tnK i garden og ½ tn 2 notK i Paradis. Bjug Snarteland klaga på skiftet i 1686 og det vart omgjort såleis at Trond fekk heile Skredtveit mot å betala Bjug 70 rd. Trond hadde fødd vermora Asgjerd til ho døydde. Vidare hadde han betala 260 rd i gjeld etter Svein.

Saka i 1686 syner at Trond Sondreson hadde odel i Skredtveit. Han var etterkomar etter Olav Halvorson Moghus i Fyresdal som kjøpte 2 markebol i garden av Halvor Torjusson. Brevet får ikkje nokon dato i referatet, men er nok frå ikring 1600.

Trond var kyrkjeverje i Mo 1676 til 1678. Han kjøpte i 1676 ein fjerdedel av garden frå Åvold Ringestoga og syskena hans, dei var borna til Gunnar Åse.

Det vart halde skifte etter Gunhild Sveinsdtr i 1693. Jordegodset var 2 tnK i Skredtveit, 2 tn 1 mK i Edland med Gjesløs, ½ tnK i Tveiten i Grungedal, ½ tnK i Everland i Grungedal og 1 tnK i Rui i Grungedal. Her var fleire hundre rd i uteståande krav, sylv for over 70 rd, reiskapar og koparkjelar. Heile 900 rd vart det utanom jordegodset og mest ikkje gjeld. Eit særs rikt bu.

Sonen Odd Trondson gifte seg til Åse og me finn frå 1691 at faren Trond Skredtveit bruka Åse 16 nokre år. Truleg hadde han jord på båe gardane samstundes. Trond Åse kom i 1684 opp i ei ulykkeleg hending som er skildra under Åse. Han kom til å drepa ein soldat ved namn Siver Knutson. Trond vart frikjend, men måtte bøta 40 lodd sylv til far til den døde. Me finn han etter det på Skredtveit att. Skifte etter Trond vart halde i 1709. Eiga var heile Skredtveit, 1 tnK i Everland, Strømstøyl under Tveit i Grungedal og 5 kvart tnK i Tveit. Verdet var over 1084 rd og Trond var mest gjeldfri.

 
English translation

It was Trond Sondreson Svalastoga (ca.1645-Sk.1709) from Vinje who got to use Skredtveit after Svein died. He was married to Gunhild Sveinsdtr Skredtveit 6d and inherited the farm with her. By means of the first probate they received 1 tnK in the farm and ½ tn 2 notK in Paradis. Bjug Snarteland complained at the probate in 1686 and it was resolved in this manner that Trond got all of Skredtveit in return for paying Bjug 70 rd. Trond had supported his mother-in-law Asgjerd until she died. In addition, he had paid 260 rd in debt after Svein died.

The lawsuit in 1686 shows that Trond Sondreson had allodial property in Skredtveit. He was a descendent of Olav Halvorson Moghus in Fyresdal who bought 2 markebol of the farm of Halvor Torjusson. The document does not have any date of the report, but is probably from around 1600.

Trond was the church guardian in Mo 1676 to 1678. He bought in 1676 one-fourth of the farm from Åvold Ringestoga and his siblings, they were children of Gunnar Åse.

There was a probate held after Gunhild Sveinsdtr died in 1693. The property was 2 tnK in Skredtveit, 2 tn 1 mK in Edland with Gjesløs, 1/2 tnK in Tveiten in Grungedal, 1/2 tnK in Everland in Grungedal and 1 tnK in Rui in Grundedal. There were several hundred rd in outstanding claims, silver for over 70 rd, equipment and copper kettles. All 900 rd was in addition to the land property and there was almost no debt. An especially wealthy estate.

His son Odd Trondson married Åse and we find from 1691 that his father Trond Skredtveit used Åse 16 some years. He probably had land at both the farms simultaneously. Trond Åse experienced in 1684 [sic, probably 1694] an unfortunate event which is described under Åse. He happened to kill a soldier by name Siver Knutson. Trond was acquitted, but had to pay 40 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver to father of the dead one. We find him after that back at Skredtveit . Probate after Trond died was held in 1709. The ownership was all of Skredtveit, 1 tnK in Everland, Strømstøyl under Tveit in Grungedal and 5 quarter tnK in Tveit. The value was over 1084 rd and Trond was almost debt-free.


 Born:
 a.Odd        -Sk.1704 Åse 19
 b.Svein 1669-Sk.1750 Skredtveit 8
 c.Sondre 1684 Skredtveit 9
 d.Sigrid 1682 Død før 1709
 e.Gro 1683-1741 Gm Tarjei Gunnarson Døli 13
 f.Asgjerd 1686 Død før 1709
 g.Signe 1688 Gm Knut Ormson Sandåk, Vinje
 
8.      Svein
N. 1693-1694  

Svein Trondson Skredtveit 7b (1669-Sk.1750) fekk bruka garden ei tid medan faren sat på Åse. Svein og broren Odd makeskifta i 1698 med far sin så at han fekk det dei åtte i Skredtveit og Tveiten i Grungedal mot 2 tn 1 mK i N.Edland med Gjeslaus. Dette selde dei same året til Olav Jonson Nedregarden Haukeli for 202 rd. I 1701 var Svein med faren å setja opp kontrakt med Johan Arnolt om tømmeret på garden, men ikkje lenge etter flytte Svein og kona Åse Halvorsdtr til Åse 21.

 
English translation

Svein Trondson Skredtveit 7b (1669-Sk.1750) got to use the farm for a time while his father stayed at Åse. Svein and his brother Odd exchanged land in 1698 with their father so that he got what they had at Skredtveit and Tveiten in Grungedal for 2 tn 1 mK at N.Edland in Gjeslaus. This they sold the same year to Olav Jonson Nedregarden Haukeli for 202 rd. In 1701 Svein came with his father to write a contract with Johan Arnolt about the timber at the farm, but not long after Svein and his wife Åse Halvorsdtr moved to Åse 21.


 


SØNDRE MIDJÅS
Gnr. 23
Pages 368-369

[ Biography of Torstein Torsteinson and Signe Bjørnsdtr]

 
30.      Torstein
N. 1865-1869  

Ved folketeljinga 1865 finn me Torstein Torsteinson og kona Signe Bjørnsdtr Slettetveit A3.

 
English translation

In the national census of 1865 we find Torstein Torsteinson and wife Signe Bjørnsdtr Slettetveit A3.




SØNDRE MIDJÅS
Gnr. 23
ØYUVSÅSEN
Husfolk
Page 372

[ Biography of Bjorn Torsteinson and Sigrid Ånundsdtr]

 
H9.       N. 1875  

Skomaker Bjørn Torsteinson og kona Sigrid Ånundsdtr Slettetveit A4 var husfolk.

 
English translation

Shoemaker Bjørn Torsteinson and wife Sigrid Ånundsdtr Slettetveit A4 were husfolk [cotters].




NORDRE MIDJÅS
Gnr. 24
Page 377

[ Biography of Dreng Ormson and Signe]
[ Biography of Såvi MIDJÅS]
[ Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]

 
      

Dreng Ormson Åsland 2 fekk i 1526 sett opp eit brev om odelsgodset sitt avdi alle papira hans var brende. Det vart då vitna at far hans, Orm Kjetilson, hadde fått 8 markebol i Midjås og 4 markebol i Rykkeli frå Vetle Bjørguvson mot 10 markebol i Akre i Lårdal. Dreng Ormson makeskifta N.Midjås i 1544 til Tarjei «Agir» mot 3 markebol i Jordet på Åsland og fiskevatnet Optevatn.

 
English translation

In 1526 [sic 1536? see Åsland 2], Dreng Ormson Åsland 2 received a title drawn up on his allodial property because all his documents were burned. That was when he testified that his father, Orm Kjetilson, had received 8 markebol of Midjås and 4 markebol of Rykkeli from Vetle Bjørguvson in exchange for 10 markebol of Akre in Lårdal. Dreng Ormson traded N.Midjås in 1544 to Tarjei «Agir» for 3 markebol of Jordet at Åsland and the fishing lake Optevatn.


 
1.      Gunnuv  

Saka om N.Midjås var ikkje så enkel som dette skiftet ville ha det til. Borna til Gunnuv vart i 1591 stemna av Ånund Homme i Valle for retten til garden. Utfallet av saka er ukjent, men passa nok ikkje Ånund Homme.

 
English translation

The lawsuit of N.Midjås was not as simple as this probate suggested. The children of Gunnuv were sued in 1591 by Ånund Homme of Valle for the rights to the farm. The outcome of the lawsuit is unknown, but probably did not suit Ånund Homme.


 
5.      Gunnar
N. 1615  

Ved skrivinga av odelsjordeboka 1615 var det ein Gunnar Midjås som åtte 1 tn 1 mK i Dalen i Tokkedalen. Dette var Gunnar Olavson som seinare budde på Underdal 6 og S. Felland 8.

 
English translation

Through writings from the 1615 allodial land book there was a Gunnar Midjås who had 1 tn 1 mK at Dalen in Tokkedalen. This was Gunnar Olavson who later lived at Underdal 6 and S. Felland 8.


 
6.      Såvi
N. 1618-1640  

I 1617 makeskifte Olvar Lauvvik og sonen Roald Bergland bort N.Midjås med støylane og øydegardane Tveiten, Lille Tveiten, Haugestøyl, Rugdeli og øyde Rykkeli til Såvi Midjås mot 7 markebol i Hægeland, Vrådal. Såvi hadde tidlegare butt på Underdal 4 og hadde nok bytt gard med Gunnar. Det var og ein Såvi Tveiten 3 som åtte ½ tnK i Reindal i 1615.

Farsnamnet til Såvi er ikkje nemnt i kjeldene, men arv i Hægeland og namnebruk skapar lite tvil om at han var son til Luttan Knutson som er omtala under Underdal 1. Kor Luttan budde er ukjent.

Etter makeskiftet i 1617 åtte Såvi og arvingane hans heile garden som odel. Han var kyrkjeverje i tida 1624 til 1626 men vert borte frå kjeldene i 1640, og i matrikkelen 1647 er det arvingane som åtte garden. Truleg var det kona som var død, for det ser ut til at Såvi bruka Lofthus under Bakken 1 nokre år etter den tida. Skifte etter han vart halde så seint som i 1686. Odelen var då Midjås med Tveiten 2 tn 2mK og Reini 7½ kvart tnK.

 
English translation

In 1617 Olvar Lauvvik and his son Roald Bergland traded away N.Midjås with the meadows and the deserted farms Tveiten, Lille Tveiten, Haugestøyl, Rugdeli and deserted Rykkeli to Såvi Midjås in return for 7 markebol at Hægeland, Vrådal. Såvi had earlier lived at Underdal 4 and had probably traded a farm with Gunnar. There was also a Såvi Tveiten 3 who had ½ tnK at Reindal in 1615.

The name of Såvi's father is not mentioned in those sources, but inheritance of Hægeland and farm name create little doubt that he was a son of Luttan Knutson who is mentioned under Underdal 1. Where Luttan lived is not known.

After the trade in 1617 Såvi and his heirs had the entire farm as allodial property. He was a church warden in the period 1624 to 1626 but was missing from the sources in 1640, and in the 1647 matrikkelen [tax roll] it is the heirs who had the farm. His wife was probably dead, for it seems that Såvi used Lofthus under Bakken 1 some years after that time. Probate was held after he died as late as 1686. The allodial property by that time was Midjås including Tveiten 2 tn 2 mK and Reini 7½ quarter tnK.


 Born:
 a. Svein 1614-Sk.1686 N.Midjås 7
 b. Luttan 1614-Sk.1686 Reini 1
 c. Knut 1619 Tveiten 4
 d. Guri   Gm 1: Bjørn Kjetilson Bilstad 5
Gm 2: Gunnar Olavson S.Felland 8
 


NORDRE MIDJÅS
Gnr. 24
TVEITEN
Page 382

[ Biography of Såvi MIDJÅS]

 
3.      Såvi
N. 1615  

Matrikkelen 1615 nemner Såvi Tveiten. Han åtte ½ tnK i Reindal og høver godt som den mannen som fekk heile Midjås ved makeskifte i 1617. Såvi vart med det brukar av Midjås 6, truleg med Tveiten. Før det budde han på Underdal 4.

 
English translation

The 1615 matrikkelen [tax roll] names Såvi Tveiten. He had ½ tnK in Reindal and fits as the man who got all of Midjås by a trade of real estate in 1617. Because of that Såvi became the farmer of Midjås 6, (and) probably also Tveiten. Before that he lived at Underdal 4.




NORDRE MIDJÅS
Gnr. 24
DALEN/ÅSMUNDSDALEN
Husfolk
Page 391

[ Biography of Torstein Steinarson and Margit Asbjørnsdtr]

 
H2.      N. 1826-1845  

Jon Jonson (ca. 1785-1845) gifte seg i 1814 med Margit Asbjørnsdtr (1786-1858) frå Fjellet H1d, og dei kom første tida til Høymyr H11 som husfolk. Ei tid budde dei og på Uppkomdalen. I 1821 fekk Margit ein son med Torstein Steinarson Haugehåtveit 19 medan dei budde på Fjellet, men seinare vart dei husfolk på Dalen. Jon døydde her, men på omgangslegd. Margit døydde på Listog.

 
English translation

Jon Jonson (ca. 1785-1845) married in 1814 to Margit Asbjørnsdtr (1786-1858) from Fjellet H1d, and they came the first time to Høymyr H11 as husfolk [cotters]. For a time they also lived at Uppkomdalen. In 1821 Margit had a son with Torstein Steinarson Haugehåtveit 19 while they lived in Fjellet, but later they were husfolk in Dalen. Jon died here, but on welfare. Margit died at Listog.


 Born:
 1.a.Jon1814†  
 b.Jon1815 Runningen H8
 c.Olav1817 ?Søstog Felland 19
 e.Guro1826 Dalen H3
 f.Margit1829 Utvandra til Amerika 1859
 g.Hans1831 Juvland H4
 2.d.Torstein 1821Slettetveit A3
 


REINDAL
Gnr. 28
Page 420

[ Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]
[ Biography of Olav Gunnarson and Guro Torbjørnsdtr]
[ Biography of Sondre Olavson and Gunhild Sveinsdtr]

 
9.       Guri
N. 1677-1683  

Guri Såvisdtr S.Felland 8 vart brukar nokre år. Det vart halde skifte etter henne i 1686, men det er omtala under S.Felland

 
English translation

Guri Såvisdtr S. Felland 8 was a tenant farmer for some years. There was a probate held in 1686, after she died, but that is discussed under S.Felland.


 
10.       Olav
N. 1685-1719  

Det kom nok ein Olav til Reindal etter Guri, det var sonen Olav Gunnarson S.Felland 8i. I 1688 var det Olav V.Lofthus 8 som åtte mest heile garden, 11 setK. Etter den tid åtte Olav Gunnarson Reindal sjølv dette til sin død. Han bruka truleg båe gardane eit par år. Olav Gunnarson kjøpte arv i Reindal frå broren Såvi og systera Torunn i 1686 for 40 rd. I eit bryllaup på Reindal i 1704 var det harde tak. To slagsmål kom for retten på tinget. Truleg var det den eldste dottera, Tore, som gifte seg då.

Olav var gift med Guro Torbjørnsdtr Haugehåtveit 8b (1659-1737) og det vart halde skifte etter han i 1720. Odelen var 5½ mK i Reindal, 3½ mK i Underdal og 2 tnK i Reini. Det var eit særs solid bu verdsett til over 1805 rd.

 
English translation

An Olav probably came to Reindal after Guri died; it would have been her son Olav Gunnarson S.Felland 8i. In 1688 it was Olav V.Lofthus 8 who owned almost the entire farm, 11 setK. After that time Olav Gunnarson Reindal owned this himself until his own death. He probably used both the farms a couple years. Olav Gunnarson purchased inheritance in Reindal from his brother Såvi and his sister Torunn in 1686 for 40 rd. At a wedding at Reindal in 1704 there was a rowdy scuffle. Two fights came before the court to settle. Probably it was the oldest daughter, Tore, who married at that time.

Olav was married to Guro Torbjørnsdtr Haugehåtveit 8b (1659-1737) and a probate was held after he died in 1720. The allodial property was 5½ mK in Reindal, 3½ mK in Underdal and 2 tnK in Reini. It was a particularly substantial estate worth over1805 rd.


 Born:
 a. Gunnar 1686-1773 Reindal 11
 b. Sondre          -Sk1758 Haugehåtveit 14
 c. Tov 1701-1729 S.Felland S 11
 d. Knut 1704 Nedrebø H2
 e. Tore   Gm 1: Torbjørn Kjetilson Haugehåtveit 10
Gm 2: Halvor Olavson Lid 12
 f. Siri 1683-1773 Gm 1: Talleiv Alvson Midtbø 9
Gm 2: Knut Kjetilson Underdal 15
Gm 3: Knut Gunnuvson S.Ljostad 5
 g. Gunhild 1694-1779 Gm Såvi Alvson Kvålen 8
 


LOFTHUS VESTRE
Gnr. 31
Page 452

[ Biography of Olav Gunnarson and Guro Torbjørnsdtr]

 
8.      Olav
N. 1688-1689  

Olav Lofthus åtte 11 setK i Reindal 1688 og må truleg ha vore Olav Gunnarson Reindal 10. Det var bror hans, Såvi Gunnarson S.Felland 8h (1647-1729) som no kom til å bruka garden i ein mannsalder.

 
English translation

Olav Lofthus had 11 setK in Reindal in 1688 and must surely have been Olav Gunnarson Reindal 10. It was his brother, Såvi Gunnarson S.Felland 8h (1647-1729) who now got to use the farm for a generation.


 


SØNDRE FELLAND
Gnr. 36
Page 499-501

[ Biography of Tarjei Ormson and Margit Olavsdtr]
[ Biography of Sondre Oddson and Signe Tarjeisdtr]
[ Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]
[ Biography of Olav Gunnarson and Guro Torbjørnsdtr]

 
6.       Tarjei
N. 1609-1610  

Tarjei Ormson Åsland 4b gifte seg med ei enkje med arv i S.Felland, truleg heitte ho Margit Olavsdtr og var frå Tveito i Vinje. Det er ikkje klart kven ho hadde vore gift med. I 1610 flytte dei til til Åsland 7 og odelsguten Steffen E(ivind?)son S. Felland 2a fekk garden. Ved matrikkelen 1615 åtte han 6 mK i S.Felland og 1 tn 4 mK i Sandåk. Tov Sandåk i Vinje hadde 2 tn 2 mK i S.Felland med syskena sine. Tarjei Åsland hadde 1 tn 2 mK i Rovshus. På Sandåk var der i åra 1609 til 1631 og ein Steffan, så Steffen S.Felland bruka nok der og.

Steffen hadde i 1624 odel i Felland med Romtveit (1 tn 2 mK), Sandåk (½ tnK) og Tveito (3½ mK). Utanom det hadde han pant i Tveito (1 tn 2 mK) og Felland (2 mK). Det var framleis Tov Sandåk og Tarjei Ringestoga som åtte resten av garden.

 
 
English translation

Tarjei Ormson Åsland 4b married a widow with inheritance at S.Felland, probably she was Margit Olavsdtr and was from Tveito in Vinje. It is not clear with whom she had been married. In 1610 they moved to Åsland 7 and the young allodial owner, Steffen E(ivind?)son S. Felland 2a, had the farm. According to the 1615 matrikkelen he had 6 mK at S.Felland and 1 tn 4 mK at Sandåk. Tov Sandåk of Vinje had 2 tn 2 mK at S.Felland with his sisters. Tarjei Åsland had 1 tn 2 mK at Rovshus. At Sandåk there was a Steffan in the years 1609 to 1631, so Steffen S.Felland probably farmed there also.

In 1624 Steffen had allodial rights at Felland including Romtveit (1 tn 2 mK), Sandåk (½ tnK) and Tveito (3½ mK). In addition to that he had a mortgage on Tveito (1 tn 2 mK) and Felland (2 mK). It was still Tov Sandåk and Tarjei Ringestoga who had the rest of the farm.


 Born:
 a.Eivind1643 Kvasaker i Valle
 b.Hege         -Sk.1656 Gm Gunnar Olavson S.Felland 8
 
 
8.       Gunnar
N. 1641-1675  

Gunnar Olavson (1599-Sk.1676) hadde butt på Midjås 5 og Underdal 6 før han kom til Felland. Han var gift med Hege Steffensdotter S.Felland 7b og fekk med henne 2 tnK i garden. Resten var det Margit Åse og Folke Rygnestad i Valle som åtte. Det vart halde skifte etter Hege i 1656, borna stemna i 1670 faren for rett skifte. Jordegodset var 1 tn 4 mK i S.Felland og ½ kvart tn 1 notK i Tveiten. Det var 22 rd til kvar bror i lausøyre og 11 rd til systrene. Dei hadde ikkje fått pengane frå faren fullt ut. Det vart dømt at Gunnar skulle betala gjelda og dela alt jordegodset til borna. Han hadde ikkje rett til helming då hans eige jordegods ikkje var med i skiftet. Gunnar Olavson fann seg ei ny kone etter at Hege døydde. Ho heitte Guri Såvisdotter Midjås 6d og var enkje etter Bjørn Kjetilson Bilstad 5. Gunnar døydde ikring 1676 og det vart halde skifte. Her var då 1 tn 2 mK i S.Felland og 3½ kvart tnK i Reindal. Lausøyret var verd 87 rd.

 
 
English translation

Gunnar Olavson (1599-Sk.1676) had lived at Midjås 5 and Underdal 6 before he came to Felland. He was married to Hege Steffensdotter S.Felland 7b and had with her 2 tnK at the farm. It was Margit Åse and Folke Rygnestad in Valle who owned the rest. Probate was held after Hege died in 1656, and the children petitioned their father in 1670 for a rightful inheritance. The land property was 1 tn 4 mK at S.Felland and ½ kvart tn 1 notK at Tveiten. There were 22 rd for each brother in personal property and 11 rd for the sisters. They had not received the money from their father in full. It was decided that Gunnar should pay the indebtedness and his part of all land property to the children. He had no right to one-half, as his land property ownership was not included in the probate. Gunnar Olavson found himself a new wife after Hege died. She was named Guri Såvisdotter Midjås 6d and was the widow of Bjørn Kjetilson Bilstad 5. Gunnar died about 1676 and probate was held. There was then 1 tn 2 mK at S.Felland and 3½ quarter tnK at Reindal. The personal property was worth 87 rd.


 Born:
 1.a. Jorunn    
 2.b. Eivind   S.Felland N. 1
 c. Guri    
 d. Margit   Gm Torstein Drotning i Vinje
 e. Hege   Død før 1676
 f. Åse   Gm Vetle Aslakson Ripilen 1
 g. Ingebjørg    
 3.h. Såvi 1647-1729 Underdal 13
 i. Olav   Reindal 10
 j. Torunn   Gm Tov Olavson S.Felland S. 2
 k. Jorunn   Død før 1686
 
 

Enkja Guri Såvisdotter flytte etter at mannen var død til Reindal 9. Det vart halde skifte etter henne der i 1686. Ho levde ennå, men var gamal. Odelsgodset var ½ tnK i Reini og 1 kvart tnK i Midjås som borna hennar frå dei to ekteskapa arva. Etter Gunnar og Guri vart garden dela i to bruk.

 
 
English translation

The widow Guri Såvisdotter moved to Reindal 9 after her husband died. Probate was handled from over there in 1686. She still was living, but was aged. The allodial property was ½ tnK in Reini and 1 quarter tnK in Midjås that her children inherited from the two marriages. After Gunnar and Guri died the farm was divided into smaller farms.




HAUGLAND
Gnr. 39
SLETTETVEIT
Bnr. 3
Page 564

[ Biography of Torstein Torsteinson and Signe Bjørnsdtr]
[ Biography of Bjørn Torsteinson and Sigrid Ånundsdtr]

 
A3.      Torstein
N. 1869-1882  

Det var Torstein Torsteinson S. Midjås (1821-) frå Åsmundsdalen H2d som kjøpte garden for 550 spd i 1869. Torstein budde på Vistad då han i 1845 gifte seg med Signe Bjørnsdtr Åsland (1821-) frå Langeli under Kolkjøn H4i. I mange år flytte dei som innerstar frå Vistad til Viken. Nedrebø og Storåsli før me finn dei omtala som bruksfolk på Haugen, Vistad og S.Midjås 30.

I 1882 selde dei Slettetveit att for 2200 kroner og utvandra til Fergus Falls.

 
English translation

It was Torstein Torsteinson S. Midjås (1821-) from Åsmundsdalen H2d who bought the farm for 550 spd [speciedalar, an old currency] in 1869. Torstein lived at Vistad when he, in 1845, married Signe Bjørnsdtr Åsland (1821-) from Langeli under Kolkjøn H4i. For many years they traveled as innerstar [tenant farmers] from Vistad to Viken. Before Nedrebø and Storåsli we find they are mentioned as bruksfolk [farm people] of Haugen, Vistad and S.Midjås 30.

In 1882 they sold Slettetveit back for 2200 kroner and immigrated to Fergus Falls.


 Born:
 a.Kjetil1845 Urbø 2 [1877], Ø.Ringestoga 21 [1878-1881]
 b.Anne1848†  
 c.X1848†  
 d.Bjørn 1849Slettetveit A4
 e.Torstein1852-1853  
 f.Torstein1854 Utvandra til Stoughton 1878
 g.Olav1857       «          «          «
 h.Olav1860-1879  
 i.Talleiv1863 Utvandra til Stoughton 1881
 j.Anne1865 Utvandra til Fergus Falls 1883
 k.Sigurd1867       «          «          «
 
A4.      Bjørn
N. 1881

Bjørn Torsteinson Slettetveit A3d (1849-) gifte seg i 1872 med Sigrid Ånundsdtr Drengstveit (1847-) frå Kviteseid [Homme 54]. Dei budde som innerstar heime på Slettetveit, var bruksfolk på Øyuvsåsen H9 og innerstar på Ringestoga før dei i 1881 utvandra til Fergus Falls frå Slettetveit.

 
English translation

Bjørn Torsteinson Slettetveit A3d (1849-) married in 1872 Sigrid Ånundsdtr Drengstveit (1847-) from Kviteseid [Homme 54]. They lived as innerstar [tenant farmers] at Slettetveit, were farm people at Øyuvsåsen H9 and innerstar at Ringestoga before they, in 1881, immigrated to Fergus Falls from Slettetveit.


 Born:
 a.Signe1872 Utvandra til Fergus Falls 1881
 b.Ånund1875       «          «          «
 c.Torstein1878       «          «          «


UNDERDAL
Gnr. 41
Page 578

[ Biography of Luttan Knutson]
[ Biography of Såvi MIDJÅS]
[ Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]

 
1.      
 
 
2.
 		 Dyre
N. 1602-1603  
 
Ingerid
N. 1604

Tolkinga av namnet er uviss, det vert gissa på at eit elvenamn Unna eller kvinnenamnet Unnr har gjeve det første ledd i namnet.

Me finn garden nemnd alt i 1490 då Sveinung Rolvson selde Olvar Nilson 4 markebol i Underdal i Mo i Skatland. Orm Kolbeinson og Kjetil Ormson var vitne. Etter skylda på garden i 1647 var dette drygt halve Underdal, men tilsvara heile bondegodset på 1 tn 2 mK. Moland prestebol åtte resten, 1 tnK.

Dei første skattelistene nemner ikkje Underdal, truleg låg garden øyde eller var under oppattrydding. Den første brukaren heitte Dyre. I ei sak på Tveiten under Midjås i 1670 vart det visa til nokre gamle dokument. I 1589 makeskifta Luttan Knutson bort 8 markebol i Hegeland i Vrådal til Tarjei Gunnuvson Midjås mot 4 markebol i Underdal og heile Tveiten. Luttan fekk og 20 rd. Dette makeskiftet vart nok oppheva, for etter dom i 1615 kunne ikkje Tarjei Gunnuvson sine arvingar halda «Luttan sit Godtz fri». I eit provsbrev frå 1622 er Dyre nemnd. Presten Hr.Jens Kristenson hadde sagt til Luttan at han ikkje ville ha Dyre på Underdal. Luttan svara til det «lad hann: bliffue der, ieg wil Aaucke Landskylden med dig». Kjetil Bilstad og Tarjei Midjås forsvara Dyre og Luttan lova gje han eit val mellom 1 pund smør eller ein bukk i årleg landskyld. Denne saka må ha vore ikring eller før 1600 for Dyre forsvinn seinare heilt frå skattelistene. I 1604 finn me ei Ingerid «Vedal» som truleg var enkja.

 
English translation

The interpretation of the name [Underdal] is uncertain, it was conjectured that a river named Unna or woman's name Unnr has influenced the first part of the name.

We find the farm already named by 1490 when Sveinung Rolvson sold Olvar Nilson 4 markebol at Underdal in Mo at Skatland. Orm Kolbeinson and Kjetil Ormson were witnesses. The debt on the farm in 1647 was substantially half of Underdal, and equaled all the farmer's property of 1 tn 2 mK. Moland vicarage owned the rest, 1 tnK.

The first skattelistene [tax rolls] do not mention Underdal, probably the farm lay deserted or was in the midst of being cleared. The first user was named Dyre. In a lawsuit at Tveiten under Midjås in 1670 some old documents were shown. In an 1589 exchange Luttan Knutson traded away 8 markebol at Hegeland in Vrådal to Tarjei Gunnuvson Midjås for 4 markebol at Underdal and all of Tveiten. Luttan got also 20 rd. This exchange of land was probably nullified, for after a judgement in 1615 Tarjei Gunnuvson's own heirs could not keep «Luttan sit Godtz fri» [Luttan comfortably free]. In a deposition letter from 1622 Dyre is mentioned. The clergyman Hr.Jens Kristenson had said to Luttan that he did not want to have Dyre at Underdal. Luttan replied to that «lad hann: bliffue der, ieg wil Aaucke Landskylden med dig» [let him: be there, I will Aaucke? land rent with you]. Kjetil Bilstad an Tarjei Midjås defended Dyre and Luttan promised to give him a choice between 1 pound butter or a buck in annual land rent. This lawsuit must have been around or before 1600 for Dyre later vanished completely from the skattelistene. In 1604 we find an Ingerid «Vedal» [Vrådal] who was probably his [Dyre] widow.


 
4.      Såvi
N. 1615  

Såvi Underdal var eigar og brukar av Underdal i odelsmanntalet 1615. Me finn han ikkje i skattelistene, men dei finst ikkje for dei åra. Det er nokså visst at dette var Såvi N.Midjås som er omtala nærare der.

 
English translation

Såvi Underdal was owner and user of Underdal in the 1615 odelsmanntalet [census of allodial owners]. We do not find him in the skattelistene [tax rolls], but they do not exist for that year. It is rather certain that this was Såvi N.Midjås who is mentioned near there.


 
6.      Gunnar
N. 1624  

Matrikkelen 1624 nemner Gunnar Underdal med sine systre. Dei åtte 1 tnK i Underdal og 4 mK i Reindal og aleine åtte han 1 tnK i Dalen i Eidsborg og hadde tidlegare vore nemnt på N.Midjås 5. Gunnar var Gunnar Olavson som seinare budde på S. Felland 8. Ei av systrene hans heitte Kari Olavsdtr og gifte seg med Sveinung Torson.

 
English translation

The 1624 matrikkelen [tax rolls] names Gunnar Underdal with his sister. They had 1 tnK at Underdal and 4 mK at Reindal and alone he had 1 tnK at Dalen in Eidsborg and earlier had been mentioned at N.Midjås 5. Gunnar was Gunnar Olavson who later lived at S. Felland 8. One of his sisters was named Kari Olavsdtr and was married to Sveinung Torson.




Vistad
Gnr. 42
Pages 595-597

[ Biography of Tjøstov Vistad]
[ Biography of Kjetil Tjøstovson]
[ Biography of Olav Kjetilson]
[ Biography of Torbjørn Kjetilson and Birgit Kjetilsdtr]
[ Biography of Olav Torbjørnson and Birgit Jonsdtr]

 
1.      Tjøstov
N. 1593-1594  

Namnet vert i Rygh «Norske Gaardnavne» utleidd frå Vidarstadir der mannsnamnet Vidar lagar stamma.

Garden var den største i Mo med ei skyld på 6 tn ½ kvart tnK. Moland prestebol åtte den vesle halve kvarttunna medan resten var odelsgods.

Tjøstov, eller Kiøstolff som han vart skriven skattelistene, bruka garden i 1593. Han var aleine på Vistad, men skatta berre for ein halvgard. Det kan ha vore fleire brukarar som ikkje har kome med i skattelistene.

 
English translation

The name in Rygh «Norske Gaardnavne» was derived from Vidarstadir, where the man's name Vidar creates the stem.

The farm was the largest in Mo with a tax on 6 tn ½ quarter tnK [6 1/8 tnK]. Moland vicarage owned the little half quarter tonne (barrel) while the rest was allodial property.

Tjøstov, or Kiøstolff as he was entered on the tax lists, used the farm in 1593. He was alone at Vistad, but taxed only for a half farm. There may have been more users who were not on the tax lists.


 Born:
 a.Kjetil  Vistad 2
 b.Ingebjørg  S.Felland 1
 c.Olav  Sjå Flatland i Valle
 d.Signe  Gm Dreng Hoftuft, Valle
 
2.      Kjetil
N. 1602-1629

Kjetil Tjøstovson Vistad 1 arva heile garden etter far sin. Etter nokre brev frå 1599 går det fram at han var tremenning med fleire folk i Valle. Han åtte 6 tnK som odel både i 1615 og 1624. Utanom det hadde han og 2 tnK i Viken 1 og 1 tnK i Kjetilstveit. Viken bruka han attåt Vistad og vart like ofte skriven Viken som Vistad. Kjetil Tjøstovson Viken selde øydegarden Torstveit i Skafså til Gjermund Olson Døli i 1614 for 22 rd, men løyste han att for 24 rd. Det var Kjetil Viken som i 1624 hadde Vistad, Viken og Kjetilstveit. Her var og ½ tnK i Torstveit. Kjetil var odelsbonde og ført blant jordeigande bønder i skattemanntala frå 1611 til 1629. Me får det året vita at Kjetil er død og godset skifta mellom arvingane. Han åtte 9½ tnK jordegods, men hadde ein heil hop born etter seg. Det verkar som om det vart ikring 6 brorpartar.

Kona til Kjetil var ei syster av Torkjell Kjetilstveit 2.

 
English translation

Kjetil Tjøstovson Vistad 1 inherited the whole farm after his father died. According to some documents from 1599 he was a second cousin to several people in Valle. He owned 6 tnK as allodial property both in 1615 and 1624. In addition to this he also had 2 tnK at Viken 1 and 1 tnK at Kjetilstveit. He used Viken in addition to Vistad and was written about as much at Viken as Vistad. Kjetil Tjøstovson Viken sold the deserted farm Torstveit at Skafså to Gjermund Olson Døli in 1614 for 22 rd, but he bought it back for 24 rd. In 1624 Kjetil Viken had Vistad, Viken and Kjetilstveit. Also, there was ½ tnK at Torstveit. Kjetil was a freeholder and listed among landowner freemen in the tax register from 1611 to 1629. We get to know that year that Kjetil is dead and the property divided among the heirs. He owned 9½ tnK land property, but many children survived him. It appears as if there were about 6 brorpartar [a brorpartar is one brother's share of an inheritance].

Kjetil's wife was a sister of Torkjell Kjetilstveit 2.


 Born:
 a.Tjøstov  Torstveit 1
 b.Torbjørn   Vistad 4     
 c.Knut  Seltveit 4     
 d.Olav  Viken 3     
 e.?Neri  Viken 4     
 
4.      Torbjørn
N. 1625-1638  

Torbjørn Kjetilson Vistad 2b vart brukar ennå medan faren levde, truleg budde Kjetil på Viken 1 dei siste åra. Kona til Torbjørn var Birgit Kjetilsdtr Bilstad 3e. Ho fekk ein svær arv heimanfrå, alt i 1624 åtte dei i Fjalestad og Grimdalen. Det vart halde skifte ikring 1640 og ho åtte då 1½ tnK i Fjalestad i Nissedal, ½ tnK i Grimdalen, 1 kvart tnK i Bondal i Fyresdal og 1½ tnK i Åmli i Setesdal. Torbjørn si eige var 1½ tnK i Vistad.

Det vart mykje usemje om dette skiftet. Brørne hadde styrt arven som dei ville, slik at systrene hadde tap på det. I 1665 kom saka opp på tinget på Nordre Vistad. Det vart synt eit bytesbrev frå 1650 og ein dom frå 1655 i retten. Jorda vart skift arvingane imellom på nytt. Enkja Birgit fekk 3 kvart tnK i Vistad som helming.

 
English translation

Torbjørn Kjetilson Vistad 2b was still a tenant farmer while his father lived, Kjetil probably lived at Viken 1 those last years. The wife of Torbjørn was Birgit Kjetilsdtr Bilstad 3e. She got a large inheritance from home, already in 1624 they owned Fjalestad and Grimdalen. Probate was held about 1640 and she owned then 1½ tnK at Fjalestad in Nissedal, ½ tnK at Grimdalen, 1 quarter tnK at Bondal in Fyresdal and 1½ tnK at Åmli in Setesdal. Torbjørn's own ownership was 1½ tnK at Vistad.

There was much disagreement about this estate. The brothers had controlled the inheritance as they wished, such that the sisters had lost out on it. In 1665 a lawsuit came up for settlement at Nordre Vistad. There was seen an exchange letter from 1650 and a judgement of rights from 1655. Land was exchanged anew between the heirs. The widow Birgit got 3 quarter tnK in Vistad as her half.


 Born:
 a.Tjøstov  S.Vistad 1
 b.Olav 1604-Sk.1668 N.Vistad 1
 c.Torbjørg  Gm Tor Sveinungson Vadde 5
 d.Tone   
 


Nordre Vistad
Gnr. 42
Pages 597-600

[ Biography of Olav Torbjørnson and Birgit Jonsdtr]
[ Biography of Gjermund Olavson and Ingebjørg Steinarsdtr]
[ Biography of Talleiv Halvorson and Birgit Gjermundsdtr]

 
1.      Olav
N. 1639-1668  

Olav Torbjørnson Vistad 4b (1604-Sk.1668) var gift med Birgit Jonsdtr Berdal frå Vinje og budde med henne på Berdal frå ikring 1625 til far hans døydde. Etter eit par år dela han garden med broren Tjøstov Torbjørnson. Olav fekk den nordre parten. Olav var kyrkjeverje i Mo 1655 til 1657 og måtte i 1660 bøta 42 rd for at garden ikkje hadde betala skatt. Han stemna Torgrim Vistad og Olav Døli som hadde bruka garden med han. Såleis vart dei dømde til å betala 14 rd kvar.

Det vart halde skifte på N.Vistad etter Olav Torbjørnson i 1668. Kona var og død. Eiga var 1½ tnK i garden med bygsel over 3 tnK, dei må då ha løyst ut medarvingane hans.

 
English translation

Olav Torbjørnson Vistad 4b (1604-Sk.1668) was married to Birgit Jonsdtr Berdal from Vinje and lived with her at Berdal from around 1625 until his father died. After a couple years he shared the farm with his brother Tjøstov Torbjørnson. Olav got the northern part. Olav was a church warden in Mo from 1655 to 1657 and had to pay 42 rd in 1660 because that farm had not paid taxes. He sued Torgrim Vistad and Olav Døli who had used the farm with him. Accordingly they were fined 14 rd each.

Probate was held at N.Vistad after Olav Torbjørnson died in 1668. His wife was also deceased. The ownership was 1½ tnK in the farm with a lease over 3 tnK, they must have then bought out his coheirs.


 Born:
 a.Gjermund1648-Sk.1697 N.Vistad 2
 b.Birgit  Gm Olav Sveinson Åslandsbakken 2
 c.Ingebjørg  Gm Åsmund Jonson S.Loftsgarden 2
 
2.      Gjermund
N. 1693-1696

Gjermund Olavson N.Vistad 1a (1648-Sk.1697) fekk samla mykje av jordegodset i Vistad medan han levde. Utanom skiftet etter foreldra må han ha fått jord i Berdal, for han makeskifta ½ tnK i Søndre Berdal og 130 rd til Torgrim Olavson Vistad i 1674 og fekk 1½ tnK i S.Vistad att. Året etter måtte han pantsetja 2½ kvart tnK av dette for 50 rd.

Kona til Gjermund var Signe Tarjeisdtr frå Moghus i Fyresdal. Det vart halde skifte etter henne i 1676 på N.Vistad. Buet åtte 3 tn ½ kvart tnK i Vistad og 5 notK skyldgods i Lauvvik. Her var og verde for 168 rd å dela mellom døtrene. Gjermund Vistad og Gunnar Seltveit vart stemna i 1677 av Tomas Jonson Somer for landskyld i 6 år av 1 tnK i Vistad. Han hadde pant i garden frå Torbjørn Seltveit. Gjermund måtte betala resterande landskyld og jolemark med omkostningar. Det vart 15 rd. Same året fekk han kontrakt med borgarmeister Anders Andersson om sagtømmer frå skogen.

Gjermund gifte seg andre gongen med Ingebjørg Steinarsdtr Fjågesund 17 (1661-1740) frå Kviteseid. Det verkar som om dei hogg flittig i skogen, for velstanden var solid då det vart halde skifte etter Gjermund i 1697. Her var odelsgods i N.Vistad (3 tnK), S.Vistad (1 og 1 kvart tn 5 notK), Homleid i Tørdal (1½ tnK) og N.Lauvvik (5 notK). Dei bruka søndre og nordre Vistad i lag. Her var sylv for ikring 35 rd og 2 bøker. Heile 514 rd vart verdet av lausøyre og krav.

 
English translation

Gjermund Olavson N.Vistad 1a (1648-Sk.1697) managed to assemble much of the land property in Vistad during his lifetime. In addition to his share of the inheritance after his parents died, he may have gotten land in Berdal, for he traded ½ tnK in Søndre Berdal and 130 rd to Torgrim Olavson Vistad in 1674 and got back 1½ tnK in S.Vistad. The next year he had to mortgage 2½ quarter tnK of this for 50 rd.

Wife of Gjermund was Signe Tarjeisdtr from Moghus in Fyresdal. Probate was held after she died in 1676 at N.Vistad. The estate had 3 tn ½ quarter tnK in Vistad and 5 notK skyldgods in Lauvvik. There was also worth of 168 rd to divide between the daughters. Gjermund Vistad and Gunnar Seltveit were sued in 1677 by Tomas Jonson Somer for rent for 6 years of 1 tnK in Vistad. He had a mortgage on the farm from Torbjørn Seltveit. Gjermund had to pay overdue property taxes and jolemark with expenses. That was 15 rd. The same year he got a contract with mayor Anders Andersson concerning sawtimber from the forest.

Gjermund married the second time to Ingebjørg Steinarsdtr Fjågesund 17 (1661-1740) from Kviteseid. It seems as if they chopped diligently in the woods, for the wealth was substantial when the probate was held after Gjermund died in 1697. There was allodial property in N.Vistad (3 tnK), S.Vistad (1 and 1 quarter tn 5 notK), Homleid in Tørdal (1½ tnK) and N.Lauvvik (5 notK). They used southern and northern Vistad jointly. There was silver of about 35 rd and 2 books. In total 514 rd was the value of personal property and rights.


 Born:
 1.a.Birgit        -Sk.1694 Gm Tarjei Gunnarson Døli 14
 b.Signe   Død før 1697
 2.c.Olav 1684-Sk.1753 N.Vistad 5     
 d.Steinar 1690-1766 Vistadhaugen 5     
 e.Signe   Gm 1: Olav Torjuson Gåstjønn 7     
Gm 2: Jon Halvorson Berdal
 f.Åsne        -Sk.1712 Gm Halvor Aslakson Lognvik i Rauland     
 g. Birgit 1692-1779 Gm Talleiv Halvorson Skafså 12 
 
3.      
 
4.		Ingebjørg
N. 1697-1699  
Karl
N. 1700-1705  

Enkja Ingebjørg Steinarsdtr hadde garden ei tid etter mannen døydde, ho bruka 4 og 2½ kvart tnK i 1698. Ikring hundreårskiftet gifte ho seg med Karl Torjuson Jordet 9 i Skafså. Han hadde bruka Ø.Åmli 15 då dei gifte seg, men kom nå inn på N.Vistad. I 1705 stemna Karl Vistad inn Åsmund Groven til tinget for landskyld av 5 mK i Groven i 6 år. Groven var ein part av arven til Karl. Ikring 1706 flytte dei til Jordet og eldste sonen til ho Ingebjørg, Olav Gjermundson N.Vistad 2c (1684-Sk.1753), tok over.

 
English translation

The widow Ingebjørg Steinarsdtr had the farm for a time after her husband died, she used 4 and 2½ quarter tnK in 1698. Around the centennial anniversary she married Karl Torjuson Jordet 9 at Skafså. He had been using Ø.Åmli 15 when they married, but then came to N.Vistad. In 1705 Karl Vistad summoned Åsmund Groven into the court for rent of 5 mK in Groven for 6 år. Groven was a part of Karl's inheritance. Around 1706 they moved to Jordet and Ingebjørg's oldest son, Olav Gjermundson N.Vistad 2c (1684-Sk.1753), took over.


 


Åsland
Gnr. 43
Pages 634-635

[Biography of Orm Kjetilson and Torbjørg Drengsdtr]
[Biography of Dreng Ormson]
[Biography of Orm Drengson]
[Biography of Tarjei Ormson and Margit Olavsdtr]
[Biography of Dreng Ormson and Ingebjørg Tarjeisdtr]
[Biography of Talliev Halvorson and Anne Drengsdtr]

 
1.      Orm
N. 1526  

Åsland er landet på åsen og ligg høgt og fint over Dalen og Bandaksvatnet.

Me finn her ei av dei slektene i Mo som kan fylgjast lengst attende i tida. Garden var og tingstad i gamle tider, alt i 1359 er «Asalans thinga» nemnt i kjeldene. Lensmann Trond Reidarson melde då til kong Håkon at han hadde teke vitnemål om Eivind Sveinson og broren Levard som drap Talleiv Olavson og sonen Olav. Skal me strekkje kjeldene litt langt, kan me omtala Kjetil Ormson under Åsland. Han er nemnt i frå 1481 til 1497 som lagrettemann på Åmdal, Byrte og Bergland, men aldri med gardsnamn. Han kan ha vore far til Orm Kjetilson som kjøpte jord i Åsland av Olav Bø for 1 mark gull. Orm var gift med Torbjørg Drengsdtr som var frenka til Olav Bø. Orm hadde og bytt til seg N.Midjås (8 markebol) og Rykkeli (4 markebol) frå Vetle Bjørguvson for 10 markebol i Akre i Lårdal.

 
English translation

Åsland is the land on the ridge and it is situated high and majestically above Dalen and Bandaksvatnet [Bandak Lake].

We find here one of the families of Mo that can be traced back a long time. The farm was also an assembly place in olden times; already in 1359 «Asalans thinga» [Asalan's trial] is mentioned in the sources. Sheriff Trond Reidarson announced to King Håkon then that he had taken testimony about Eivind Sveinson and his brother Levard who murdered Talleiv Olavson and his son Olav. Shall we stretch the sources a little; can we mention Kjetil Ormson under Åsland? He is mentioned from 1481 to 1497 as a lagrettman [juror] at Åmdal, Byrte and Bergland, but never with a farm name. He may have been father of Orm Kjetilson who bought land at Åsland from Olav Bø for 1 mark [1/4 kg.] gold. Orm was married to Torbjørg Drengsdtr who was related to Olav Bø. Orm had also acquired, by trade, N.Midjås (8 markebol) and Rykkeli (4 markebol) from Vetle Bjørguvson for 10 markebol of Akre at Lårdal.


 Born:
 a.Dreng  Åsland 2
 
2.      Dreng
N. 1526-1544  

Dreng Ormson Åsland 1a fekk i 1536 sett opp eit brev på garden. Her hadde vore brann og alle dei gamle breva hadde brunne opp. Lagretten vitna at han åtte 24 markebol (8 tunner korn) i Åsland med øydegardar Hedebø (Heibø) og Bjørnemyr og fiskevatna Movatn og Breidevatn. Faren hadde kjøpt noko av Olav Bø, og Skremestøyl hadde han kjøpt av Åsbjørn Gunvaldson for ein hest og ei breidøks. Dreng hadde og arva heile N.Midjås og 4 markebol i Rykkeli frå far sin. Dette makeskifta han i 1544 til ein Tarjei «Agir» mot 3 markebol i Jordet under Åsland og fiskevatnet Optevatn. Denne handelen gav store etterverknader eit par generasjonar seinare. Ikring 1600 var det Gunnuv N.Midjås 1 som åtte Midjås og Rykkeli. Mot arvingane etter han vart det i 1591 og seinare reist sak av Ånund Homme i Valle for denne jorda. Nokre år seinare var det arvingane etter Olav Moghus som stemna Talleiv Rygnestad og medarvingar om denne jorda. Korleis samanhangen var, går ikkje fram av dokumenta.

Frå 1577 er det bevara eit papir som fortel at Gunnuv Asbjørnson selde Åsmund Talleivson den eine markebol i Jordet under Åsland, som Dreng Åsland gav si kvinne Signe, for ei trelodd skei og ei firlodd skei og eit treskafta «tjeld». Kona til Dreng heite altså Signe.

 
English translation

In 1536, Dreng Ormson Åsland 1a received a title drawn up on the farm. There had been a fire here and all the old letters had burned. The court produced evidence that he had 24 markebol (8 tunner grain) at Åsland at the deserted farms Hedebø (Heibø) and Bjørnemyr and the fishing lakes Movatn and Breidevatn. His father had purchased some from Olav Bø, and he had purchased Skremestøyl from Åsbjørn Gunvaldson for a horse and a broad axe. Dreng had also inherited all of N.Midjås and 4 markebol at Rykkeli from his father. This he traded in 1544 to a Tarjei «Agir» for 3 markebol at Jordet under Åsland and the fishing lake Optevatn. This deal resulted in significant consequences a couple generations later. Around 1600 it was Gunnuv N.Midjås 1 who had Midjås and Rykkeli. In 1591 and later, after he died, Ånund Homme of Valle brought suit against the heirs for these lands. Some years later, after Olav Moghus died, the heirs sued Talleiv Rygnestad and coheirs over these lands. How this situation was, does not come forth from the documents.

From 1577 a paper is saved which tells that Gunnuv Asbjørnson sold Åsmund Talleivson the one markebol at Jordet under Åsland, which Dreng Åsland gave his wife Signe, for a three-portion spoon and a four-portion spoon and a wooden handled «tjeld». So, Dreng's wife's name is Signe.


 Born:
 a.Orm  Åsland 4
 b.Torbjørg  Gm Talleiv Kjetilson N.Rygnestad i Valle
 
4.      Orm
N. 1602,1604  

Orm Drengson Åsland 2a arva 2/3 av Åsland etter faren, men bruka truleg det heile. Det var borna hans som kom opp i arvetvistene om Åsland og Midjås. Torbjørg, syster hans, skulle ha 1/3 av garden. Det var borneborna hennar som ville inn på Åsland.

 
English translation

Orm Drengson Åsland 2a inherited 2/3 of Åsland after his father died, but he probably used it all. It was his children who were found at the inherited residences around Åsland and Midjås. Torbjørg, his sister, was supposed to have 1/3 of the farm. It was her grandchildren who would settle near Åsland.


 Born:
 a.Dreng1594-Sk.1674 Åsland 8
 b.Tarjei  Åsland 7
 
5.      Hellie
N. 1603  

Enkja etter Orm gifte seg att med Olav Moghus i Fyresdal. I 1615 åtte Olav 1 tnK i Åsland og steborna hans hadde 3 tnK. Det går og fram av rettsakane på 1620talet at Olav Moghus hadde arv i Åsland. Vidare fekk Dreng Åsland og Tarjei Ringestoga arv etter Olav.

6.      Halvor
N. 1609-1610  
     1613

Halvor Olson Moghus frå Fyresdal budde på Åsland nokre år. Han var lagrettemann alt i 1604.

7.      Tarjei
N. 1611-1612
     1615-1618  

Medan Halvor var i Mo, kjøpte han 2 mK i Haugehåtveit av Halvor Haugehåtveit. Ved odelsmanntalet 1624 var det Dreng Åsland som hadde dette. Tarjei Ormson Åsland 4b fekk garden etter Halvor i 1611. Han fekk eit rikt gifte, kona var enkje og arving etter Ingebjørg S.Felland. På vegner av borna hennar åtte dei jord i S.Felland, Rovshus og Ringestoga. Ikring 1618 flytte dei til Ringestoga 5, men han vart kalla Åsland då han bygsla Kvarvet i 1621.

 
English translation

After Orm died his widow married Olav Moghus of Fyresdal. In 1615 Olav owned 1 tnK at Åsland and his stepchildren had 3 tnK. It seems from the trials of the 1620's that Olav Moghus had inheritance at Åsland. In addition Dreng Åsland and Tarjei Ringestoga got inheritance after Olav died.

Halvor Olson Moghus from Fyresdal lived at Åsland some years. He was a jurist in 1604.

While Halvor lived in Mo, he [Tarjei] bought 2 mK at Haugehåtveit from Halvor Haugehåtveit. According to the 1624 allodial census it was Dreng Åsland who had this. Tarjei Ormson Åsland 4b got the farm after Halvor died in 1611. He married a wealthy spouse, his wife was a widow and heir after Ingebjørg S.Felland died. On behalf of her children they had land at S.Felland, Rovshus and Ringestoga. About 1618 they moved to Ringestoga 5, but he was called Åsland when he leased Kvarvet in 1621.


 
8.      Dreng
N. 1620-1674  

Dreng Ormson Åsland 4a (1594-Sk.1674) åtte i 1624 saman med broren 4 tnK i Åsland, 1 tnK i Skredtveit og 1 mK i Åmli i Setesdal. Sjølv hadde han kjøpt dei 2 mK i Haugehåtveit som Halvor Moghus hadde i 1615.

Tidleg på 1620talet starta prosessane om Åsland. Talleiv Åsmundson Rygnestad i Valle og syskena hans ville ha 1/3 av garden som arv etter farmora Torbjørg Drengsdtr. Dreng og Tarjei baud Rygnestadfolket jamngodt jordegods annan stad og freista gi dei Midtgarden Byrte. Talleiv Rygnestad var ikkje nøgd med det. Midtgarden var ein fjellgard utan dyrkbar jord som hadde vore aker i gamal tid. På Åsland var der udyrka mark og god plass til nydyrking. Garden hadde vore tre huslende i gamal tid, Åsland, Jordet og Bakken. Kjetil Bilstad vitna i 1627 at plassen der husa på garden stod, heitte Myre. Det vart til at Rygnestadfolket fekk arven si og Bakken vart skilt frå som eige bruk.

Dreng Ormson vart sitjande på garden i fred etter denne saka. Han åtte sine 4 tnK og var brukar til han var borti 80 år gamal. I 1667 hadde han gjesting av ein tjuv på garden. Det var Jon Olavson Vik frå Setesdal. Han stal brød, smør, fisk og to striskjorter. Skifte etter Dreng vart halde i 1674. Kona var Ingebjørg Tarjeisdtr. Jordeiga var Åsland og ½ tnK i Mykli.

 
English translation

In 1624 Dreng Ormson Åsland 4a (1594-Sk.1674) had, together with his brother, 4 tnK in Åsland, 1 tnK in Skredtveit and 1 mK in Åmli in Setesdal. He himself had purchased the 2 mK in Haugehåtveit which Halvor Moghus had in 1615.

Early in the 1620's legal actions started regarding Åsland. Talleiv Åsmundson Rygnestad in Valle and his brother wanted to have 1/3 of the farm as inheritance after their grandmother Torbjørg Drengsdtr died. Dreng and Tarjei offered the Rygnestad folks equivalent land property at another place and tried to give them Midtgarden Byrte. Talleiv Rygnestad was not pleased with that. Midtgarden was a mountain farm without arable land which had been a field in old times. At Åsland there was uncultivated ground and lots of room for new cultivation. The farm had been three huslende [smaller farms] in old times, Åsland, Jordet and Bakken. Kjetil Bilstad testified in 1627 that the place where the farm stood, was called Myre. That was until the Rygnestad folks got the inheritance themselves and Bakken was made separate as its own farm.

Dreng Ormson was living at his farm, in peace, after this lawsuit. He had his own 4 tnK and was the user until he was about 80 years old. In 1667 he had a visit from a robber at the farm. It was Jon Olavson Vik from Setesdal. He stole bread, butter, fish and two shirts. Probate after Dreng died was held in 1674. His wife was Ingebjørg Tarjeisdtr. His land ownership was Åsland and ½ tnK in Mykli.


 Born:
 a.Olav Åsland 9
 b.Anne  Gm Talleiv Halvorson Skafså 8
 


MO BYGDEBOK
Gard og ætt
Volume II - Skafså sokn

Viken
Gnr. 44
Pages 7-8

[ Biography of Kjetil Tjøstovson]
[ Biography of Olav Kjetilson]
[ Biography of Olav Olavsson and Anne Talleivsdtr]
[ Biography of Halvor Talleivson and Torbjørg Olavsdtr]
[ Biography of Talleiv Halvorson and Birgit Gjermundsdtr]

 
1.      Kjetil
N. 1593-1603  
     1609-1631  

Kjetil Tjøstovson Vistad 1a var den første brukaren av Viken i skattelistene. Etter at far hans døydde, flytte han til Vistad 2, men bruka Viken attåt. Frå ikring 1624 hadde ein av sønene teke Vistad og Kjetil sat på Viken til han døydde ikring 1629. Kjetil var odelsmann på Viken i 1603. Det året betala han 4½ ort 3 skilling i skatt for 2 tnK jord i Viken, 2 tnK i Vistad og 4 mK i «Sillestad». Han er og nemnd Viken i eit brev frå 1614 då han selde Torstveit til Gjermund Døli for 22 rd. Nokre år seinare løyste han den garden att for 24 rd.

 
English translation

Kjetil Tjøstovson Vistad 1a was the first user of Viken on the tax lists. After his father died, he moved to Vistad 2, but used Viken in addition. From around 1624 one of his sons had taken Vistad and Kjetil stayed at Viken until he died around 1629. Kjetil was a freeholder at Viken in 1603. That year he paid 4½ ort 3 skilling in taxes for 2 tnK land at Viken, 2 tnK at Vistad and 4 mK at «Sillestad». He is also named Viken in a document from 1614 when he sold Torstveit to Gjermund Døli for 22 rd. Some years later he bought the farm back for 24 rd.


 
3.      Olav
N. 1639

Viken er ikkje nemnt i lensrekneskapane fleire år etter at Kjetil døydde. Andre kjelder nemner Olav på garden. Det var ein son, Olav Kjetilson Vistad 2d som tok over. Han åtte odel i Døli (4 mK) og Spokkeli (1½ mK) i 1624. Me vil tru frå dette at han tidlegare hadde budd på N.Kleivi 3. Odelsjorda hadde han frå kona si (Bilstad 2f) som arva i eit skifte på Aslestad i 1630.

 
English translation

Viken is not mentioned in the lensrekneskapane [tax register] anymore after Kjetil died. Other sources name Olav at the farm. It was a son, Olav Kjetilson Vistad 2d who took over. He had allodial property at Døli (4 mK) and Spokkeli (1½ mK) in 1624. We would like to believe from this that he earlier had lived at N.Kleivi 3. He would have received this allodial land from his wife (Bilstad 2f) who inherited it in a probate at Aslestad in 1630.


 Born:
 a.Olav1628-Sk.1666 Viken 5
 
5.      Olav
N. 1654-1668

Olav Olavson Viken 3a (1628-Sk.1666) fekk garden i 1654. Han hadde vore tenar med halv løn på Døli i 1650. Saman med Kjetil Kolkjøn åtte han 2 mK i Mjaugedal i Lårdal, 4 mK i Groven, 1 tnK i Lofthus og 2 tnK i Viken. Seinare var her og 1 tnK i Kleivi.

Olav fekk i 1665 Torstveit av Tarjei Tjøstovson S.Vistad mot øydegarden Tveiten i Eidsborg. Året etter tinglas han og Gunnar Seltveit eit brev om at foreldra deira hadde fått 22 rd og 1 tunne tjære av broren Tjøstov Kjetilson for halve Torstveit. Olav levde ikkje lenge etter det, for skifte etter han vart halde same året. Kona hans var Anne Talleivsdtr Jordet 6a og dei åtte Viken og øydegarden Torstveit, men hadde gjeld på over 209 rd. Berre to år seinare vart det halde skifte etter enkja Anne Talleivsdtr. Jorda var den same, men gjelda var berre 30 rd. Torjus Jordet hadde fått Torstveit og støylen Hovden for 98 rd som han skulle ha.

 
English translation

Olav Olavson Viken 3a (1628-Sk.1666) obtained the farm in 1654. He had been a servant for half pay at Døli in 1650. Together with Kjetil Kolkjøn he owned 2 mK at Mjaugedal in Lårdal, 4 mK at Groven, 1 tnK at Lofthus and 2 tnK at Viken. Later there was also 1 tnK at Kleivi.

In 1665 Olav obtained Torstveit from Tarjei Tjøstovson S.Vistad in return for the abandoned Tveiten farm at Eidsborg. The year after he and Gunnar Seltveit [first cousin of Olav] were served a letter that [stated] their parents [the two fathers of Olav and Gunnar] had received 22 rd and 1 tunne tar from their [the two fathers'] brother Tjøstov Kjetilson for half of Torstveit. Olav did not live long after that, for his probate was held after he died the same year. His wife was Anne Talleivsdtr Jordet 6a and they owned Viken and the abandoned Torstveit farm, but had indebtedness of over 209 rd. Only two years later probate was held after the widow Anne Talleivsdtr died. It was the same land, but indebtedness was only 30 rd. Torjus Jordet had received Torstveit and the Hovden pasture for 98 rd which he should have.


 Born:
 a.Torbjørg1658-1729 Gm Halvor Talleivson Viken 8
 b.Jorunn  Døydde ugift før 1668
 
8.      Halvor
N. 1681-1696

Frå 1680 var det Halvor Talleivson Skafså 8a (1651-1739) som bruka. Retten til garden fekk han med kona Torbjørg Olavsdtr Viken 5a (1658-1729) som var einearving til Viken etter skifta i 1666 og 1668.

 
English translation

Since 1680 it was Halvor Talleivson Skafså 8a (1651-1739) who farmed. He obtained the rights to the farm from his wife Torbjørg Olavsdtr Viken 5a (1658-1729) who was sole heir to Viken after the probates in 1666 and 1668.


 
11.      Talleiv
N. 1716-1720

Talleiv var son til Halvor Skafså 11 og budde seinare på Skafså 12.

 
English translation

Talleiv was the son of Halvor Skafså 11 and he lived later at Skafså 12.




Jordet
Gnr. 47
Pages 48-50

[ Biography of Torjus Karlson]
[ Biography of Olav Torjusson and Tone Ånundsdtr]
[ Biography of Olav Olavsson and Anne Talleivsdtr]
[ Biography of Gjermund Olavson and Ingebjørg Steinarsdtr]

 
1.      Karl

Namnet Jordet eller Gerdi tyder innhegna jordstykkje.

I ei sak mellom Brokka og Jordet i 1617 høyrer me om Karl Jordet. Knut Augundson på Brokka skulle ha teke øydegarden Nerisjordet frå han utan lov og dom. Brokka-folket prova at dei meinte dette var ein annan øydegard med namnet Kyrkjeteigen. Olvar Eikeland prova at Kyrkjeteigen var ein øydegard mellom Heggli og Nerisjordet.

 
English translation

The name Jordet or Gerdi means a fenced piece of land.

In a lawsuit between Brokka and Jordet in 1617 we hear about Karl Jordet. Knut Augundson of Brokka should have taken the abandoned farm Nerisjordet from him without law and judgment. The Brokka folks testified that they believed this was another abandoned farm named Kyrkjeteigen. Olvar Eikeland testified that Kyrkjeteigen was an abandoned farm between Heggli and Nerisjordet.


 Born:
 a.Torjus  Jordet 4
 
2.      
 
3.      
 
4.      
 
 Pål
N. 1593-1603  
Kristen
N. 1604  
Torjus
N. 1609-1640  

Torjus Karlson Jordet 1a var ein av dei store jordeigarane i Skafså. Alt i 1603 åtte han jord i Jordet, Tveiten, Klevi, Berge, Nestebø, Fjell og Bergland. Han skatta for 7 tnK i 1611 og åtte på det meste over 15½ tnK. Odelsjordeboka 1624 syner at han åtte odel i Jordet (4 tnK), Grimdalen (½ tnK), Nordigard Hylland (3 tnK), Berge i Øyfjell (½ tnK) og Åmli i Valle (1½ mK). Han hadde kjøp i Sørigard Hylland (2 tnK) og pant i Tjønn (1½ mK), Verpestøyl (1 tnK) og Espeli (1½ tnK).

Ut over denne store jordeiga er det ikkje mykje me veit om Torjus. Truleg hadde han berre ein son som arva det heile etter han.

 
English translation

Torjus Karlson Jordet 1a was one of the large land owners in Skafså. Already in 1603 he had land at Jordet, Tveiten, Klevi, Berge, Nestebø, Fjell and Bergland. He paid taxes on 7 tnK in 1611 and had at most 15½ tnK. The 1624 allodial land book shows that he had allodial property at Jordet (4 tnK), Grimdalen (½ tnK), Nordigard Hylland (3 tnK), Berge in Øyfjell (½ tnK) and Åmli in Valle (1½ mK). He had purchased-property at Sørigard Hylland (2 tnK) and mortgages at Tjønn (1½ mK), Verpestøyl (1 tnK) and Espeli (1½ tnK).

Other than this large land ownership there is not much we know about Torjus. He probably had one son who inherited everthing after he died.


 Born:
 a.Olav  Jordet 5
 
5.      Olav
N. 1634,1639  

Olav Torjusson Jordet 4a var kyrkjeverje i Skafså 1629 til 1639. Utover det er han berre nemnd i eit par garnisjonskattelister i 1630åra. Det er og teke vare på eit udatert brev om drapet på første kona hans, ho Gro Aslaksdtr. Det hadde vore trette mellom Vetle Aslakson (Storåsli) og Eivind Nordbø i Vinje. Gro tok då Eivind i begge armane for å stansa dei, men vart då så sterkt skada av Eivind at ho døydde nokre dagar seinare.

Olav gifte seg andre gongen med Tone Ånundsdtr Momrak frå Fyresdal. Truleg var ho mor til begge borna.

 
English translation

Olav Torjusson Jordet 4a was a church warden in Skafså 1629 to 1639. Beyond that he is only named in a couple garrison tax lists in the 1630's. There is also an undated record about the killing of his first wife, Gro Aslaksdtr. There had been a quarrel between Vetle Aslakson (Storåsli) and Eivind Nordbø of Vinje. Gro grabbed Eivind by both arms in order to stop them, but was then so severely injured by Eivind that she died several days later.

Olav married the second time Tone Ånundsdtr Momrak from Fyresdal. She was probably the mother of both children.


 Born:
 a.Torjus1637-Sk.1697 Jordet 7
 b.Tone  Gm 1: Alv Halvorson N.Åmli 4
Gm 2: Olav Avaldson N.Åmli 7
 
6.      Talleiv
N. 1641-1660  

Enkja Tone Ånundsdtr var framleis ung då Olav døydde ikring 1640. Ho gifte seg andre gongen med Talleiv som høyrde til dei verkeleg store jordeigarane i si tid. Kanskje kom han frå Kolkjøn 6? Dei åtte i 1651 ikring 26½ tnK jordegods i 17 gardar. Han døydde truleg noko før 1660 og enkja Tone Ånundsdtr gifte seg for tredje gongen med Herjus Arneson Grimdalen 4.

 
English translation

The widow Tone Ånundsdtr was still young when Olav died around 1640. She married the second time to Talleiv who was one of the very large landowners at the time. Perhaps he came from Kolkjøn 6? In 1651, they had about 26½ tnK land property at 17 farms. He probably died sometime before 1660 and his widow Tone Ånundsdtr married for the third time to Herjus Arneson Grimdalen 4.


 Born:
 a.Anne  Gm Olav Olavson Viken 5
 
9.      Karl
N. 1697-1699  
     1709-1719

Enkja Guro Olavsdtr bruka garden nokre år etter at Torjus døydde, dels saman med sonen Karl Torjusson Jordet 7a (1665-Sk.1720). Karl gifte seg eit par år seinare med enkja Ingebjørg Steinarsdtr N.Vistad 3 (1661-1740) og flytte til N.Vistad 4 nokre år. Dei var på Jordet att i 1709 og det vart halde skifte etter Karl i 1720. Jordeiga var Jordet (4 tnK) og noko i Kleivi, Ø.Åmli, Grebstad, N.Vistad, Homleid i Drangedal, Rovshus i Mo og S.Midsund. Her var sylv for ikring 80 rd, koppar og noko tinn. Verdet vart sett til 2635 rd.

Det vart halde skifte etter enkja Ingebjørg Steinarsdtr i 1728, men ho levde i fleire år etter det. Ho hadde helminga si, verd 1335 rd. Den vart dela mellom to kull born på Jordet og N.Vistad.

 
English translation

The widow Guro Olavsdtr used the farm some years after Torjus died, partly at the same time as her son Karl Torjusson Jordet 7a (1665-Sk.1720). Karl married himself a couple years later to the widow Ingebjørg Steinarsdtr N.Vistad 3 (1661-1740) and moved to N.Vistad 4 after some years. They were at Jordet back in 1709 and probate was held after Karl died in 1720. Land ownership was Jordet (4 tnK) and some in Kleivi, Ø.Åmli, Grebstad, N.Vistad, Homleid in Drangedal, Rovshus in Mo and S.Midsund. There was silver of about 80 rd, copper and some tin. The value was set at 2635 rd.

Probate was held after the widow Ingebjørg Steinarsdtr died in 1728 [see Note], but she lived for more years after that. She had his half, worth 1335 rd. It was divided between two legitimate children of Jordet and N.Vistad.

Note:  The previous paragraph appears to contain an error. The first sentence should probably read, "Probate was held after Karl died in 1720, but she lived for more years after that." Ingebjørg lived until 1740.


 Born:
 a.Torjus1700-1729 Jordet 11
 b.Gjermund1705-Sk.1753 Kjetilstveit 14


ØVRE KLEIVI
Gnr. 48
Page 64

[ Biography of Olav Kjetilson]

 
3.      Olav
N. 1611-1623  

Olav åtte 4 mK i Døli 1615. Dette gjer det nær sikkert at det var Olav Viken 3 som sat på garden før Tarjei og Talleiv (Jordet?).

 
English translation

Olav had 4 mK at Døli in 1615. This makes it nearly certain that it was Olav Viken 3 who stayed at the farm before Tarjei and Talleiv (Jordet?).




NORDRE TVEITEN
Gnr. 49
Page 91

[Biography of Alv Vetleson and Guro]
[Biography of Svein Mikkelson and Asgjerd Alvsdtr]
[Biography of Halvor Alvson and Tone Talleivsdtr]

 
1.      
 
 
 
2.		 Alv
N. 1609-1637  
 
 
Guro
N. 1638-1660  

Alv var truleg son av Vetle Storåsli og bruka samstundes Åmli og seinare Skafså 3.

I 1615 åtte Alv ein fjerdedel av garden som var arv med kona. Resten hadde Ånund Momrak, Halvor Songedal og Ånund Hærstad. Kona hadde og arva jord i Tortveit, Hærstad, Songedal og Opsund. Frå ikring 1623 budde han på N.Tveiten. Han var stor jordeigar og åtte i 1624 odel i Tveiten (1½ tn 1 mK), Lauvvik (1 tnk), Opsund (4½ mK) og pant i Skræi (1 tnK) og Åsen i Seljord (2 tnK). Seinare fekk han og 1½ tnK i Bringsverd og 4½ mK i Berdal. Såleis var her nær 9 tnK jordegods på det meste. Ikring 1627 vart Alv drepen av Rolv Døli, men er nemnd på garden heilt til 1637. Då hadde det vore skifte og kona Guro arva 4 tnK og sat som brukar i mange år. Ho hadde jord i Tveiten og Lauvvik. Nokre år åtte ho 2 tnK i Midtgarden Byrte og frå 1648 til 1651 budde ho på Berdal i Vinje hos sonen Knut.

Guro var dotter til Gro Gunleiksdtr som skifta på Hærstad i Fyresdal 1669. Dottera Asgjerd arva då ½ tnK i Hærstad.

 
English translation

Alv was probably a son of Vetle Storåsli and used simultaneously Åmli and later Skafså 3.

In 1615 Alv had one-fourth of the farm which was inheritance with his wife. Ånund Momrak, Halvor Songedal and Ånund Hærstad owned the rest. His wife had also inherited land at Tortveit, Hærstad, Songedal and Opsund. From about 1623 he lived at N.Tveiten. He was a large landowner and had in 1624 allodial property at Tveiten (1½ tn 1 mK), Lauvvik (1 tnk), Opsund (4½ mK) and mortgages on Skræi (1 tnK) and Åsen in Seljord (2 tnK). Later he also received 1½ tnK at Bringsverd and 4½ mK at Berdal. Thus there was close to 9 tnK land property at the most. Around 1627 Alv was killed by Rolv Døli, but he is mentioned at the farm all the way until 1637. Then there had been a probate and his wife Guro inherited 4 tnK and stayed as user for many years. She had land at Tveiten and Lauvvik. For several years she had 2 tnK at Midtgarden Byrte and from 1648 until 1651 she lived at Berdal in Vinje at her son Knut's house.

Guro was the daughter of Gro Gunleiksdtr whose probate was held at Hærstad in Fyresdal in 1669. Her daughter Asgjerd inherited ½ tnK at Hærstad then.


 Born:
 a. Knut   Berdal-Bringsverd i Vinje
 b. ?Halvor   Skafså 5
 c. Asgjerd   Gm Svein Mikkelson Skredtveit 6
 d. ?Dtr   ?Gm Auver Talleivson Lundehall
 
3.       Talleiv
N. 1652  

I 1652 var det ein Talleiv Tveiten i Skafså som stemna Auver Lundehall i Fyresdal for skifte mellom dei i Tveiten og Rygnestad. Gardeigaren Svein Skredtveit hadde sagt Talleiv from garden så han var husvill. Domen vart at Auver skulle la Talleiv ha Tveiten eller gi han Rygnestad innan neste vårdag.

 
English translation

In 1652 it was a Talleiv Tveiten in Skafså who sued Auver Lundehall in Fyresdal for probate between them in Tveiten and Rygnestad. The farm owner Svein Skredtveit had ordered Talleiv from the farm so he was homeless. The judgment was that Auver should let Talleiv have Tveiten or else give him Rygnestad before next spring.


 
4.       Svein
N. 1662-1668  

Svein Mikkelson Skredtveit 6 er sjølv nemnd brukar av garden i fleire år, men hadde og ein bruksmann som heitte Olav Knutson (1628-Sk.1668) som må ha vore frå Nistog Kleivi 8a.

 
English translation

Svein Mikkelson Skredtveit 6 is named user of the farm for many years, but a farmer named Olav Knutson (1628-Sk.1668) who must have been from Nistog Kleivi 8a, also had it.




BILSTAD
Gnr. 50
Pages 98-100

[ Biography of Gunnar Olavson and Guri Såvisdtr]
[ Biography of Torbjørn Kjetilson and Birgit Kjetilsdtr]
[ Biography of Kjetil Eivindson]
[ Biography of Eivind Egilson]

 
1.      Eivind
N. 1566  

Garden Bilstad synest å ha fått namnet frå det sjeldsynte mannsnamnet Billi.

Orm Ivarson selde 2 markebol jord i Bilstad til Drengmann Helgeson i 1520. I ei sak om Kistestøyl og Fet i 1678 får me høyra om Eivind Egilson Bilstad. Han kjøpte Grimestøyl, Fet og Kistestøyl frå Arne, Asbjørn og Olav Tarjeisøner for 12 lodd sylv i 1566. Eivind var gift med mora til Vetle Storåsli og hadde truleg butt på Storåsli 2. Om ho var mor til borna til Eivind, er uvisst.

 
English translation

The Bilstad farm is believed to have received the name from the rarely seen man's name Billi.

Orm Ivarson sold 2 markebol land at Bilstad to Drengmann Helgeson in 1520. In a lawsuit about Kistestøyl and Fet in 1678 we hear about Eivind Egilson Bilstad. He bought Grimestøyl, Fet and Kistestøyl from Arne, Asbjørn and Olav Tarjeison for 12 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver in 1566. Eivind was married to the mother of Vetle Storåsli and had probably lived at Storåsli 2. Whether she was the mother of Eivind's children, is uncertain.


 Born:
 a. Kjetil   Bilstad 3
 
3.      Kjetil
N. 1583-1636  

Kjetil Eivindson Aslestad kom til Bilstad i 1583 etter makeskifte med Halvor Herjusson. Han var sjølv frå Bilstad 1 og kanskje verbror til Halvor. Kjetil er nemnd lensmann i Fyresdal 1593 og 1594 og var mykje bruka som lagrettemann. Alt i 1603 hadde han jord i Bilstad, Kolkjøn, Bondal, Grimdalen, Fjalestad, Lauvvik, Seltveit og Dall. Han betala over 4 rd i skatt for desse 14½ tn 8 mK. I 1611 hadde han berre Bilstad, Fjalestad, Dall og Lauvvik, 6 tn 5 mK. Odelsjordeboka 1624 syner 3 tnK i Bilstad, 3 tnK i N.Bondal, 1 tn 2 mK i Lauvvik og 4 mK i Dall, alt var odel. Kona til Kjetil var kanskje frå Rygnestad i Valle. Son deira, Eivind, skreiv i 1649 eit dokument saman med Folke, Knut, Olav og Gunnar Olavsøner på Brottetveit om deira «foreldre» Tarjei Rygnestad og Olav Brottetveit. Dei hadde bytt odelsgods ikring 60 år tidlegare så at Tarjei skulle ha halve S.Rygnestad og noko åker og eng. Olav fekk to partar i Brottetveit.

Kjetil døydde ikring 1636. Det året står der i lensrekneskapane at Kjetil er død og godset skifta mellom arvingane. Delinga av arven kan kanskje tyda på at han var gift to gonger. Birgit må då ha vore av første ekteskapet.

 
English translation

Kjetil Eivindson Aslestad came to Bilstad in 1583 after a trade of real estate with Halvor Herjusson. He himself was from Bilstad 1 and perhaps brother-in-law to Halvor. Kjetil is named lensmann [sheriff] in Fyresdal in 1593 and 1594 and was used a great deal as a lagrettemann [juror]. Already in 1603 he had land in Bilstad, Kolkjøn, Bondal, Grimdalen, Fjalestad, Lauvvik, Seltveit and Dall. He paid over 4 rd in taxes for these 14½ tn 8 Mk. In 1611 he had only Bilstad, Fjalestad, Dall and Lauvvik, 6 tn 5 mK. The 1624 allodial land book shows 3 tnK at Bilstad, 3 tnK at N.Bondal, 1 tn 2 mK at Lauvvik and 4 mK at Dall; all was allodial. Kjetil's wife was perhaps from Rygnestad in Valle. Their son, Eivind, was written of in a 1649 document together with Folke, Knut, Olav and Gunnar Olavson of Brottetveit about their «foreldre» [fathers] Tarjei Rygnestad and Olav Brottetveit. They had traded allodial property about 60 years earlier so that Tarjei would have half of S.Rygnestad and some field and pasture. Olav received two parts of Brottetveit.

Kjetil died around 1636. That year it says in the lensrekneskapane [sheriff's account] that Kjetil is dead and his property divided between the heirs. The division of the inheritance may perhaps suggest that he was married two times. Birgit must have been from the first marriage.


 Born:
 a. Eivind 1596-Sk.1669 Bilstad 4  [Gm Gunvor see Fyresdal Sitje 2b]
 b. Bjørn   Bilstad 5
 c. Såvi 1614-Sk.1683 N.Bilstad 1
 d. ?Knut   Kolkjøn 4
 e. Birgit   Gm Torbjørn Kjetilson Vistad 4
 f. ?Åsta   Øverland i Seljord
 
5.      Bjørn
N. 1642  

Bjørn Kjetilson Bilstad 3b var soldat i 1642. Ellers er han ikkje nemnd, men frå andre kjelder veit me at han var gift med Guri Såvisdtr Midjås 6d. Han døydde tidleg og Guri vart gift andre gongen før 1647 med Gunnar Olavson S. Felland 8.

 
English translation

Bjørn Kjetilson Bilstad 3b was a soldier in 1642. Otherwise he is not mentioned, but from other sources we know that he was married to Guri Såvisdtr Midjås 6d. He died early and Guri was married again before 1647 to Gunnar Olavson S. Felland 8.


 Born:
 a. Torbjørg   Gm Olav Bjørguvson N.Felland 6
 b. Gunhild   Gm Gjermund Åsmundson Nordgarden 8
 
 

Garden vart dela i to alt ikring 1661. Me fekk etter det ein søndre og ein nordre del.

 
English translation

The farm was divided in two about 1661. We got from that a southern and a northern part.




SELTVEIT
Gnr. 51
Page 122

[ Biography of Halvor Talleivson and Torbjørn Olavsdtr]

 
9.      Halvor
N. 1698-1728  

Halvor [Jonson] vart stemna i 1695 av Halvor Talleivson Skafså 11 for odelen i Seltveit. Kona til Halvor Skafså, Torbjørg Olavsdtr frå Viken, var nærast denne odelen, meinte han. Det vart til at Halvor Skafså fekk løysa garden i 1697 for 370 rd. Han betala og 9 rd til Gunnar Ådneson Vesterdal for odelsretten i 1702 og 41 rd til Olav Gunnarson i 1714. Etter det bruka Halvor Seltveit under Skafså nesten til han døydde. Rett før 1730 bytte han gard med versonen Olav Jonson S.Tveiten 9. Både Olav og kona Anne Halvorsdtr døydde på Seltveit i 1730 og det vart halde skifte etter dei, men det er fortalt under S.Tveiten.

 
English translation

Halvor [Jonson] was sued in 1695 by Halvor Talleivson Skafså 11 for the allodial property at Seltveit. Halvor Skafså's wife, Torbjørg Olavsdtr from Viken, was first in line for this allodial property, he believed. It happened that Halvor Skafså got the farm free of debt in 1697 for 370 rd. He also paid 9 rd to Gunnar Ådneson Vesterdal for the allodial rights in 1702 and 41 rd to Olav Gunnarson in 1714. After that Halvor Seltveit farmed close to Skafså almost until he died. Right before 1730 he traded a farm with his son-in-law Olav Jonson S.Tveiten 9. Both Olav and his wife Anne Halvorsdtr died at Seltveit in 1730 and probate was held after they died, but that is told under S.Tveiten.




SELTVEIT
Gnr. 51
KOSI
Husfolk
Page 130

[ Biography of Bjørn Olavson and Anne Sigurdsdtr]

 
H6.      N. 1818  

Bjørn Olavson og kona Anne Sigurdsdtr Langeli under Kolkjøn H4.

 
English translation

Bjørn Olavson and wife Anne Sigurdsdtr Langeli under Kolkjøn H4.




SELTVEIT
Gnr. 51
MYKLI
Page 133

[ Biography of Halvor Talleivson and Torbjørg Olavsdtr]
[ Biography of Talleiv Halvorson and Anne Drengsdtr]

1.      Gunnar
N. 1659  

På denne tida vart Mykli rydda att. Det var Gunnar og sonen hans som byrja arbeidet. Dei betra husa og rydda plassen av øyde skog. Garden var lite eigna til korn då han låg høgt til fjells. Dei selde difor rydningsretten til Talleiv Skafså for 20 rd i 1659. Gunnar Gunnarson Listog stemna i 1672 Talleiv til tings for hevden på garden. Talleiv hadde ikkje betala dei 20 rd og vart difor dømt til å betala.

 
English translation

At this time Mykli was cleared back. It was Gunnar and his son who began the work. They improved the houses and cleared the place of forest debris. The farm was little suited for grain since it was high in the mountains. They sold that clearing right to Talleiv Skafså for 20 rd in 1659. In 1672, Gunnar Gunnarson Listog summoned Talleiv into court for the rights to the farm. Talleiv had not paid the 20 rd and he was therefore ordered to pay.


 
2.      Talleiv
N. 1664-1679  

Det var altså Talleiv Halvorson Skafså 8 som fekk Mykli. Han arva garden med kona si, ho Anne Drengsdtr Åsland 8b, men hadde nok leiglendingar til å driva. Han og medarvingane vart stemna for retten til Mykli av Jorunn Gunnarsdtr Døli i 1686, men vann saka på dei tidlegare omtala dokumenta om eigedomsretten.

 
English translation

So it was Talleiv Halvorson Skafså 8 who obtained Mykli. He inherited the farm with his wife, Anne Drengsdtr Åsland 8b, but probably had tenant farmers to run the farm. He and the coheirs were sued for the rights to Mykli by Jorunn Gunnarsdtr Døli in 1686, but they won the lawsuit of the previously mentioned document concerning the ownership.


 
6.      Olav
N. 1664-1679  

Olav Talleivson Skafså 8c (1671-1731) arva 4½ setK i Mykli etter far sin i 1688 og bruka garden nokre år. Ikring 1700 gifte han seg med Anne Åsulsdtr Dølo og flytte då til N.Håtveit 19.

 
English translation

Olav Talleivson Skafså 8c (1671-1731) inherited 4½ setK at Mykli after his father died in 1688 and used the farm some years. Around 1700 he married Anne Åsulsdtr Dølo and moved then to N.Håtveit 19.


 
10.      Halvor
N. 1723-1728  

Olav Talleivson selde Mykli for 220 rd til broren Halvor Talleivson Skafså 11 i 1706. Ei tid var det nokre ukjende leiglendingar på garden, men Halvor er ført som brukar nokre år sjølv og. Ei Tone Mykli var kyrkjeverje og vart stemna for gjeld i 1714.

 
English translation

Olav Talleivson sold Mykli for 220 rd to his brother Halvor Talleivson Skafså 11 in 1706. For a while there were some unknown tenant farmers at the farm, but Halvor is listed as the farmer himself for some years also. A Tone Mykli was church warden and was sued for indebtedness in 1714.


 


KJETILSTVEIT
(KJESTVEIT)
Gnr. 52
Page 135

[ Biography of Kjetil Tjøstovson]

 
1.      
 
2. 		Åsne
N. 1593-1604  
Torkjell
N. 1609-1610  

Namnet kjem frå mannsnamnet Kjetil og vart i eldre tid skrive Kittilstveit.

Enkja Åsne som bruka garden i eit drygt 10 år i skattelistene må ha vore mor til Torkjell og ei jente gift med Kjetil Vistad 2.

 
English translation

The name came from the man's name Kjetil and was in olden time written Kittilstveit.

The widow Åsne who used the farm for a good 10 years in the skattelistene [tax rolls] may have been the mother of Torkjell and a girl married to Kjetil Vistad 2.




KJETILSTVEIT
(KJESTVEIT)
Gnr. 52
KOSI
Husfolk
Page 146

[ Biography of Bjørn Olavson and Anne Sigurdsdtr]

 
H4.      N. 1814,1821  

Bjørn Olavson og kona Anne Sigurdsdtr er nemnde på «Kosi» i 1814 og her i 1821. Seinare kom dei til Langeli under Kolkjøn H4.

 
English translation

Bjørn Olavson and wife Anne Sigurdsdtr are mentioned in «Kosi» in 1814 and here in 1821. Later they came to Langeli under Kolkjøn H4.




KJETILSTVEIT
(KJESTVEIT)
Gnr. 52
HAUGLAND
Husfolk
Page 147

[ Biography of Bjørn Olavson and Anne Sigurdsdtr]

 
H1.      N. 1801-1807  

Bjørn Olavson gifte seg i 1798 med Anne Sigurdsdtr Lykka H6c. Det måtte kongeleg løyve til avdi dei var syskenborn. Ikring 10 år budde dei som husfolk på Haugland, men kom etter kvart til Langeli under Kolkjøn H4. Plassen er seinare ikkje nemnd.

 
English translation

Bjørn Olavson married in 1798 Anne Sigurdsdtr Lykka H6c. They had to have royal permission to marry because they were first cousins. For about 10 years they lived as husfolk [cotters] at Haugland, but went after three months to Langeli under Kolkjøn H4. This place is not mentioned afterwards.




KOLKJØN
Gnr. 54
Page 155

[ Biography of Kjetil Eivindson]
[ Biography of Knut Kjetilson and Jorunn]
[ Biography of Talleiv Knutson and Tone Ånundsdotter]

 
4.      
 
5.		Knut
N. 1609-1622  
Jorunn
N. 1624-1640  

Vetle og Halvor bruka før me finn Knut her i 1609. Knut åtte heile garden, 4 tnK, i 1615. Det var Kjetil Bilstad 3 som hadde Kolkjøn i 1603, så truleg var Knut ein av sønene hans.

Ikring 1622 døydde Knut og enkja Jorunn hadde garden i mange år. I 1624 åtte ho og borna odel i Kolkjøn og Breivik (½ tnK) og kjøp i Breivik (½ tnK) og Tveit (1½ mK). Det er vanskeleg å ha nokon klar meining om etterkomarar, men etter fordelinga av jordegodset kan me gissa på nokre.

 
English translation

Vetle and Halvor used [Kolkjøn] before we find Knut there in 1609. Knut owned all of the farm, 4 tnK, in 1615. Kjetil Bilstad 3 had Kolkjøn in 1603, so Knut was probably one of his sons.

Knut died about 1622 and his widow Jorunn had the farm for many years. In 1624 she and her children owned allodial property at Kolkjøn and Breivik (½ tnK) and purchased property at Breivik (½ tnK) and Tveit (1½ mK). It is difficult to make any clear sense about descendants, but after the distribution of the land property we can guess at some.


 Born:
 a. ?Talleiv   Kolkjøn 6
 b.?Gunhild   Gm Odd Ånundson Åmdal 5
 c.?Åse   Gm 1: Halvor Knutson N.Bergland 6
Gm 2: Ådne T. N.Bergland 7
 d.?Dagne   Gm Tov Sandåk i Vinje
 e.?   Gm Olav Nordbø i Langelin
 f.?    
 
6.      
 		Talleiv
N. 1639  

Talleiv var skysskikkar i 1639 og selde ½ tnK i Floten i Lid til Knut Bringsverd for 70 rd. Var det han som seinare gifte seg til Jordet 6?

 
English translation

Talleiv was a skysskikkar? in 1639 and sold ½ tnK at Floten in Lid to Knut Bringsverd for 70 rd. Was it he who later married Jordet 6?


 Born:
 a. Kjetil 1634 Kolkjøn 11
 


KOLKJØN
(KOLDKINN)
Gnr. 54
HUSFOLK
Page 169

[ Biography of Sigurd Gunnarson and Astrid Olavsdtr]

 
H6.      N. 1767  

Sigurd Gunnarson og kona Astrid Olavsdtr Lykka H6.

 
English translation

Sigurd Gunnarson and wife Astrid Olavsdtr Lykka H6.




KOLKJØN
(KOLDKINN)
Gnr. 54
LANGELI
Husfolk
Page 171

[ Biography of Bjørn Olavson and Anne Sigurdsdtr]

 
H4.      N. 1847-1849  

Bjørn Olavson (1765-1847) gifte seg i 1798 med Anne Sigurdsdtr Lykka H6c (1778-1849). Etter fleire år på Haugland under Kjetilstveit H1 er dei nemnde «Kosi», Kosi under Seltveit H6 og Kosi under Kjetilstveit H4 før me finn dei på Langeli. Skifte etter Anne vart halde i 1850. Eiga vart selt på auksjon i 1849. Saman med ein obligasjon i Kyrkjebø vart det 242 spd å dela mellom born og borneborn.

 
English translation

Bjørn Olavson (1765-1847) married in 1798 Anne Sigurdsdtr Lykka H6c (1778-1849). After many years at Haugland under Kjetilstveit H1 they are mentioned at «Kosi», Kosi under Seltveit H6 and Kosi under Kjetilstveit H4 before we find then at Langeli. A probate after Anne died was held in 1850. Her property was sold at auction in 1849. Together with a bond in Kyrkjebø there was 242 spd to divide between the children and grandchildren.


 Born:
 a.Margit 1799-1856 Gm 1: 1823 Ånund Å. Kosi u.Brokka H13
Gm 2: 1834 Åsmund Talleivson Hommane H9
 b.Sigurd 1801†  
 c.Sigurd 1803-1846 Solli under Bokka 8
 d.Olav 1806-1807  
 e.Olav 1807 Åsen under Storåsli H8
 f.Olav 1810-1897 Kosi under Jordet H7
 g.Ingebjørg 1814-1868 Døydde som innerst på Kosi
 h.Kjetil 1818-1839 Døydde på Viken
 i. Signe 1821 Gm 1845 Torstein T. Sletteveit Sletteveit A3


SKAFSÅ
Gnr. 55
Page 173-176

[ Biography of Alv Vetleson and Guro Gunleiksdtr]
[ Biography of Aslak Vetleson and _____ Nikulsdtr]
[ Biography of Halvor Alvson and Tone Talleivsdtr]
[ Biography of Talleiv Halvorson and Anne Drengsdtr]
[ Biography of Halvor Talleivson and Torbjørn Olavsdtr]
[ Biography of Talleiv Halvorson and Birgit Gjermundsdtr]
[ Biography of Olav Sondreson and Asgjerd Talleivsdtr]

 
2.      
 
3.		Aslak
N. 1602-1615  
Alv
N. 1618-1622  

Garden hadde ikkje brukarar i dei eldste skattelistene. Frå 1602 finn me Aslak V. nemnt på garden. Han var skysskaffar i 1604 og nemndemann i 1605. Matrikkelen 1615 syner at han åtte 2 tnK i Tveiten i Skafså, 1½ tnK i Kallåk i Vinje og 2 mK i Håtveit i Lårdal, det siste «innskreven hos Oluf Omlis gods». Det synest klart at det var Aslak Vetleson Storåsli 3a som budde her desse åra. Seinare flytte han til S.Tveiten 2 og broren Alv Vetleson Storåsli 3c tok over Skafså. Alt i 1615 åtte Alv Skafså med versystera si 4 mK i Dale i Vrådal. Seinare åtte han 1 tnK i Skafså, 1 tn 4 mK i Tveiten, 1 tnK i Lauvvik, 4½ mK i Opsund og i tnK i Skræi. Dette er den same jorda som Alv N.Tveiten 1 hadde i 1624.

Alv bruka først både N.Tveiten 1 og Ø.Åmli 3. Etter at han kom til Skafså, hadde han framleis N.Tveiten, men ikring 1623 flytte han frå Skafså og bruka etter det berre N.Tveiten 1.

 
English translation

The farm had no users in the oldest tax lists. From 1602 we find Aslak V. mentioned at the farm. He was a skysskaffar [a person who provides transportation by horse-drawn wagon] in 1604 and juryman in 1605. The 1615 Matrikkelen [tax roll] shows that he had 2 tnK at Tveiten in Skafså, 1½ tnK at Kallåk in Vinje and 2 mK at Håtveit in Lårdal, the last «innskreven hos Oluf Omlis gods» [inscribed on property at Oluf Omli's place]. It seems obvious that it was Aslak Vetleson Storåsli 3a who lived here these years. Later he moved to S.Tveiten 2 and his brother Alv Vetleson Storåsli 3c took over Skafså. Already in 1615 Alv Skafså had with his sister-in-law 4 mK at Dale in Vrådal. Later he had 1 tnK at Skafså, 1 tn 4 mK at Tveiten, 1 tnK at Lauvvik, 4½ mK at Opsund and 1 tnK at Skræi. This is the same land that Alv N.Tveiten 1 had in 1624.

Alv used first both N.Tveiten 1 and Ø.Åmli 3. After he came to Skafså, he still had N.Tveiten, but around 1623 he moved from Skafså and after that only used N.Tveiten 1.


 
5.      Halvor
N. 1625  

Det var Halvor som åtte garden i 1625. Han var kanskje son til Alv N.Tveiten 1, men ganske visst så var han gift med Tone Talleivsdtr Lundehall frå Fyresdal. Ikring 1630 eller litt seinare døydde Halvor og Tone gifte seg andre gongen med Olav Gåstjønn 2.

 
English translation

It was Halvor who had the farm in 1625. He was perhaps a son of Alv N.Tveiten 1, but certainly he was married to Tone Talleivsdtr Lundehall [2c] from Fyresdal. About 1630 or a little later Halvor died and Tone married the second time to Olav Gåstjønn 2.


 Born:
 a. Talleiv 1629-Sk.1688 Skafså 8
 
8.      Talleiv
N. 1651-1686  

Talleiv Halvorson Skafså 5a (1629-Sk.1688) vart med mora til Gåstjønn og vaks opp der. Alt i 1641 er Talleiv nemnd odelseigar på Skafså. Han hadde då 1 tn 1½ mK i garden og ½ tnK i Tveiten. Frå 1657 hadde han jord i Rui, Tveiten, Brokka, Skræi, Mykli, Rygnestad og Skafså. I 1688 stemna Talleiv stefaren Olav Gåskjønn og Gunstein Ormson Tveiten i Bykle for 40 rd. Stefaren hadde vore ombodsmann for han i åra 1635 til 1645. Fire år seinare vart han stemna av Gunnar Listog for hevd på Mykli, Talleiv hadde kjøpt rydningsretten i 1659 frå han og far hans for 20 rd. I 1672 var Talleiv og med å selja i V.Naper. Innan det selde han 1 kvart tnK i Rinden for 30 rd i 1670. I 1677 fekk han pant i ½ tnK i Heggard av Knut Storåsli.

Kona til Talleiv var Anne Drengsdtr Åsland 8b. Det vart halde skifte etter henne i 1681. Dei åtte odel i Skafså, Mykli, Rui, Brokka, Heggard, Åsland og Tveiten, tilsaman 6 tn 4 m 3 notK. Her var og for 280 rd i uteståande krav og verdiar i sylv og lausøyre. Skifte etter Talleiv vart halde i 1688. Jordegodset var då heile 7 kvart tnK i Skafså, 2 tnK i Midtgarden Klauvreid, 1 tnK i Brokke i Veum, 1 tnK i Trae i Åmotsdal, 1 tnK i Gausbu, 1½ kvart tnK i Mykli og pant i 1 kvart tnK i Heggard.

 
English translation

Talleiv Halvorson Skafså 5a (1629-Sk.1688) accompanied his mother to Gåstjønn and grew up there. Already in 1641 Talleiv is called allodial owner of Skafså. He had then 1 tn 1½ mK at the farm and ½ tnK at Tveiten. From 1657 he had land at Rui, Tveiten, Brokka, Skræi, Mykli, Rygnestad and Skafså. In 1688 Talleiv sued his stepfather Olav Gåskjønn and Gunstein Ormson Tveiten in Bykle for 40 rd. His stepfather had been a grievance officer for him during years 1635 to 1645. Four years later he was sued by Gunnar Listog for half of Mykli, Talleiv had purchased the rydning [area cleared by removing rocks to the perimeter] rights in 1659 from him and his father for 20 rd. In 1672 Talleiv also agreed to sell V.Naper. Prior to that he sold 1 quarter tnK at Rinden for 30 rd in 1670. In 1677 he got a mortgage for ½ tnK at Heggard from Knut Storåsli.

Talleiv's wife was Anne Drengsdtr Åsland 8b. Probate was held after her death in 1681. They owned allodial property in Skafså, Mykli, Rui, Brokka, Heggard, Åsland and Tveiten, all together 6 tn 4 m 3 notK. There was also an outstanding claim of 280 rd and value in silver and personal property. Probate after Talleiv died was held in 1688. The land property was then in total 7 quarter tnK at Skafså, 2 tnK at Midtgarden Klauvreid, 1 tnK at Brokke in Veum, 1 tnK at Trae in Åmotsdal, 1 tnK at Gausbu, 1½ quarter tnK i Mykli and a mortgage for 1 quarter tnK at Heggard.


 Born:
 a. Halvor 1651-1739 Skafså 11
 b.Sveinung   Brokka 14
 c.Olav 1671-1731 N.Håtveit 19
 d.Gro   Gm 1: Kjetil Talleivson N.Kleivi 17
Gm 2: Gunnar Ø.Åmli 15
 e.Torbjørg   Gm Olav Midtbø
 
9.      Halvor
N. 1678-1710  

Talleiv dela garden med ein Halvor frå 1678. Kanskje var det sonen Halvor Talleivson, men seinare var det to med namnet Halvor på garden. Det var då Halvor Alvson N. Åmli 8 som bruka ein part i Skafså ved sida av sin eigen gard. Han åtte 3 kvart tnK som han hadde arva etter mor si. Desse panta han i 1700 til Kristoffer Blom for 120 rd, men løyste dei att og panta dei til Hans Tysk i Arendal. Først i 1718 selde han til Halvor Talleivson Skafså for 500 rd.

 
English translation

Talleiv shared the farm with a Halvor from 1678. Perhaps it was his son Halvor Talleivson, but later there were two with the name Halvor at the farm. Then there was Halvor Alvson N. Åmli 8 who used a part of Skafså next to his own farm. He owned 3 quarter tnK which he had inherited after his mother died. He mortgaged these in 1700 to Kristoffer Blom for 120 rd, but bought them back and mortgaged them to Hans Tysk in Arendal. Early in 1718 he sold to Halvor Talleivson Skafså for 500 rd.


 
11.      Halvor
N. 1688
     1692-1720  
     1723  

Halvor Talleivson Skafså 8a (1651-1739) fekk garden etter faren som vanleg var for eldste sonen. Han kan ha bruka tidlegare (sjå Skafså 9), men det er ikkje truleg. I 1698 selde han ½ tnK skyldgods i Tveiten til Talleiv Knutson for 24 rd.

I 1695 fekk Halvor odelsretten til Seltveit og løyste garden i 1697. Etter det bruka han Seltveit 9 under Skafså.

Halvor Talleivson kjøpte 3 kvart tnK frå Halvor Alvson N. Åmli for 500 rd i 1718. Odelsretten til denne parten kjøpte han i 1721 frå Olav Ånundson Groven i Eidsborg for 20 rd. Sonen fekk då Skafså og han sjølv flytte til Seltveit.

Halvor var gift med Torbjørg Olavsdtr Viken 5a (1658-1729) og bruka Viken 8 ei tid før dei kom til Skafså. Det vart halde skifte etter Torbjørg på S.Tveiten i 1729. Jordegodset var 2½ tnK odel i Skafså, 2 tnK i Viken, 1 tn 4 mK i Seltveit, 1 tnK i Torstveit, 1 tnK i Lid i Mo og ½ tnK i Mykli. Med lausøyre vart verdet av buet sett til heile 2215 rd. Skifte etter Halvor vart halde på Viken i 1739. Han åtte då noko pant i Viken så det vart 283 rd å dela.

 
English translation

Halvor Talleivson Skafså 8a (1651-1739) obtained the farm after his father died as was usual for the oldest son. He may have used the farm earlier (see Skafså 9), but it is not likely. In 1698 he sold ½ tnK skyldgods [assessed land value] in Tveiten to Talleiv Knutson for 24 rd.

In 1695 Halvor got the allodial rights to Seltveit and bought the farm in 1697. After that he used Seltveit 9 under Skafså.

Halvor Talleivson bought 3 quarter tnK from Halvor Alvson N. Åmli for 500 rd in 1718. He bought the allodial rights to this part in 1721 from Olav Ånundson Groven in Eidsborg for 20 rd. His son then got Skafså and he himself moved to Seltveit.

Halvor was married to Torbjørg Olavsdtr Viken 5a (1658-1729) and used Viken 8 for a time before they came to Skafså. Probate was held after Torbjørg died at S.Tveiten in 1729. The land estate was 2½ tnK allodial property in Skafså, 2 tnK in Viken, 1 tn 4 mK in Seltveit, 1 tnK in Torstveit, 1 tnK in Lid in Mo and ½ tnK in Mykli. With the personal property, the value of the estate was estimated at a total 2215 rd. Probate after Halvor died was held at Viken in 1739. He then had some mortgage on Viken so there was 283 rd to divide.



 Born:
 a. Talleiv 1688-Sk.1749 Skafså 12
 b.Anne 1683-1730 Gm. Olav Jonson S.Tveiten 10
 c.Tone   Gm Kjetil Levardson N.Bergland 12
 d.Jorunn 1693-1732 Gm Olav Gjermundson N.Vistad 5
 e.Tone         -Sk.1723 Gm Steinar Gjermundson Viken 13
 
12.      Talleiv
N. 1717-1720
     1728-1746  

Talleiv Halvorson Skafså 11a (1688-Sk.1749) fekk bruka ein del av garden kalla Nedre Skafså frå ikring 1717. Han budde først på Viken 11 og hadde bruka gard i 3 år ved prestemanntalet 1718. Etter at faren flytte til Seltveit, fekk han heile Skafså.

Kona til Talleiv var Birgit Gjermundsdtr N.Vistad 2g (1692-1779). Ved Skiftet etter Halvor [Talleiv?] i 1749 åtte dei 2½ tnK i Skafså. Skogen var mykje uthoggen så taksten på garden vart sett ned med 50 rd. Buet hadde og 1 tn 4 mK i Seltveit, så her var framleis stor velstand. Med lausøyre vart det heile 1565 rd å dela.

Enkja Birgit Talleivsdtr [Birgit Gjermundsdtr?] bruka garden mange år før ho let sonen få han. Det vart halde skifte etter henne på Viken i 1680 [1779?] der ho åtte pant i Viken og eit verde på netto 340 rd.

 
English translation

Talleiv Halvorson Skafså 11a (1688-Sk.1749) got the use of a part of the farm called Nedre Skafså from about 1717. He lived first at Viken 11 and had used the farm for 3 years according to the 1718 prestemanntalet [parson's census]. After his father moved to Seltveit, he got all of Skafså.

The wife of Talleiv was Birgit Gjermundsdtr N.Vistad 2g (1692-1779). By means of the probate in 1749 after Halvor [sic, Talleiv] died she owned 2½ tnK at Skafså. The woods were so much thinned out the valuation of the farm was set down at 50 rd. The estate had also 1 tn 4 mK at Seltveit, so there was still large wealth. With personal property there was a total of 1565 rd to divide.

The widow Birgit Talleivsdtr [Birgit Gjermundsdtr?] used the farm many years before she let her son have it. There was a probate held after her death at Viken in 1680 [sic, 1779] where she had a mortgage on Viken and a net worth of 340 rd.


 Born:
 a.Halvor 1722-1774 Skafså 14
 b.Tone   Gm 1: 1738 Pål Olavson S.Tveiten 12
Gm 2: Herjus Såvison Lofthus
 c. Asgjerd 1719-1804 Gm 1: 1739 Olav Talleivson Dølo u.Ring 3
Gm 2: 1745 Olav Sondreson Haugehåtveit 15
 d.Tone 1727-1797 Gm Halvor Gunnarson N.Storåsli 7
 e.Torbjørg 1730 Gm Tarjei Halvorson Væting
 f.Jorunn 1732-1816 Gm Gjermund Olavson Skafså 16
 g.Ingebjørg 1735 Gm Halvor O.Raundal ?Uppistog Vistad 3
 h.Gunhild 1739 Gm Olav Olavson Skafså 15
 


SØNDRE TVEITEN
Gnr. 56
Page 188

[ Biography of Aslak Vetleson and _____ Nikulsdtr]

 
2.      Aslak
N. 1611-1638  

Aslak Vetleson Storåslid 3a bruka S.Tveiten til faren døydde ikring 1638. Før det budde han truleg på Skafså 2 til ikring 1615.

Aslak stemna i 1620 Tov «Ringestu» i Nesland for 1 markebol i Groven som han hadde kjøpt av Tor Byrte (Floten 1) i 1604. Tov meinte verfar hans hadde kjøpt jorda før den tid, men hadde ikkje prov.

Jordegodset til Aslak i 1624 låg i Tveiten, Håtveit, Sending, Kallåk, Groven og Dyrland i Åmotsdal. Det var borti 9 tnK. Etter at faren døydde, flytte Aslak heim til Storåslid 4.

 
English translation

Aslak Vetleson Storåslid 3a used S.Tveiten until his father died around 1638. Before that he probably lived at Skafså 2 until around 1615.

In 1620 Aslak sued Tov «Ringestu» of Nesland for 1 markebol at Groven which he had purchased from Tor Byrte (Floten 1) in 1604. Tov believed his father-in-law had purchased the land before that time, but had no proof.

In 1624 the property of Aslak was in Tveiten, Håtveit, Sending, Kallåk, Groven and Dyrland in Åmotsdal. It was about 9 tnK. After his father died, Aslak moved home to Storåslid 4.




SØNDRE TVEITEN
Gnr. 56
HUSFOLK
Page 195

[ Biography of Sigurd Gunnarson and Astrid Olavsdtr]

 
H5.      N. 1771-1772  

Sigurd Gunnarson og kona Astrid Olavsdtr Lykka H6.

 
English translation

Sigurd Gunnarson and wife Astrid Olavsdtr Lykka H6.




STORÅSLI
Gnr. 57
Page 201

[ Biography of Eivind Egilson]
[ Biography of Vetle Aslaksson and Sigrid Bendiksdtr]
[ Biography of Halvor Vetleson and Åse]
[ Biography of Alv Vetleson and Guro Gunleiksdtr]
[ Biography of Aslak Vetlesson and _____ Nikulsdtr]



 
1.      Tarjei
 

Namnet Storåsli vert utleidd frå mannsnamnet Storolfr.

I ei sak om Grimestøyl og Kristedalen i 1688 kom det fram i retten eit dokument frå 1484: «Effuid Asbjørnson hand udsettr i kioeb etter Tord Tallefson 9 markebol i Storåsli og 3 markebol i Hegum og Åsum, Item av Eigild Anundson 3½ markebol og av Gunnuf Gunnufson 1 markebol i Legvolden undertagen i Grimestøl og Feet».

Det er og teke vare på ein avskrift av eit dokument frå 1548. Tarjei Storåsli gav sonen Alv 20 kyrlag i pengar, 8 lodd sylv og 3 markebol i Tveiten i Skafså. Kona til Tarjei gav sonen 4 markebol i Rygnestad i Valle. Det var hennar odelsjord og hadde aldri vore ute av hennar slekt.

 
English translation

The name Storåsli was drived from the man's name Storolfr.

In a lawsuit about Grimestøyl and Kristedalen in 1688, there came forth in court a document from 1484: «Effuid Asbjørnson hand udsettr i kioeb etter Tord Tallefson 9 markebol i Storåsli og 3 markebol i Hegum og Åsum, Item av Eigild Anundson 3½ markebol og av Gunnuf Gunnufson 1 markebol i Legvolden undertagen i Grimestøl og Feet».

It is also taken care of [included] in a transcript of a document from 1548. Tarjei Storåsli gave his son Alv 20 cows in payment, 8 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver and 3 markebol at Tveiten in Skafså. Tarjei's wife gave their son 4 markebol at Rygnestad in Valle. It was her allodial land and it had never been out of her family.


 Born:
 a. Alv   Tveiten 1
 b. Margit    
 
 
2.      Eivind
N. 1550  

Eivind var lagrettemann på Tveiten i Skafså 1550. Kanskje var dette Eivind Egilson Bilstad 1 som var stefar til Vetle Aslakson Storåsli 3.

 
English translation

Eivind was a lagrettemann [juror] at Tveiten in Skafså in 1550. Perhaps this was Eivind Egilson Bilstad 1 who was the stepfather of Vetle Aslakson Storåsli 3.


 
3.      Vetle
N. 1593-1638  

Vetle Aslakson var den største jordeigande bonde i Skafså på si tid. Han åtte jord i 17 gardar i 1603 og skatta dryge 4½ rd for det. I 1611 åtte han heile 26 tn 1 mK i gardane Storåsli, Berdal, Tingstveit, Veum, Lauvvik, Skafså, Paradis, Skjelbrei, Ø.Åmli, Kleppen, Dale, Dalen, Rui, Bringsverd, Bekkhus, Tveiten og Skåli. Han kjøpte ½ markebol i Spokkeli av Uv Jonson i Lårdal i 1603 og fekk pant i S.Skåli av Tallak Einarson Skåli året etter for 20 rd. Tidvis åtte han og i Gausbu, Floten i Mo, Kvålo, Vik, N.Åmli, Brokka, Håtveit, Spokkeli og Vadde og dreiv truleg ein utstrekt handel med gardar.

Odelsjordeboka 1624 syner at han hadde 13 tnK då. Sønene hans fekk eige jordegods frå ikring 1618, så det vart nok halde skifte etter kona til Vetle i tida mellom 1615 og 1618. Ho var syster til Siver (Sigurd) Rinden i Fyresdal og heitte Sigrid Bendiksdtr Spokkeli.

Vetle sjølv var steson til Eivind Bilstad (Storåsli 2?). Ser me på jordegods, seglmerkje, namn og kor folka budde, finn me ei tilknytting Momrak i Fyresdal. Truleg var folka av same slekt.

 
English translation

Vetle Aslakson was the largest landowner farmer in Skafså at the time. He had land at 17 farms in 1603 and paid substantial taxes of 4½ rd for it. In 1611 he had a total of 26 tn 1 mK at the farms Storåsli, Berdal, Tingstveit, Veum, Lauvvik, Skafså, Paradis, Skjelbrei, Ø.Åmli, Kleppen, Dale, Dalen, Rui, Bringsverd, Bekkhus, Tveiten and Skåli. He bought ½ markebol at Spokkeli from Uv Jonson of Lårdal in 1603 and got a mortgage on S.Skåli from Tallak Einarson Skåli the year after for 20 rd. At the same time he also owned at Gausbu, Floten in Mo, Kvålo, Vik, N.Åmli, Brokka, Håtveit, Spokkeli and Vadde and probably operated an extensive business in farms.

The 1624 Odelsjordeboka [allodial land book] shows that he had 13 tnK then. His sons got land property ownership from around 1618, so probate was probably held after the wife of Vetle died in the time between 1615 and 1618. She was a sister of Siver (Sigurd) Rinden in Fyresdal and was named Sigrid Bendiksdtr Spokkeli.

Vetle himself was a stepson of Eivind Bilstad (Storåsli 2?). By means of land property, sealmarks, names and where the people lived, we find a connection to Momrak in Fyresdal. The people were probably from the same family.


 Born:
 a. Aslak   Storåsli 4
 b. Halvor   N.Åmli 2
 c. Alv   N.Tveiten 1
 
 
4.      Aslak
N. 1639-1656  
     1661

Aslak Vetleson Storåsli kom heim frå S.Tveiten 2 etter at faren døydde ikring 1638. Dei første åra sat han med store delar av jordegodset etter faren, men frå ikring 1647 åtte han berre dryge 9 tnK. Dette samsvarar med at dei var tre brør til å dela arven. Aslak døydde ein gong i 1650åra. Dette starta nokre prosessar om fordelinga av garden. Desse enda i 1865 med semje og Storåsli vart dela i to partar.

Mange år seinare kom det til sak om Gausbu. Det vart då rekna opp fleire born etter Aslak. Etter alderen på borna må han ha vore gift to gonger.

 
English translation

Aslak Vetleson Storåsli came home from S.Tveiten 2 after his father died around 1638. The first years he held a large part of the land property after his father died, but from about 1647 he had only 9 tnK to get along on. This reinforces that there were three brothers to divide the inheritance. Aslak died sometime in the 1650's. This started some processes regarding distribution of the farm. These ended in 1865 [sic 1665?] with an agreement and Storåsli was divided into two parts.

Many years later there was a lawsuit concerning Gausbu. Then more children were counted after Aslak died. Based on the ages of the children he must have been married two times.


 Born:
 1.a. Talleiv   Storåsli 5
    b. Brynhild   Gm Orm Tarjeison Ringestoga 7
    c. Gunhild   Gm Jon Kjetilson Kjetilstveit 9
 2.d. Knut   Vesterdal
    e. Vetle 1629 Storåsli 6
    f. Såvi   Ø.Storåsli 2
    g. Tov   Ø.Storåsli 3
    h. Gunlaug    
    i. Merete    
 


ØVRE STORÅSLI (NORDRE)
Gnr. 57, Bnr. 8
Page 217

[ Biography of Såvi Aslaksson]

 
2.       Såvi
N. 1673-1674  

Såvi Aslakson Storåsli 4f kom frå Berge i Morgedal og fekk ein del av Storåsli saman med broren Tov Aslakson Berdal då Knut Bjørguvson flytte heim til Ø.Håtveit 7.

 
English translation

Såvi Aslakson Storåsli 4f came from Berge in Morgedal and got a part of Storåsli together with his brother Tov Aslakson Berdal when Knut Bjørguvson moved back to Ø.Håtveit 7.




GRIMDALEN
Gnr. 59
Page 233

[ Biography of Talleiv Knutson and Tone Ånundsdtr]

 
1.      
 
3.      		 Talleiv
N. 1647-1653  
Tone
N.1661

Sjølv om garden er nemnd alt i skinnskatten 1585, finn me ikkje folk i lensrekneskapane før i 1647. Det var då Talleiv Jordet 6 som åtte og bruka. Etter han finn me Olav ei tid.

Tone Ånundsdtr var enkja etter Talleiv Jordet 6. Etter at han var død og sonen hadde vorte brukar på Jordet bruka ho Grimdalen i 1661. Me finn ho gift tredje gongen med Herjus Arneson (1627-). Alt i 1653 var Herjus eigar av 1 mK i Kiland. Han hadde og 3 kvart tnK i Metveit i 1658. Frå 1659 er han ført med jordegodset til Tone, så det verkar som om dei var gifte alt då. Kanskje var han verje for henne ei tid.

Tone overlevde tredje mannen sin og, men var død i 1677 då Olav Gunsteinson Brokke fekk 45 rd for all rett og arv etter Herjus. Olav var gift med syster hans og då han ikkje hadde born, arva ho.

 
English translation

Although the farm is named in the 1585 skinnskatten (skin taxes), we find no people in the lensrekneskapane (sheriff's account) before 1647. By that time it was Talleiv Jordet 6 who also had the farm. After him we find Olav for a time.

Tone Ånundsdtr was the widow after Talleiv Jordet 6 died. After he was dead and his son had become the farmer of Jordet she farmed Grimdalen during 1661. We find she married the third time to Herjus Arneson (1627-). Already in 1653 Herjus was the owner of 1 mK in Kiland. He had also 3 quarter tnK in Metveit in 1658. From 1659 he is listed with land property of Tone, so it seems as if they were already married then. Perhaps he was a guardian for her for a time.

Tone outlived her third husband also, but was dead in 1677 when Olav Gunsteinson Brokke got 45 rd for all rights and inheritance after Herjus died. Olav was married to his sister and since he had no child, the estate was hers.




GAUSBU
Gnr. 60
Page 241

[ Biography of Halvor Alvson and Margit Jonsdtr]

 
11.      Halvor
N. 1702-1703  

Halvor Alvson N.Åmli 8 arva 2 mK i Gausbu i 1699 og kan ha bruka garden ei tid. I 1704 stemna Pål Jonson Storåsli og Olav Åmli inn Gunnar Ø.Åmli til tinget for odelen til Gausbu.

 
English translation

Halvor Alvson N.Åmli 8 inherited 2 mK in Gausbu in 1699 and may have used the farm for a time. In 1704 Pål Jonson Storåsli and Olav Åmli sued Gunnar Ø.Åmli before the court for the allodial property of Gausbu.




ØVRE ÅMLI
Gnr. 61
Page 248

[ Biography of Alv Vetleson and Guro Gunleiksdtr]
[ Biography of Halvor Vetleson and Åse]
[ Biography of Gjermund Olavson and Ingebjørg Steinarsdtr]

 
3.      Alv
N. 1609,1611  

Frå 1602 var det to brukarar på Åmli. På den eine garden sat Torjus og Såvi. Etter dei kom Alv som truleg var Alv Vetleson Storåsli 3c og som seinare kom til Skafså 3 og N.Tveiten 1. Den første matrikkelen frå 1603 syner at far til Alv åtte både Nedre og Øvre Åmli det året.

 
English translation

From 1602 there were two users of Åmli. At the one farm were Torjus and Såvi. After them came Alv who probably was Alv Vetleson Storåsli 3c and who later went to Skafså 3 and N.Tveiten 1. The first matrikkelen [tax roll] from 1603 shows that the father of Alv owned both Nedre and Øvre Åmli that year.


 
7.      Halvor
N. 1641-1643  

Åse gifte seg i 1623 med Halvor Vetleson N.Åmli 2 og flytte dit. Me finn etter det ein leiglending med namnet Tarjei eit par år, før skattelistene berre skriv «odelsmannen» som brukar. Eigaren av garden var Vetle Gåskjøn og seinare Olav Gåskjøn. Truleg var det dei som hadde garden.

Brukaren frå 1641 heitte Halvor eit par år. Så kom Olav som åtte 1½ kvart tnK i «Kossagger» (Kvassåker i Valle?).

 
English translation

In 1623 Åse married Halvor Vetleson N.Åmli 2 and moved there. We find after that a tenant farmer named Tarjei for two years; before that the skattelistene [tax list] just wrote «odelsmannen» as user. The owner of the farm was Vetle Gåskjøn and later Olav Gåskjøn. It was probably they who had the farm.

The user from 1641 was Halvor for a couple years. Then came Olav who owned 1½ quarter tnK [3/8 tnK] at «Kossagger» (Kvassåker in Valle?).


 
14.      Karl
N. 1699-1700  

Karl Torjussen Jordet 7a (1655-Sk.1720) vart ikkje buande lenge på Ø.Åmli. Ikring 1700 gifte han seg med enkja Ingebjørg Steinarsdtr N.Vistad 3 og flytte til N.Vistad 4.

 
English translation

Karl Torjussen Jordet 7a (1655-Sk.1720) did not live for a long time at Ø.Åmli. About 1700 he married the widow Ingebjørg Steinarsdtr N.Vistad 3 and moved to N.Vistad 4.




NEDRE ÅMLI
Gnr. 62
Page 261-263

[ Biography of Vetle Aslakson and Sigrid Bendiksdtr]
[ Biography of Halvor Vetleson and Åse]
[ Biography of Alv Halvorson and Tone Olavsdtr]
[ Biography of Halvor Alvson and Margit Jonsdtr]
[ Biography of Svein Trondson and Åse Halvorsdtr]

 
1.       Vetle
N. 1602-1612  

Vetle Aslakson Storåsli 3 åtte og bruka N.Åmli saman med Storåsli. Garden vart kalla Åmli Midtgarden i 1602 og Midtjordet i 1604. Vetle Storåsli, odelsmann, bruka i 1612.

 
English translation

Vetle Aslakson Storåsli 3 also had the farm N.Åmli along with Storåsli. The farm was called Åmli Midtgarden in 1602 and Midtjordet in 1604. Vetle Storåsli, freeholder, tenant farmer in 1612.


 
2.      
 
3.		 Halvor
N. 1623-1639  
Åse
N. 1641-1653  
     1656

Halvor Vetleson Storåsli 3b på Åmli fekk i 1623 løyve frå kongen til å ekta Åse Ø.Åmli 7. Dei var tremenningar og måtte betala heile 50 rd til statskassa for løyvet. I 1624 hadde dei alt jordegodset etter Olav Ø.Åmli 4, Dyrland (2 tnK), Traer (1½ tn 1½ mK), Selstad (5½ mK), Kallåk (½ tnK) og Øvrebø i Åmotsdal (1½ mK). Her var og kjøpe- og pantegods i Selstad, Traer, Øvrebø og Åsen, nær 10 tnK i alt. Før Halvor døydde hadde dei auka eiga si til dryge 13 tnK.

Halvor leidde i 1630 allmugen til opprør mot kvegskatten og måtte bøta 20 dalarar for det.

Enkja Åse sat med garden i lang tid etter at mannen døydde. Ho hadde i 1641 jord i Åmli, Skafså, Kvålo, Groven, Kallåk, Traer og Selstad - over 13 tnK. I 1647 hadde ho 1 og 3 kvart tnK i garden. Skafså kyrkje hadde 1 mK og Moland prestebol ½ tnK.

 
English translation

In 1623, Halvor Vetleson Storåsli 3b of Åmli got permission from the king to marry Åse Ø.Åmli 7. They were second cousins and had to pay a total of 50 rd to the national treasury for the permit. In 1624 they already had the land property from Olav Ø.Åmli 4, Dyrland (2 tnK), Traer (1½ tn 1½ mK), Selstad (5½ mK), Kallåk (½ tnK) and Øvrebø in Åmotsdal (1½ mK). There were also property- and mortgaged goods in Selstad, Traer, Øvrebø and Åsen, nearly 10 tnK in all. Before Halvor died they had increased their ownership to a substantial 13 tnK.

In 1630, Halvor led the common people to rebel against the cattle tax and had to pay 20 dalar [money] for that.

The widow Åse was left with the farm for a long time after her husband died. In 1641, she had land in Åmli, Skafså, Kvålo, Groven, Kallåk, Traer and Selstad - over 13 tnK. In 1647, she had 1¾ tnK at the farm. Skafså church had 1 mK and Moland vicarage ½ tnK.


 Born:
 a. Alv   N.Åmli 4
 
4.      
 
 
 
5.		 Alv
N. 1654  
     1657-1662  
     1665-1668  
Tone
N. 1664  

Alv Halvorson N.Åmli 3a var truleg einearving etter foreldra. Han vert kalla bror til Olav Olavson Gåstjønn i 1657. Kona hans var Tone Olavsdtr Jordet 5b som alt i 1664 er nemnd enkje. Skifte etter Alv vart halde så seint som i 1669. Jordegodset var i Åmli, Skafså, Kallåk i Vinje, Gausbu, Veum, Verpestøyl, Dysja, Homme, Kvålo i Lårdal, Selstad i Åmotsdal, Storåsli og Lofthus, heile 15½ tn ½ mK. Lausøyret hadde vorte skifta i 1664 utanom 35 rd som stefaren Olav Åvoldson N.Åmli 7 hadde fått for noko pantegods i N.Felland.

 
English translation

Alv Halvorson N.Åmli 3a was probably sole heir after his parents died. He was called brother to Olav Olavson Gåstjønn in 1657. His wife was Tone Olavsdtr Jordet 5b who already in 1664 is named widow. Probate after Alv died was held as late as 1669. The land property was in Åmli, Skafså, Kallåk in Vinje, Gausbu, Veum, Verpestøyl, Dysja, Homme, Kvålo in Lårdal, Selstad in Åmotsdal, Storåsli and Lofthus, in total 15½ tn ½ mK. The personal property had been divided in 1664 in addition to 35 rd that stepfather Olav Åvoldson N.Åmli 7 had received for some mortgaged goods in N.Felland.


 Born:
 a. Halvor 1657-1728? N.Åmli 8
 b. Vetle   Grimdalen 6
 
7.      
 Olav
N. 1654  

Olav Åvoldson Snarteland frå Fyresdal gifte seg før 1669 med enkja Tone Olavsdtr N.Åmli 5. Han fekk i 1669 skøyte frå Olav Kjetilson Veum og Aslaug or Margit Persdøtre på 1 tn 2 mK i N.Veum for 330 rd. Det var Alv N.Åmli 4 som hadde kjøpt jorda. Same året fekk Olav pant i 1 tnK i Kleivi i Fyresdal av Bjørguv Bendikson for 160 rd.

 
 
8.		  
 
Halvor
N. 1673-1689  
     1694-1712  
     1720-1721  

Olav makeskifta i 1672 med Høye Moen i Rolandstrand og fekk 2 tnK med bygsel over 3 tnK i N.Bergland for 2 tnK i Verpestøyl og ½ tnK i Hammaren. I tillegg betala han og 140 rd. Såleis kom dei til N.Bergland 10 og odelsguten Halvor Alvson N.Åmli 4a (1657-1728?) fekk garden. Han bruka og Skafså 9 nokre år.

Kona til Halvor var Margit Jonsdtr Åse 11b (1655-1727). Ei tid flytte dei til Åse 15, men kom att etter eit par år.

Halvor synest å ha fått problem med økonomien. Han skulda i 1693 pengar til Adelar. I 1698 pantsette han garden til Johan Arnolt for 143 rd. Året etter fekk han kontrakt med broren Vetle om fordelinga av arven. Halvor skulle då ha Åmli, Skafså, Gausbu og Selstad, ikring 3½ tnK.

 
English translation

Olav Åvoldson Snarteland from Fyresdal married the widow Tone Olavsdtr N.Åmli 5 before 1669. He received a property deed in 1669 from Olav Kjetilson Veum and Aslaug and Margit Persdøtre of 1 tn 2 mK in N.Veum for 330 rd. It was Alv N.Åmli 4 who had purchased the land. The same year Olav obtained a mortgage for 1 tnK on Kleivi in Fyresdal from Bjørguv Bendikson for 160 rd.

Olav traded in 1672 with Høye Moen in Rolandstrand and obtained 2 tnK with a lease on 3 tnK in N.Bergland for 2 tnK in Verpestøyl and ½ tnK in Hammaren. In addition he paid him 140 rd. Thus they came to N.Bergland 10 and their oldest son and heir Halvor Alvson N.Åmli 4a (1657-1728?) got the farm. He [Halvor] also used Skafså 9 some years.

The wife of Halvor was Margit Jonsdtr Åse 11b (1655-1727). For a time they moved to Åse 15, but went back after a couple of years.

Halvor is believed to have had a problem with his finances. He owed money to Adelar in 1693. In 1698 he mortgaged the farm to Johan Arnolt for 143 rd. The year after he got a contract with his brother Vetle about the distribution of the inheritance. Halvor should then get Åmli, Skafså, Gausbu and Selstad, about 3½ tnK.


 Born:
 a. Torjus   sjå nedanfor
 b. Olav 1680-1742 N.Åmli 10
 c. Åse          -Sk.1750 Gm Svein Trondson Åse 21
 d. Hege   Gm 1: Olav Ånundson Groven i Eidsborg
Gm 2: Kjetil Halvorson Ø.Åmli 20
 


ÅMDAL
Gnr. 64
LYKKA
Husfolk
Page 316

[ Biography of Sigurd Gunnarson and Astrid Olavsdtr]
[ Biography of Bjørn Olavson and Anne Sigurdsdtr]

 
H6.      N. 1778  

Sigurd Gunnarson og kona Astrid Olavsdtr kom truleg frå Gåstjønn og hadde butt på Kolkjøn H6 and S. Tveiten H5.

 
English translation

Sigurd Gunnarson and wife Astrid Olavsdtr came probably from Gåstjønn and had lived in Kolkjøn H6 and S. Tveiten H5.


 Born:
 a.Olav 1767 Hågås H1
 b.Anne 1771-1772  
 c. Anne 1778-1849 Gm 1798 Bjørn Olavson Langeli u.Kolkjøn H4
 


GÅSTJØNN
Gnr. 65
Page 379

[ Biography of Halvor Alvson and Tone Talleivsdtr]

 
2.      Olav
N. 1632-1679  

Olav Olavson Ø.Åmli 4a (1614-Sk.1679) fekk heimegarden og nær 9 tnK etter Vetle i 1632 og var truleg eldste sonesonen. Han gifte seg med enkja Tone Talleivsdtr Skafså 5 frå Lundehall i Fyresdal og skaffa seg liksom farfaren eit stort jordegods.

 
English translation

Olav Olavson Ø.Åmli 4a (1614-Sk.1679) got the home farm and nearly 9 tnK after Vetle died in 1632 and was probably the oldest grandson [of Vetle Olavson]. He married the widow Tone Talleivsdtr Skafså 5 from Lundehall [2c] in Fyresdal and somehow obtained for himself a large land property of his grandfather's.


 Born:
 a.Guro   Gm Torjus Olavson Jordet 7
 b.Vetle   Nemnt som halvvaksen dreng i 1654
 
 
3.      Tone
N. 1680-1685  

Enkja Tone Talleivsdtr bruka garden nokre år etter at Olav døydde. Garden høyrde nå til det store jordegodset som Torjus Jordet åtte. Tone døydde eller fekk føderåd i 1685 og Gjermund vart Leiglending nokre år.

 
English translation

The widow Tone Talleivsdtr used the farm several years after Olav died. The farm now belonged to the large land property that Torjus Jordet owned. Tone died or received a pension in 1685 and Gjermund was a tenant farmer several years.




GÅSTJØNN
Gnr. 65
HUSFOLK
Page 393

[ Biography of Sigurd Gunnarson and Astrid Olavsdtr]

 
H6.      N. 1764  

Astrid Olavsdtr Kosi under Kjetilstveit H3 [sic, H4]?.

 
English translation

Astrid Olavsdtr Kosi under Kjetilstveit H3 [sic, H4]?.




[MO INDEX]   [GENEALOGY HOME PAGE]