FYRESDAL BYGDEBOK
Gards og ættsoge

[Ancestors in red]

 ¨

NESI
Gnr. 22
KLEIV
Bnr. 1
Page 339

[Biography of Bjørguv Væting]
[Biography of Jon Tallakson]

 
 

Øydegarden Kleiv er nemnd i brev frå 1569 og 1586. I det fyrste fekk Bjørn Alvson Felle mellom anna Kleiv frå Salomon Bjørguvson Væting. I brevet frå 1586 fekk brorsonen til Bjørguv, Jon Tallakson, Espelia og Kleiv att frå Herbjørn Øysteinson mot å betale 20 rd.

 
English translation

The deserted farm Kleiv is named in a document from 1569 and 1586. At first Bjørn Alvson Felle got among other things Kleiv from Salomon Bjørguvson Væting. In the document from 1586 the nephew [sic, grandson] of Bjørguv, Jon Tallakson, got Espelia and Kleiv back from Herbjørn Øysteinson in return for payment of 20 rd.


 



VALEBJØRG
Gnr. 26
Page 448

[Biography of Olav Talleivson and Sigrid Talleivsdotter]
[Biography of Kjetil Olavson and Astrid Tjøstovsdotter]

 
 

Den fyrste stavinga valr kjem frå falk. Namnet tyder difor "Falkefjellet."

 
English translation

The first syllable valr comes from falk [falcon]. So, the name means "Falkefjellet" [the falcon mountain].


 
 
1.      
 
Hølje
N. 1446-1465

I 1446 bytte Hølje Jonson til seg 7 markebol i Valebjørg frå Torjus Torbjørnson mot 5 markebol i Lislestog og 2 markebol i Arnbjørnsbrokke. Hølje var brukar av Valebjørg og kjøpte 5 markebol i garden frå Åni Tovson i 1459.

 
English translation

In 1446 Hølje Jonson acquired by trade 7 markebol at Valebjørg from Torjus Torbjørnson in exchange for 5 markebol at Lislestog and 2 markebol at Arnbjørnsbrokke. Hølje was the owner of Valebjørg and bought 5 markebol at the farm from Åni Tovson in 1459.


 

Hølje Jonson

 
 Born:
 a.Jon  Valebjørg 2
 b.Olav  Valebjørg 4
 
 
4.      Olav
 

Olav (Høljeson Valebjørg 1b?)

 Born:
 a.Talleiv  Valebjørg 5
 b.Kjetil   
 
 
5.      Talleiv
N. 1520 

Eit brev frå 1520 nemner Åsne Torovsdtr, som var gift med Olav Tormodson. Ho hadde 2½ markebol i Valebjørg, som var arv etter Talleiv Jonson. Dette selde ho til Kjetil og Talleiv Olavsøner. Samstundes gav Kjetil og Talleiv 3 kyrlag og ein pundskjel kvar til Olav og Gunnar Talleivsøner avdi dei "unnte" dei kjøpet. I same brevet finn me og at Orm Gunnarson selde 11½ (1½?) markebol i Søndre Valebjørg, som han hadde arva etter dotterbarnet sitt. Det var Kjetil og Talleiv som kjøpte dette og. 11½ markebol er eit alt for høgt tal, truleg er det ein feil i tolkinga av brevet.

 
English translation

A 1520 document mentions Åsne Torovsdtr, who was married to Olav Tormodson. She had 2½ markebol at Valebjørg, which was her inheritance after Talleiv Jonson died. She sold this to Kjetil and Talleiv Olavson. At the same time Kjetil and Talleiv gave 3 cows and a "kettle" each to Olav and Gunnar Talleivson because theÿ "wished" them the property. In the same document we also find that Orm Gunnarson sold 11½ (1½?) markebol at Søndre Valebjørg, which he had inherited himself after his infant daughter died. It was Kjetil and Talleiv who also bought this. 11½ markebol is all too high a number, probably it is an error in the translation of the document.


 

Talleiv Olavson Valebjørg 4a

 
 Born:
 a.Olav  Valebjørg 6
 
 
6.      Olav
 

Den neste brukaren av garden var Olav Talleivson. Truleg var han son til Talleiv Olavson frå 1520-brevet. I 1559 bytte han til seg Momrak og Lislemomrak frå Gunnar og Gunstein Aslaksøner mot Lauvdal i Bygland. Lauvland var arv med kona, Sigrid Talleivsdtr Y.Ramse.

Ein del av garden var det prestebolet i Holla som åtte. I nyare skattelister var det 1½ pdS. Olav måtte i 1562 gå til sak då presten Nils ville ta meir i landskyld enn det hadde vore vanleg frå gamalt. Domen var at Olav skulle gje så mykje som foreldra hans hadde gjeve.

Olav døydde truleg ikring 1570. Borna hans kjøpte i 1573 ein arvepart Valebjørg frå borna og borneborna til Hølje Jonson Y.Ramse i Tovdal og gav dei 16 lodd sylv.

 
English translation

The next user of the farm was Olav Talleivson. He was probably a son of Talleiv Olavson from the 1520's document. In 1559 he traded Momrak and Lislemomrak with Gunnar og Gunstein Aslaksøner in return for Lauvdal in Bygland. Lauvland was inheritance of his wife, Sigrid Talleivsdtr Y.Ramse.

One part of the farm was the priest's place at Holla which he owned. In recent taxrolls there was 1½ pdS. In 1562 Olav had to go to court when the priest Nils would take more in landskyld [land tax] than had been usual from old times. The judgement was that Olav would give as much as his parents had given.

Olav probably died around 1570. In 1573 his children bought one part of the Valebjørg inheritance from the children and grandchildren of Hølje Jonson Y.Ramse at Tovdal and gave them 16 lodd [1 lodd = 14.6246 grams] silver.


 

Olav Talleivson Valebjørg 5a
Gm Sigrid Talleivsdtr Ytre Ramse

 
 Born:
 a.Talleiv    -Sk. 1623 Valebjørg 7
 b.Kjetil  Momrak 2
 c.Tone  Gm Sveinung Tjøstovson
 d.Liv   
 



MOMRAK
Gnr. 28
Page 506

[Biography of Kjetil Olavson and Astrid Tjøstovsdotter]
[Biography of Ånund Kjetilson and Torbjørg Gunleiksdotter]
[Biography of Olav Torjusson and Tone Ånundsdotter]

 
 

Nordaust for Valebjørg, ned til Fyresvatn, finn me Momrak. Me har og teke Napegardane med i same grenda. Dei ligg ved Napevatn inne på heia austover mot Nissedal.

 
English translation

Northeast of Valebjørg, down to Fyresvatn, we find Momrak. We also have included the Nape farms within the same group of farms. They lie by Napevatn on the hill to the east towards Nissedal.


 
 
2.      
 
Kjetil
N. 1574-1590
     1602-1604

Garden er vidare ikkje kjend før i 1540. Då gav Tarjei Såvison garden Momrak, verdsett til 16 mark gull, til brørne Gunnar og Gunstein Aslaksøner avdi han var komen i skade for å gje far deira eit sår. Truleg var det eit drap. Desse brørne var frå Austad i Bygland. I 1559 bytte dei bort Momrak med Lislemomrak og fekk att Lauvdal i Bygland frå Olav Talleivson. Denne Olav må ha vore han som budde på Valebjørg. Det var sonen Kjetil Olavson som arva Momrak. Nok eit brev nemner Gunnar og Gunstein Aslaksøner på Austad. I 1567 fekk dei N.Lauvdal i Bygland frå Talleiv Tarjeison Y.Ramse i staden for Momrak. Desse to breva er nesten like. Olav Talleivson må ha arva Lauvdal frå verfaren, Talleiv Ramse.

Kjetil var ein velhavande mann og er nokre år nemnd som lensmann i Fyresdal. Han er kjend frå eit skøyte frå 1570 då han kjøpte 4 markebol jord i Håtveit i Nissedal frå Juri Skomedal og Orm Ormson. I 1575 kjøpte han nye 4 markebol i Håtveit frå Gunner Talleivson. Sonen Jørund Kjetilson måtte seinare betale eit tillegg på 51 rd til arvingane etter Gunnar.

 
English translation

The farm is not well known before 1540. Then Tarjei Såvison gave the farm Momrak, assessed for 16 mark gull, to the brothers Gunnar and Gunstein Aslakson because he had the misfortune of harming their father. It was probably murder. These brothers were from Austad in Bygland. In 1559 they traded away Momrak with Lislemomrak and got back Lauvdal in Bygland from Olav Talleivson. This Olav may have been he who lived at Valebjørg. It was his son Kjetil Olavson who inherited Momrak. A document mentions Gunnar and Gunstein Aslaksøner of Austad. In 1567 they got N.Lauvdal in Bygland from Talleiv Tarjeison Y.Ramse in place of Momrak. These two documents are almost identical. Olav Talleivson may have inherited Lauvdal from his father-in-law, Talleiv Ramse.

Kjetil was a well-to-do man and is some years mentioned as lensmann [sheriff] in Fyresdal. He is known from a deed from 1570 when he bought 4 markebol land at Håtveit in Nissedal from Juri Skomedal and Orm Ormson. In 1575 he bought 4 new markebol at Håtveit from Gunner Talleivson. Later, his son Jørund Kjetilson had to pay a surcharge of 51 rd to the heirs after Gunnar died.


 

Kjetil Olavson Valebjørg 6b?
Gm Astrid Tjøstovsdtr Oland, Gjøvdal
Lensmann.

 
 Born:
 a.Ånund         -Sk.1668 Momrak 6
 b.Jørund  N.Håtveit, Nissedal. Flekstveit, Lårdal?
 c.?Gunhild
?Halvor
  Momrak 3a
Momrak 3
 d.?Dtr  Gm Nils Songedal 8
 
 
6.      Ånund
N. 1609-1640  

I 1603 finn me ei Sissel på Momrak. Ho var stor jordeigar med 2 tn 1 mK i garden forutan 2 tnK i Aslestad og ½ tnK i "Flodden" (Floten i Mannås?). For det betalte ho 4½ ort 4 skilling i odelsskatt. Same året hadde Gunleik Graver og 1 tnK i Momrak. Den som tok over garden heitte Ånund Kjetilson. Frå 1611 er han skriven som odelsbonde i skattelistene. Det året åtte han 1 tnK i Momrak, 1 tnK i Hærstad, ½ tnK i Tortveit, ½ tnK Songedalstveiten, 4 mK i Håtveit, 4 mK i Oppsund og 1 mK i Lie. Av dette var berre Lie og Momrak odel. Med tida auka Ånund dette jordegodset til nærare 7 tnK, så han klara seg vel.

Det var berre ein mindre part Ånund hadde av heile garden. I 1615 var Gunleik Graver, Talleiv Lundehall og Jørund Flekstveit medeigarar med kvar si tunne korn i garden. Nils Skattør hadde ½ tnK. Om lag dei same åtte i 1624, men Gunnuv Graver hadde arva faren, og Nils var komen til Songedal. Eiget var då berre ½ tnK på kvar. Gunhild Spokkeli hadde og ei halvtunne av jorda. Det var halde skifte etter Ånund så seint som i 1668. Kona var Torbjørg Gunleiksdtr, og dei hadde 2 tnK i Momrak, 2 tnK i Songedal, 1 tnK i Lie i Veum og ½ tnK i Håtveit i Nissedal.

 
English translation

In 1603 we find a Sissel at Momrak. She was a major land owner with 2 tn 1 mK at the farmer in addition to 2 tnK at Aslestad and ½ tnK at "Flodden" (Floten i Mannås?). For that she paid 4½ ort [1/5 spesiedaler] 4 skilling [1/120 spesiedaler] in allodial tax. The same years Gunleik Graver also had 1 tnK at Momrak. Ånund Kjetilson took over the farm. From 1611 he is listed as the freeholder on the tax rolls. That year he had 1 tnK at Momrak, 1 tnK at Hærstad, ½ tnK at Tortveit, ½ tnK Songedalstveiten, 4 mK at Håtveit, 4 mK at Oppsund and 1 mK at Lie. Of these only Lie and Momrak were allodial property. In time Ånund grew this land property to nearly 7 tnK, so he got along fine.

Ånund had only a small part of the whole farm. In 1615 Gunleik Graver, Talleiv Lundehall and Jørund Flekstveit were joint owners with their own tunne [tunne = about 1 acre] wheat at the farm. Nils Skattør had ½ tnK. The group owned about the same in 1624, but Gunnuv Graver had his father's inheritance, and Nils was living at Songedal. His ownership was then only ½ tnK at each. Gunhild Spokkeli also had a half tunne of land. Probate was held after Ånund died, as late as 1668. His wife was Torbjørg Gunleiksdtr, and she had 2 tnK at Momrak, 2 tnK at Songedal, 1 tnK at Lie in Veum and ½ tnK at Håtveit in Nissedal.


 

Ånund Kjetilson Momrak 2a (-Sk.1688)
Gm Torbjørg Gunleiksdtr Hærstad 1d

 
 Born:
 a.Kjetil          S.Momrak 1
 b.Olav  Songedal 10, S.Momrak 3
 c.Tjøstov  Nordigard Vinje, Vinje
 d.Astrid  Gm Ånund Kjetilson Jordal 8
 e.Tone  Gm 1: Em.Olav Torjusson Jordet 5, Skafså
Gm 2: Talleiv Jordet 6, Skafså
Gm 3: Herjus Ånison Grimdalen 4
 



NAPE VESTRE
Gnr. 29
Page 533

[Biography of Såvi Torjusson and Ragnhild Tarjeisdotter]
[Biography of Tarjei Folkeson and Gjertrud Såvisdotter]

 
 

Namnet kjem frå Napi, som tyder høgt og spisst fjell. Det finnst nokre gamle brev om Nape-gardane, men å plassere dei på rett gard er ikkje så lett.

 
English translation

The name comes from Napi, which means high and pointed mountain. There are some old documents about the Nape farms, but to place them at the right farm is not so easy.


 
 
1.      
2.
Såvi
Ragnhild
N. 1593-1603  

Ragnhild Nape var ei av dei som skatta av odelsjord i 1603. For 2 tnK i Nape, 1 tnK i Sitje og 1 tnK i Øverland skatta ho ein dalar. Det same jordegodset hadde ho og i 1611, men døydde truleg rett etter.

 
English translation

Ragnhild Nape was one of those who paid tax for allodial land in 1603. For 2 tnK at Nape, 1 tnK at Sitje and 1 tnK at Øverland she paid one dollar tax. She had the same land property also in 1611, but died probably right after.


 

Såvi Torjusson
Gm Ragnhild TarjeisdtrA.Nape 2a
Såvi var lagrettemann 1573 til 1578.

 
 Born:
 a.Tarjei  A.Nape 6
 b.Gjertrud  Gm Tarjei Folkeson Sitje 3
 c.Gro  Gm Folke Tjodgeirson Sitje 1 (Straume)
 
 
4.    
 
5.
Tore
N.1609-1618
Gunnhild
N. 1618-1639  

Etter at Ragnhild døydde, arva dottera Signe Tarjeisdtr resten av garden. Det som sinare skjedde var at Signe døydde utan sysken og utan born. Mora Gunhild Olavsdtr arva då, men det ville ikkje dei andre arvingane etter Ragnhild Nape ha noko av. Såleis gjekk dei til sak om arven. Gunhild var enkje andre gongen, og sat i 1624 med giftingsgods 4 tnK i Nape, odel i Svalestog og Snarteland 2 tnK og Moghus 1½ tnK.

Domen i 1624 var at Gunhild skulle få ha Nape til bruks resten av si tid, men etter det skulle rette odelsfolket ha garden att.

 
English translation

After Ragnhild died, her daughter [sic, granddaughter] Signe Tarjeisdtr inherited the rest of the farm. What happened later was that Signe died without siblings and without children. The mother [of Signe] Gunhild Olavsdtr then inherited it, but the other heirs would not have any of it after Ragnhild [sic, Gunhild] Nape died. Accordingly they went to court about the inheritance. Gunhild was a widow a second time, and remained there in 1624 with marital property 4 tnK at Nape, allodial property in Svalestog and Snarteland 2 tnK and Moghus 1½ tnK.

The judgement in 1624 was that Gunhild should get to have Nape to use the rest of her life, but after that the allodial folks would have the farm rights once again.


 

Tore Knutson Svalestog 4b. Sk 1671
Gm E.Gunhild Olavsdtr A.Nape 6 (-ca1652).

 
 Born:
 a.Orm1606-Sk.1690 N.Svalestog 1
 b.Tarjei1608 V.Nape 6
 c.Gro  Gm Jon Sveinson Husstøyl 2
 



NAPE VESTIGARD
Gnr. 30
Page 548

[Biography of Jon Tjøstovson and Kari Gunleiksdotter]

 
6.      
 
Jon
N. 1672-1677  

Då skifte etter Jon Åse i Mo vart halde 1676 åtte buet ½ tnK skyldgods i "Vestre Naper i Østgården".

 
English translation

At probate in 1676 after Jon Åse of Mo died, the estate had ½ tnK skyldgods [assessed land value] at "Vestre Naper in Østgården".


 



NAPE AUSTRE
Gnr. 31
Page 554

[Biography of Torjus Såvison]
[Biography of Såvi Torjussson and Ragnhild Tarjeisdotter]

 
 

Me kjenner Napegardane frå fleire gamle brev. Det eldste er frå 1450 og fortel at Neri Gjermundson og Torjus Torbjørnson selde 7 markebol i A.Nape og 4 laupsland i "Rydænæ" (Reine) i Tveit i Nissedal til Olav Torjusson.

 
English translation

We know the Nape farms from several old documents. The oldest is from 1450 and tells that Neri Gjermundson and Torjus Torbjørnson sold 7 markebol at A.Nape and 4 laupsland [unit of rent, similar to markebol] at "Rydænæ" (Reine) at Tveit in Nissedal to Olav Torjusson.


 
 
1.    
 
2. 
 
Olav
N. 1450  
Torjus
N. 1560  

Det har vore tolka at Torjus og Olav var far og son ut frå dette brevet, men noko prov for det finst ikkje. Det kan og tenkjast at skøytet omhandlar Vestigard Nape.

Bjug kjøpte og 3 markebol i garden frå Torjus Såvison i 1560.

 
English translation

It has been interpreted from this document that Torjus and Olav were father and son, but no proof of that can be found. It can also be believed that the deed of conveyance deals with Vestigard Nape.

Bjug also bought 3 markebol at the farm from Torjus Såvison [Torjus Olavson?] in 1560.


 

Olav Torjusson
Torjus Såvison

 
 Born:
 a.Såvi  V.Nape 1
 



VÆTING
Gnr. 35
Page 621

[Biography of Bjørguv Væting]
[Biography of Levord Levordson and _____ Bjørguvsdotter]
[Biography of Gunleik Levordson and Gro Gunleiksdotter]
[Biography of Tallak Bjørguvson]
[Biography of Jon Tallakson]
[Biography of Tarjei Jonson]
[Biography of Torbjørn Sondreson and Kristi Tarjeisdotter]

 
 

Frå gamalt må namnet ha vore Vætingr utleia frå vatr eller vatn. Dette viser til at jorda var myret og våtlendt.

 
English translation

From old times the name may have been Vætingr, taken from vatr or vatn [lake or water]. This indicates that the land was swampy and marshy.


 
 
5.     Bjørguv

Eit dokument frå 1564 omtalar Ingelev (Bjørguvsdtr Væting?), som freista få att jord i Brokke frå Torbjørn Brokke. Ho hadde vore gift med Jakob "Grøningen" og hadde mista Brokke til kongen på grunn av ei usemje mellom dei.

 
English translation

A document from 1564 mentions Ingelev (Bjørguvsdtr Væting?), who tried to get land in Brokke back from Torbjørn Brokke. She had been married to Jakob "Grøningen" and had lost Brokke to the king on account of a disagreement between them.


 

Bjørguv (-Sk.1576)

 
 Born:
 a.Salomon  Væting 6
 b.Tallak  Væting 7
 c.Helga  Gm Torbjørn Torjusson Brokke 1
 d.Dtr  ?Gm Levord Levordson Væting 10
 e.Dtr [Ingelev?]     [Gm Jakob "Groningen"?]
 
 
7.     Tallak
N.1557-1569

I eit uheilt skifte frå 1576 etter Bjørguv finn me jord i Væting og Brokke. Sønene Salomon og Tallak Bjørguvsøner er nemnde alt i 1557 då dei let systera Helga, som var gift med Torbjørn Brokke, få all den jorda dei hadde løyst frå kongen i Brokke. Helga gav dei att 1 mark gull i Væting. I eit brev frå 1561 skreiv Salomon og Tallak under på at dei hadde fått det dei tilkom i pengar og jord i Væting frå stefaren sin.

Tallak Bjørguvson var død ikring 1580, og enkja gifte seg att med Gunnar Gunnuvson. I 1582 stemnde Gunnar på vegner av steborna sine inn Øyuv Talleivson for jordebytet som er nemnt ovan for. Denne Øyuv var visstnok frå Tveitane i Nissedal. Saka kom opp att i 1586. Retten fann at det gamle bytet skulle stå ved makt. Salomon hadde fått 6 dalar for odelsretten til Nape, Gunnar skulle betale dei att.

 
English translation

In a uheilt [record damaged and difficult to read] probate from 1576 after Bjørguv died we find land in Væting and Brokke. His sons Salomon and Tallak Bjørguvson are mentioned already in 1557 when they allow their sister Helga, who was married to Torbjørn Brokke, to get all the land they had purchased from the king at Brokke. Helga gave them back 1 mark gull for Væting. In a document from 1561 Salomon and Tallak signed that they had received what they were entitled to in money and land at Væting from their stepfather.

Tallak Bjørguvson was dead around 1580, and his widow married again to Gunnar Gunnuvson. In 1582 Gunnar sued Øyuv Talleivson on behalf of his stepson for the land deal which is mentioned above. This Øyuv was no doubt from Tveitane in Nissedal. The lawsuit came up again in 1586. The court found that the old arrangement should remain in effect. Salomon had received 6 dalar [money] for the allodial rights to Nape, (and) Gunnar should pay them back.


 

Tallak Bjørguvson Væting 5b

 
 Born:
 a.Jon  Væting 11
 
 
10.     Levord

Så seint som i 1668 kom ei sak opp på tinget i Fyresdal. Det var Talleiv Metveit, Olav Landsverk, Gunleik Hærstad, Orm Fardal Nøra og Bjørguv Kleivi som meinte dei ikkje hadde fått full arv etter godmora til "mor" deira, som heitte Gunhild Helgesdtr. Etter så lang tid er det vanskeleg å plassere Gunhild i tid, men tidleg 1500tal kan vere truleg. Odelen til Gunhild var 12 markebol i Væting og 4 tnK i Metveit med Landsverk og Slåttedalen. Motparten var Jon Nordbø og Anstein Tveitane frå Nissedal og Olav Bergland og Jon Væting.

Jon Nordbø og dei andre svara at dei ville prove at arvingane etter Levord Levordson hadde selt frå seg arven. Saka vart utsett, og me høyrer ikkje meir om ho.

Me finn etterkomarar etter båe desse brørne i den før omtala saka frå 1668. Levord Levordson kan ha vore gift med ei syster, og den siste systera kan ha vore formor til dei andre. Såleis må Gunhild Helgesdtr ha vore mor til Bjørguv eller kona hans utan at me kan seie noko nærare om det.

Kor Levord Levordson frå saka i 1668 budde, veit me ikkje. Det som synest truleg er et han var gift med ei dotter til Bjørguv Væting og hadde med ho to søner me kjenner til. Ein Levord Levordson var lagrettemann på Valebjørg i 1578.

 
English translation

As late as 1668 a lawsuit came up in court in Fyresdal. It was Talleiv Metveit, Olav Landsverk, Gunleik Hærstad, Orm Fardal Nøra and Bjørguv Kleivi who believed they had not received full inheritance after the grandmother of their "mother" died, who was called Gunhild Helgesdtr. After so long a time it is difficult to place Gunhild in time, but early 1500's might be likely. The allodial property of Gunhild was 12 markebol at Væting and 4 tnK at Metveit with Landsverk and Slåttedalen. The opposition was Jon Nordbø and Anstein Tveitane from Nissedal and Olav Bergland and Jon Væting.

Jon Nordbø and the others replied that they wanted to prove that the heirs after Levord Levordson died had sold their inheritance. The lawsuit was postponed, and we hear no more about it.

We find descendants after both these brothers died in the before mentioned lawsuit from 1668. Levord Levordson may have been married to one sister, and the last sister may have been grandmother [Bjørguv's mother] of the other. In this manner Gunhild Helgesdtr may have been the mother of Bjørguv or his wife except that we can see almost nothing about that.

From the lawsuit in 1668, where Levord Levordson lived, we do not know. It is believed that he probably was married to a daughter of Bjørguv Væting and had with her two sons we know of. A Levord Levordson was lagrettemann [sheriff] of Valebjørg in 1578.


 

Levord Levordson

 

Gm ?Bjørguvsdtr Væting 5d

 
 Born:
 a.Sigurd-Sk.1639 Ø.Lislestog 1
 b.Gunleik  Hærstad 1
 c.Halvor  Sjå Kleivi
 
 
11.    
 
Jon  
N.1586-1599

Det var borna til Tallak som kom til å få Væting. Jon Tallakson løyste i 1586 Espelia og Kleiv frå Herbjørn Øysteinson for 20 dalar. Det var farbroren Bjørguv som hadde sett bort dette til Bjørn Felle. Jon var brukar frå dei fyrste skattelistene i 1593 og var ein mykje nytta lagrettemann. I eit vitneprov frå 1595 skulle Vetle Gåstjønn leggje ut 40 rd for Sigurd Levordson Haugen. Jon Væting skulle ha dei for Greivstad, men ville ikkje ta imot dei.

Truleg var ikkje Jon så gamal då han døydde, enkja Asbjørg eller Asgjerd hadde teke garden alt i 1602. Ved odelsmanntalet 1603 er Talleiv Valebjørg skriven eigar av 1½ tnK i Væting. Mest truleg så var han verje for borna til Jon.

 
English translation

It was Tallak's child who got Væting. Jon Tallakson bought Espelia and Kleiv in 1586 from Herbjørn Øysteinson for 20 dalar [money]. It was his uncle [sic, father] Bjørguv who had farmed this out to Bjørn Felle. Jon was the user from the first skattelistene [tax roll] in 1593 and was a much used lagrettemann [juror]. In a testimony from 1595 Vetle Gåstjønn would lay out 40 rd to Sigurd Levordson Haugen. Jon Væting wished to have Greivstad, but would not receive it.

Jon was probably not so old when he died, his widow Asbjørg or Asgjerd had taken the farm already in 1602. According to the 1603 odelsmanntalet [census of allodial owners] Talleiv Valebjørg is said to be owner 1½ tnK at Væting. So most likely he was a guardian for Jon's child.


 

Jon Tallakson Væting 7a

 

Gm Asgjerd

 
 Born:
 a.Tallak  Væting 16
 b.Tarjei  Væting 18
 c.Kjetil  Væting 17
 
 
18.    
 
Tarjei
N.1626-1662  

I næraste tida frametter finn me Nikuls og Asbjørn, som truleg var leiglendingar. Fyrst med Tallak i 1611 vil me tru me har ein son etter Jon. Matrikkelen 1615 skriv Tarjei Væting som eigar av 2 tnK i garden medan Gunhild Nape hadde 2 mK.

Det er ikkje meir å finne om Tallak etter dette. Kanskje døydde han utan arvingar. Den som tok over Væting var Tarjei Jonson. Han hadde garden frå 1626. Tarjei var mellom dei 14 bøndene i Fyresdal som i 1636 betalte til "kapellanens underholdning i Nordlandene". Frå 1640åra kan me sjå at han skatta av 3 tnK i Væting og 1 tnK i Eiken. Det er difor truleg han og brukte Eiken ved sida av Væting.

Tarjei var skysskaffar nokre år og fekk opp gjennom tida meir og meir jord. Såleis hadde han 1 tnK i Eiken, ½ tnK i Nape, 1 tnK i Austjord, ½ tn 1 mK i Fjalestad og 2 tn 4 mK i Væting i 1657. Resten av garden var det Olav Halvorson Ringestoga, seinare Åse i Mo som åtte. Den Olav som var medbrukar og eigar på Væting ikring 1647, må ha vore Olav Halvorson. Kona til Olav heitte Kristi Tarjeisdtr og kan ha vore dotter til Tarjei.

Ikkje lenge før manntalet 1664 døydde Tarjei Jonson. Garden vart då delt i to like store delar mellom sonen Jon og brorsonen Jon Kjetilson.

 
English translation

In more recent time we find Nikuls and Asbjørn, who probably were tenant farmers. First with Tallak in 1611 we will believe we have a son after Jon dies. The 1615 Matrikkelen [tax rolls] reports Tarjei Væting as the owner of 2 tnK at the farm while Gunhild Nape had 2 mK.

There is no more to find about Tallak after this. Perhaps he died without heirs. Tarjei Jonson took over Væting. He had the farm from 1626. Tarjei was among the 14 farmers in Fyresdal who in 1636 paid to the "chaplain's subsistance in the north lands". From the 1640's we can see that he paid tax for 3 tnK at Væting and 1 tnK at Eiken. It is therefore likely he used Eiken along with Væting.

Tarjei was a skysskaffar [a person who provides transportation by horse-drawn wagon] several years and over time accumulated more and more land. In this way, he had 1 tnK at Eiken, ½ tnK at Nape, 1 tnK at Austjord, ½ tn 1 mK at Fjalestad and 2 tn 4 mK at Væting in 1657. It was Olav Halvorson Ringestoga who had the rest of the farm, (and) later Åse in Mo. The Olav who was co-user and owner of Væting about 1647, may have been Olav Halvorson. Olav's wife was named Kristi Tarjeisdtr and could have been the daughter of Tarjei.

Not long before the 1664 census Tarjei Jonson died. The farm was then divided into two equal large parts between his son Jon and his nephew Jon Kjetilson.


 

Tarjei Jonson Væting 11b

 

Eiken 1

 
 Born:
 a.Jon1627- Ø.Væting 1
 b.Auver1634- S.Gryte 13
 c.Tallak1637-1733 Eiken 5
 d.Åni1637-Sk.1707 Ø.Lislestog 8
 e.Svein1644-Sk.1685 S.Veum 5
 f.?Kristi  Gm Olav Halvorson Væting 19
 
 
19.    
 
Olav
N.1647-1649  

?Olav Halvorson Tortveit
Gm Kristi Tarjeisdtr (Væting 18f?)

 

Til Åse 7 i Mo

 



SITJE
Gnr. 39
Page 788

[Biography of Talleiv Gunleikson and Kari Olavsdotter]
[Biography of Olav Tarjeison]
[Biography of Tarjei Folkeson and Gjertrud Såvisdotter]

 
 

Namnet vert av Rygh "Norske Gaardnavne" kalla eineståande utan at han med visse kan tolke det. Truleg har det samanheng med å sitje.

 
English translation

The name [Sitje] was called unique by Rygh's "Norske Gaardnavne" ["Norwegian Farm Names"] without him being able to interpret it with certainty. It probably has a connection with "to sit".


 
 
2.      
 
Olav
N. 1602-1603  

Brørne Olav Brekke og Knut Sitje finn me i 1624 i sak om arven etter Ragnhild Nape. Dei meinte mor deira var nærast til den ettersom dottera til Tarjei Nape var død utan born. Etter arveloven fann retten at enkja Gunhild Nape skulle ha Nape så lenge ho levde. Stemninga vann ikkje fram.

 
English translation

We find the brothers Olav Brekke og Knut Sitje in 1624 in a lawsuit about the inheritance after Ragnhild Nape died. They believed their mother was first in line to it [the inheritance] inasmuch as the daughters of Tarjei Nape were deceased without children. After the law of succession the court found that the widow Gunhild Nape would have Nape as long as she lived. The petition was denied.


 

Olav (Tarjeison Sitje 3c?)
Seinare til Brekke i Nissedal.

 
 Born:
 a.?Åsmund          Sitje 8
 b.?Gunvor  Gm Eivind Kjetilson Bilstad 4, Skafså
 c.?Kari  Gm 1: Talleiv Gunleikson Lundehall 2
Gm 2: Ånund Aslakson Brokke 5
 
 
3.      Tarjei
N. 1604-1610  

Frå nokre arvetvistar utpå 1600talet høyrer me om Såvi og Ragnhild på Nape. Dei åtte mellom anna 3 tnK i Sitje med Lie. Såvi døydde tidleg, men me finn Ragnhild fleire gonger. I eit brev frå 1588(?) skreiv ho seg for Sitje og vitna då om øydegarden Lie. Versonen Folke hadde leigd han i år. Det skulle difor vere visst at det var Folke Tjodgeirson frå Straume som var den fyrste brukaren me finn i skattelistene. Ei tid etter at han flytte heim til Hylestad, finn me den andre versonen til Ragnhild.

Det var Tarjei Folkeson frå S.Rygnestad som var gift med Gjertrud Såvisdtr. Ragnhild på Nape åtte 1 tnK i Sitje i 1603, men budde truleg på Sitje alt då. Eit brev frå 1605 fortel at Ragnhild Tarjeisdtr hadde budd med versonen Tarjei Folkeson nokre år. Borna til sonen var umyndige. Tarjei skulle få alt ho hadde i lause pengar og landskylda av dei 4 tnK ho åtte for levetida hennar mot å gje føderåd.

Tarjei døydde truleg ikring 1610. Etter det finn me ei rekkje namn på garden, truleg var det borna og borneborna hans. Frå det me får høyre i tvisten om Nape og andre stader, må det ha vore mange born. Eigarar i 1615 var Olav Svalestog med 5 mK og Torkjell Lindem i Nesherad med 2½ tnK.

Gjertrud var framleis i live i 1624. Ho åtte då 2 tnK i Sitje som kjøpegods, 1 mK i Bergland som odel og 1 mK i Austad i Nednes som giftegods. Olav Svalestog hadde 5 mK giftegods. Truleg døydde Gjertrud ikring 1630 og må då ha vore ei gamal kvinne.

 
English translation

From several inherited residences well into the 1600's we hear about Såvi and Ragnhild of Nape. They owned among other things 3 tnK at Sitje including Lie. Såvi died early, but we find Ragnhild several times. She wrote in support of Sitje in a 1588(?) document and then testified about the allodial farm Lie. Her son-in-law Folke had leased it for 9 years. It should therefore be certain that it was Folke Tjodgeirson from Straume who was the first owner we find in the skattelistene [tax rolls]. Some time after he moved home to Hylestad, we find the other son-in-law [Tarjei Folkeson] of Ragnhild.

Tarjei Folkeson from S.Rygnestad was married to Gjertrud Såvisdtr. Ragnhild of Nape had 1 tnK at Sitje in 1603, but probably already lived at Sitje then. A document from 1605 tells that Ragnhild Tarjeisdtr had lived with her son-in-law Tarjei Folkeson several years. The children of her son were minors. Tarjei would get all she had in payments due and land rents of the 4 tnK she had for her lifetime in return for bestowing her pension.

Tarjei probably died around 1610. After that we find a line of names at the farm, probably his children and grandchildren. From that we hear in the dispute about Nape and other places, there may have been many children. Owners in 1615 were Olav Svalestog with 5 mK and Torkjell Lindem of Nesherad with 2½ tnK.

Gjertrud was still alive in 1624. She had then 2 tnK at Sitje as property, 1 mK at Bergland as allodial property and 1 mK at Austad in Nednes [Aust-Agder] as marital property. Olav Svalestog had 5 mK marital property. Gjertrud probably died around 1630 and must have then been an old woman.


 

Tarjei Folkeson S.Rygnestad
Gm Gjertrud Såvisdtr V.Nape 1b
Gardfolk S.Rygnestad og her.

 
 Born:
 a.Mikkel          S.Rygnestad
 b.Knut  Sitje 7
 c.Olav  ?Sitje 2
 d.Svenke1576- Sitje 11
 e.Såvi  Sitje 5
 f.Jørund  Sitje 4
 g.?Bjørn  Sjå Geitestad 5
 h.Juri  Gm (Gjermund?) Fjone, Nissedal
 i.?Ingebjørg  Gm Dreng Ormson Åsland 8, Mo
 



EIKEN
Gnr. 55
Page 999

[Biography of Tarjei Jonson]

 
 

Gardsnamnet seiast kome frå trenamnet eik. Garden låg truleg øyde til inn på 1600talet.

 
English translation

The farm name is said to come from the tree name "eik" [oak]. The farm probably lay in shambles until close to the 1600's.


 
 
1.       Tarjei
N. 1623-1654  
     1656

Ikkje før 1623 finn me ein brukar ved namn Tarjei. Fyrste året var Eiken øydegard, seinare halvgard. Me får vite i 1624 at Tarjei var sjølveigar og hadde gift seg til jorda. Same året måtte han bøte 6 dalar for ikkje å ha etterkome eit forbod.

Utpå 1640talet finn me Tarjei Væting med 1 tnK i Eiken, det er mest truleg at han dreiv båe gardane. Midt i 1650åra kom sonen Jon Tarjeison nokre år. Han åtte jord i Haugerud, Årak og Trontveit. Ikring 1664 flytte han heim til Ø.Væting, og me finn broren Åni Tarjeison på Eiken. Han og vart buande berre nokre år, ein tredje bror tok då Eiken. Han heitte Tallak Tarjeison og var økonomisk og på andre vis ein svært aktiv mann.

I 1693 vart Tallak stemnd for å ha stukke Alv Rinden med kniv, og etter det var han støtt oppi rettssaker.

 
English translation

Not before 1623 we find a user by the name Tarjei. In the first year Eiken was a deserted farm, later a half farm. We learn in 1624 that Tarjei was the owner and had wed himself to his land. The same year he had to pay 6 dalar [money] for not having obeyed an injunction.

Up to the 1640's we find Tarjei Væting with 1 tnK at Eiken, it is most likely that he ran both the farms. In the mid-1650's his son Jon Tarjeison came for several years. He had land at Haugerud, Årak and Trontveit. About 1664 he moved home to Ø.Væting, and we find his brother Åni Tarjeison at Eiken. He also only lived there several years, then a third brother took Eiken. He was Tallak Tarjeison and was thrifty and in a different way a very active man.

In 1693 Tallak was sued for having stabbed Alv Rinden with a knife, and after that he was brought before the court.


 

Tarjei Jonson Væting 18

 



LUNDEHALL
Gnr. 56
LUNDEHALL
Bnr. 1
Page 1005

[Biography of Jon Tjøstovson and Kari Gunleiksdotter]
[Biography of Halvor Alvson and Tone Talleivsdotter]

 
 

Namnet Lundehall kjem frå Lund i helning/skråning.

 
English translation

The name Lundehall comes from Lund on a slope/incline.


 
 
1.      
 
2.
Gunleik
N. 1593-1604  
Talleiv
N. 1609-1641  

Det var Gunleik Graver som åtte garden i 1603, truleg var det og han som var brukar i dei første skattelistene. I alle fall var det sonen Talleiv Gunleikson som tok over. Han hadde heile Lundehall, 2 tnK, og odel i både Graver og Momrak. Han åtte ½ tnK i dei gardane i 1624.

Talleiv er nemnd brukar av garden til 1641, men døydde truleg mange år før det. Alt i 1627 er sonen Auver nemnd fyrste gongen som lagrettemann. Ikkje før i 1642 fekk Auver skøyte på halve garden frå broren Talleiv og gav då 332 rd.

 
English translation

It was Gunleik Graver who had the farm in 1603, and probably it was also he who was user in the first skattelistene [tax list]. In any case it was his son Talleiv Gunleikson who took over. He had all of Lundehall, 2 tnK, and allodial property in both Graver and Momrak. He owned ½ tnK at the farms in 1624.

Talleiv [Gunleikson] is named owner of the farm until 1641, but probably died many years before that. Already in 1627 his son Auver is named the first time as lagrettemann [juror]. Not before 1642 Auver received a property deed to half the farm from his brother Talleiv [Talleivson] and then gave 332 rd.


 

Gunleik Graver 5?
Talleiv Gunleikson Graver 5b
Gm Kari Olavsdtr (Sitje 2c?)
Enkja seinare til Brokke 5.

 
 Born:
 a.Auver          -1653 Lundehall 3
 b.Talleiv  Groven, Lårdal?
 c.Tone  Gm 1: Halvor Skafså 5
Gm 2: Olav Olavson Gåstjønn 2
 d.Sigrid     -Sk.1691 Gm Kjetil Olavson N.Momrak 2
 e.Tone  Gm Olav Bergland 4
 
 
4.      Jon
N. 1654-1666  

Det var Auver som åtte garden i 1647, men i 1653 hadde han som skrive tidlegare berre 1 qK. Ånund Brokke hadde 5 qK, Olav Bergland hadde 1 qK og Olav Gåstjønn 1 qk. Alt i 1654 var Jon Tjøstovson eigar av det heile, men i 1661 var det Åsmund Fjalestad og Tarjei Fjone som åtte. Heggland kyrkje hadde 1 mK, og det var noko skog til garden kan me lese i vurderinga.

Korleis Jon fekk innpass her, er uvisst. Kanskje var han ein bror av versonen til Auver. I 1664 kjøpte Jon garden Åse i Mo og flytte nokre år seinare dit. Ved skifte etter han i 1674 åtte han mellom anna ½ tnK i Vestigard Nape.

 
English translation

It was Auver who had the farm in 1647, but in 1653 he had only 1 qK, as recorded earlier. Ånund Brokke had 5 qK, Olav Bergland had 1 qK and Olav Gåstjønn 1 qK. Already in 1654 Jon Tjøstovson was the owner of it all, but in 1661 it was Åsmund Fjalestad and Tarjei Fjone who owned it. Heggland church had 1 mK, and we can read in the appraisal that there was some forest with the farm.

How Jon got entry here is unknown. Perhaps he was a brother of the son-in-law of Auver. In 1664 Jon purchased the farm Åse in Mo and moved there several years later. According to probate after he died in 1674 he had, among other things, ½ tnK in Vestigard Nape.


 

Jon Tjøstovson (1624-Sk.1674) (frå Uppigard Fjone?)
Gm Kari Gunleiksdtr
Til Åse 11 i Mo.

 



GRAVER
Gnr. 60
Page 1065

[Biography of Gunleik Graver]
[Biography of Talleiv Gunleikson and Kari Olavsdotter]

 
 

Namnet kjem frå grav, som er eit hol i bakken laga av menneske. Truleg har her vore dyregraver til fangst i gamal tid. Det finst nokre gamle brev som omtalar Graver. Det fyrste er truleg frå 1457 og nemner lagrettemannen Åsmund Folkeson "i Grefue". Brevet omhandlar arv etter Høye Momrak og vert rekna som falskt.

 
English translation

The name comes from grav, which is a hole in the ground prepared by people. Probably there were animal graves here for hunting in old times. Some old documents exist which mention Graver. The first is probably from 1457 and names lagrettemannen [sheriff] Åsmund Folkeson "i Grefue". The document deals with an inheritance from Høye Momrak and was regarded as a forgery.


 
 
5.       Gunleik
N. 1593-1604  

Reidar er ikkje kjend frå andre kjelder. Brukaren i dei tidlegaste skattelistene heitte Gunleik og kan ha vore far eller bror til Reidar. I 1603 åtte han 3 tnK i Graver, 2 tnK i Lundehall og 1 tnK i Momrak. Samstundes åtte Talleiv Valebjørg 1½ tnK i Graver. Dette gjev alt for stor skyld for Graver, men samstundes koplar eige i Momrak og Graver desse to slektene saman.

Me kjenner to søner etter Gunstein. Talleiv fekk Lundehall, og Gunnuv Gunsteinson fekk Graver. Skattelistene nemner Gunnuv alt frå 1603, og frå 1609 er han ein ofte nytta lagrettemann. I 1611 er han skriven "Gunhild" og åtte då 3 tnK i Graver og 1 tnK i Momrak. Matrikkelen 1615 har framleis Gunleik som eigar, men då hadde Alv Fjalestad 8 mK. Ved odelsjordeboka 1624 hadde Gunnuv 2½ tnK og broren Talleiv Lundehall ½ tnK. Gunnuv hadde og ½ tnK i Momrak.

 
English translation

Reidar is not known from other sources. The user in the earliest skattelistene [tax rolls] is called Gunleik and may have been the father or brother of Reidar. In 1603 he had 3 tnK at Graver, 2 tnK at Lundehall and 1 tnK at Momrak. At the same time Talleiv Valebjørg had 1½ tnK at Graver. This resulted in a large debt at Graver, but these two families simultaneously shared ownership in Momrak and Graver together.

We know of two sons after Gunstein [sic, Gunleik] died. Talleiv got Lundehall, and Gunnuv Gunsteinson [sic, Gunleikson] got Graver. The skattelistene [tax rolls] mention Gunnuv all the way from 1603, and from 1609 he is an often-used lagrettemann [sheriff]. In 1611 he is written "Gunhild" and had then 3 tnK at Graver and 1 tnK at Momrak. The 1615 Matrikkelen [church records] still has Gunleik as owner, but then had Alv Fjalestad 8 mK. According to the 1624 odelsjordeboka [allodial land book] Gunnuv had 2½ tnK and his brother Talleiv Lundehall ½ tnK. Gunnuv also had ½ tnK at Momrak.


 

Gunleik
Lundehall 1?

 
 Born:
 a.Gunnuv  Graver 8
 b.Talleiv  Lundehall 2
 



ASLESTAD
Gnr. 77
Page 1311

[Biography of Kjetil Eivindson]

 
 

Oppi dalsida nord for elva finn me Aslestad, staden Atli eller Asleifr bygde.

 
English translation

Up on the hillside, north of the river we find Aslestad, a place Atli or Asleifr built.


 
 
1.       Kjetil
N. 1583  

Noko meir høyrer me ikkje om garden før i 1583. Kjetil Eivindson Aslestad gav då 6 markebol i Aslestad og halve Buine til Halvor Herjusson Bilstad og fekk 9 markebol i Bilstad att.

 
English translation

We do not hear much about the farm before 1583. Kjetil Eivindson Aslestad then gave 6 markebol at Aslestad and half of Buine to Halvor Herjusson Bilstad and got back 9 markebol at Bilstad.


 

Kjetil Eivindson
Til Bilstad 3 in Skafså.

 



HÆRSTAD
Gnr. 81
Page 1376

[Biography of Gunleik Levordson and Gro Gunleiksdotter]
[Biography of Ånund Kjetilson and Torbjørg Gunleiksdotter]
[Biography of Alv Vetleson and Guro Gunleiksdotter]

 
 

Namnet vert tolka ut frå mannsnamnet Hedinn, og garden vert rekna som ein av dei eldste i Fyresdal.

 
English translation

The name [HÆRSTAD] is interpreted from the man's name Hedinn, and the farm is regarded as one of the oldest in Fyresdal.


 
 
1.       Gunleik
N. 1587-1603  

Den fyrste brukaren me finn på garden var Gunleik Levordson. I 1587 fekk han pant i ¼ av Midtbø i Nissedal frå Olav Gunnarson for 19 dalar. På den tida var han mykje nytta som lagrettemann. Eit brev frå 1601 fortel at Gunleik fekk 8 markebol i Dale i Vrådal frå Olvar Gunnuvson Lauvvik mot å gje 4½ markebol i S.Lauvvik og 28 dalar att.

I 1603 var han eigar av 3 tnK i Hærstad og 3 tnK i Tortveit, men døydde ikkje lenge etter. Me kan ikkje forstå likare enn at han må ha vore gift med Gro Gunleiksdtr som det vart halde skifte etter så seint som i 1669. Ho må då ha vore død i mange år, men skiftet fortel at ho vart utgamal og overlevde alle døtrene sine. Det var 2 tnK skyldgods etter henne og ei gjeld på 140 rd. Her var ikkje lausøyre då ho i "langsommelig tid har vert udi vanmagt og har vert hos sine barnebarn".

Etter at Gunleik døydde, vart enkja kanskje gift att med Tarald eller Halvor som hadde garden ei tid. Ho seiast ha vore gift med lensmannen Rolv Gjermundson på Døli 6 i Skafså, men helst var det ei dotter som var gift med han. Samla jordegods var i 1615 delt mellom versønene og ei dotter som då ikkje var gift. Gunleik må ha ått 1 tn 4 mK i Dale i Vrådal, 4 tnK i Oppsund i Nissedal(?), 4 mK i Lie og 2 tnK i N.Tveiten i Skafså utanom jorda i Hærstad Songedal og Tortveit. Dette vert over 16 tnK!

 
English translation

The first user we find at the farm was Gunleik Levordson. In 1587 he got a mortgage on ¼ of Midtbø in Nissedal from Olav Gunnarson for 19 dalar [money]. At that time he was used a great deal as a lagrettemann [sheriff]. A 1601 document tells that Gunleik received 8 markebol at Dale in Vrådal from Olvar Gunnuvson Lauvvik in return for 4½ markebol at S.Lauvvik and 28 dalar [money].

In 1603 he was owner of 3 tnK at Hærstad and 3 tnK at Tortveit, but died not long after. We cannot determine anything other than he must have been married to Gro Gunleiksdtr whose probate was held as late as 1669. She must have then been dead for many years, but the probate tells that she was aged and outlived all her daughters. There was 2 tnK skyldgods [assessed land value] after she died and a debt of 140 rd. There was no personal property since she was old and frail and lived for a long time at her grandchild's home.

After Gunleik died, his widow perhaps was married again to Tarald or Halvor who had the farm a while. She is said to have been married to sheriff Rolv Gjermundson of Døli 6 in Skafså, but rather it was a daughter who was married to him. In 1615 collected land property was divided between a son-in-law and a daughter who was not married. Gunleik may have owned 1 tn 4 mK at Dale in Vrådal, 4 tnK at Oppsund in Nissedal(?), 4 mK at Lie and 2 tnK at N.Tveiten in Skafså in addition to the land at Hærstad, Songedal and Tortveit. This is over 16 tnK!


 

Gunleik Levordson (Væting 10b)

 

Gro Gunleiksdtr (-Sk.1668)

 
 Born:
 a.Birgit          Gm Ånund Hærstad 4
 b.Gunhild          Gm Halvor Olavson Tortveit 3
 c.Guro           Gm Alv Vetleson N.Tveiten 1, Skafså
 d.Torbjørg          Gm Ånund Kjetilson Momrak 6
 e.Gro          Gm Rolleiv Gjermundson Døli 6, Skafså
 



[FYRESDAL INDEX]   [GENEALOGY HOME PAGE]