Dei rekna helst ætti si attende til eit manns- eller kvinnenamn, dei gamle. Det kunne vera eit namn som hadde flutt med i tradisjonen ned etter tidene og som dei ofte lite eller ikkje visste om. Eller namn på nokon som hadde merkt seg ut, som det var noko med i ætt, rikdom, styrke, karstak eller klokskap. Det er velkjende ting. Dei gamle ville au gjerne vita kvar dei var komne frå, om dei var av godt folk eller ikkje. Rikdom talde mykje, klokskap og vit kom ikkje alltid fyrst. Rikdom låg i jord og gardar her i bygdene og ættenamnet feste seg til garden der mannen budde og samla rikdom. Denne trongen til rikdom var ikkje alltid til styrke for ætti dersom det skorta på vit og kultur. Det var nok mangt som ramla i røys av den grunn.

English translation Preferably they linked their family back to a man's- or woman's name, the old generations. It could be a name which had been handed down over time and which they often knew little or nothing about. Or a name of someone who had distinguished himself, such as someone in the family with wealth, power, fame or wisdom. It was a common thing. The old ones wanted to know where they came from, if they were of good people or not. Wealth meant a lot, wisdom and knowledge did not always come first. Wealth consisted of land and farms here in the villages, and the family name having attached itself to the farm where the man lived and accumulated wealth. This desire for wealth was not always strong for family if it lacked in knowledge and culture. There were probably many who fell into poverty for that reason.

Når mannslina i ei gamal ætt skifte bustad, blei ætti knytt til det nye gardsnamnet i skrift og tale og slik hev slikken for det meste halde seg til nå. Dette laga mange vanskar når ein skulle kartleggja ei ætt som greina seg ned gjenom tvo- tri hundreår.

English translation When the man's line in an old family changed residence, the family became attached to the new farm name in writing and speaking and for the most part has continued like that until now. This caused many difficulties when one would map a family which branched down over two- three hundred years.

Ein annan vanske var ættenamni. Ei ætt med store greinir kom inn på fleire gardar, flutte eller kom på rek i husmannsplassar. Eg valde å gjeva ætti eit namn, helst eit gardsnamn. Men der upphavet kunne vera uvisst eller ikkje blei knytt til gardsnamn, har eg bruka namnet åt den fyrste kjende i ætti til ættenamn.

English translation Another difficulty was the family name. A family with large branches went to various farms, moved or drifted around in cotters' farms. I chose to give the family a name, preferably a farm's name. But when the source could be uncertain or not be connected to a farm's name, I have used the name of the first known in the family as a family name.

Ættine her er uppsette i listeform. Etter eg hadde sett på ymse system og ættbøker der systemi var bruka, var eg noko rådvill. Ei ættbok for folk som brukar riva og stoppenåli, øks og spade meir enn pennen, må ikkje ha mange tal og bokstavar i systemet. Ei ættbok burde ogso vera brukleg i folkeskulen som ei handbok i heimstadlære, der borni fekk noko greie på fedrane sine og gardar og plassar dei hadde butt på. Likeins makeskifte millom ættene.

English translation The families here are set up in list form. After I had organized various systems and family books that the systems were using, I was somewhat confused. A family book for people who use the rake and the darning needle, the axe and shovel more than the pen, must not have a lot of numbers and letters in the system. A family book should also be usable in school as a reference book in the study of local history and lore, so that the children received some knowledge about their own fathers and farms and places they had lived at. Likewise exchange of real estate between the families.

Ættetavlur i listeform kunne førast so mangleis, men helst er desse måtane nytta: Innrykningsmåten, ætti førd generasjonsvis, den tabellariske formi. (Sjå Cato Krag Ronne: Ættegransking). Den formi eg hev nytta, kan vel seiast vera ei blanding av desse tri forenkla.

English translation Family trees in list form could be shown in so many ways, but preferably these methods were used: The indenting method, the family listed generationally, the tabular form. (See Cato Krag Ronne: Genealogy). The form I have used, perhaps can be said to be a combination of these three, simplified.

Fyrste ættled: I. Faren. Borni, førde på ætt og løypenr. t. d. 1-5.

Andre ættledd: II. Eldste sonen hans, borni førde på ætt og løypenr. 6-12. Døttane bli førde ivi til ætti av ektemaken. Døme Hoslebergætti L. nr. 13.

English translation First generation: I. The father. The children, listed by family and number. t. d. (for example) 1-5. Other generations: II. His oldest son, the children listed by family and number. 6-12. The daughters were listed over with the family of the spouse. Example the Hosleberg family L. nr. 13.   13.  Sigrid f. 1764 ~ 1796 Knut Torsteinsson Midtbøen. (Tormod 9) Sigrid vert her flut ivi i Tormodsætti slik:     9.  Knut f. 1773 d. 18 ~ 1796 Sigrid Talleivsdotter (Hosleberg 13) f. 1764 d. Borgejorde 1841.

Var ektemaken innflutt og framand i heradet, er ætti etter han sera ut som eigi ætt.

Var det fleire søner i syskinlaget, var det tvo måtar å velja millom:

English translation (If) the male spouse was immigrant and foreign to the township, his line appears as her family. (If) there were several sons in the sibling hierarchy, there were two methods to choose between:      a.   Horizontal (parallel) handling as in the system with the family listed generationally. First the oldest son with spouse and children, then the second oldest, third and so forth all with the same Roman numeral and the children by number.      b.   The first son appears with his family branch, then second oldest, third, and so forth. For large families it is easier for people to understand their past and get an overview from this method.

Så langt hadde Torjus Loupedalen komi i eit kladdeutkast til fyriord.

Ættesoga slik som ho her vert gjevi ut, er fullt og heilt utarbeidd og skrivi av Torjus Loupedalen. Han fekk diverre ikkje tid til siste finpussen av manuskriptet sitt. Det vil difor truleg finnast ting serleg frå nyare tid, som han hadde komi til å retta om han hadde vori liv lage. For oss i Bygdesogenemnda var det rådlaust å leita etter mogelege småfeil.

Det er i djup takksemd til Torjus Loupedalen for det store og dugande arbeid han har lagt ned for Bygdesoga at vi noe sender Ættesoga han skreiv, ut til bygdefolket.

English translation Torjus Loupedalen had barely enough time to submit a rough draft of the foreword. The Ættesoga the way it is here published, is complete and fully finished and written by Torjus Loupedalen. Unfortunately he had not enough time to put the last finishing touch on his manuscript. There will therefore probably be found a thing, especially as time goes by, which he would have come to correct if he had been destined to live. For us in the Bygdesoge committee it was impossible to look for possible minor errors. It is with deep gratitude to Torjus Loupedalen for the important and capable work he has put forth for the Bygdesoga that we now publish the Ættesoga he wrote of the township people.

Til slutt tyding av nokre avstyttingar som er nytta:

English translation To conclude, meaning of some abbreviations which are used:   e – widow.    em. – widower.    l.lem. – welfare recipient.    ~ – married to.    d. – death.    f.lem. –  pauper.    sk. – tax.    t.g. – hired boy.    t.gj. – hired girl.    : – it is used as abbreviation of word for example:    s: – son, – u: – under and more.

Når mannen (eller kona) er gift oppatt og det bli born frå to (eller fl.) ekteskap, er namnet på siste barnet i kvart ekteskap trykt med kursiv.

English translation When the man (or wife) marries again and there are children from two (or more) marriages, the name of the last child in each marriage is printed in italics.

I slutten av 1500 talet frametter til 1640 sat Nikuls Olavsson på «Nordgarden i Berge» i Morgedal og drog til seg mykje jord. (Sjå Nikuls). Etter han kom Aslak. So Vetle Aslaksson Storåslid og sonen Såve og løyste gardar og jordpartar som Nikuls hadde ått. Soleis Berge, Kleiv, Undeberg, Byggland og Kallåk, alle i Morgedal. Det hadde seg truleg slik at Aslak Storåslid var gift med ei dotter eller stykdotter til Nikuls Berge. Av dei 5 sønine til Aslak kom Talleiv til Utsund, Knut til Vesterdal og Såve til Berge. Det var ætt etter alle, og på Berge og Vesterdal fylgde ætti garden til nyare tid. Om Talleiv Utsund bli det upplyst i tingboki at han var gift tvo gongur og hadde tri born i eine giftae.

English translation At the end of the 1500's up until 1640 Nikuls Olavsson stayed at «Nordgarden i Berge» in Morgedal and accumulated much land. (See Nikuls). After him came Aslak. Then Vetle Aslaksson Storåslid and his son Såve [Vetlesson] also bought back farms and land parts that Nikuls had owned. Likewise Berge, Kleiv, Undeberg, Byggland and Kallåk, all in Morgedal. It was likely that Aslak Storåslid was married to a daughter or stepdaughter of Nikuls Berge. Of the 5 sons of Aslak, Talleiv went to Utsund, Knut to Vesterdal and Såve [Aslaksson] to Berge. There were descendents of all of them, and at Berge and Vesterdal the family passed down the farm until recent times. Regarding Talleiv Utsund it is made clear in the court register that he was married two times and had three children from one marriage.

Brev om Bjåland finn ein frå tidi kring Svartedauden. Men nokon samanheng i ætt og odelsrekkje finn ein ikkje fyri 1555. Det året er Tore Egilsdotter nemd «odelskvinde». Ho sel eit markebol i Midbø, ein gamal Bjålandspart, til Olav Tormodsson på Kleiv. Ho er truleg mor til Asbjørn som denni ætti opnar med.

English translation Records about Bjåland can be found from the time of the Black Death [1349]. But any connection to family or alodial rights cannot be found before 1555. That year Tore Egilsdotter is mentioned as "odelskvinde" [woman entitled to alodial rights]. She sold a "markebol" [rent or tax unit] in Midbø, an old part of Bjåland, to Olav Tormodsson of Kleiv. She is probably the mother of Asbjørn, with whom this family begins.

Frå åri kring Svartedauden hev me gamle brev om Fjågesund og Kilen, om bisp Øystein, Steinar Roarsson og Nikuls Grjotgardsson. Mot ein bakgrunn av kyrkje, krusifiks og altarljos stig dei fram av dokument og fråsegn, bisp, bonde, dråpsmann, omen av dirrande spjotodd og klangen i bile skjelv i skyming av millomalder. Men hendingane i denne tidi, nerva, fargen, stemningi høyrer gardens sogu til. Her skal me sjå på ætt og ættetåttar som kan gjeva kontur i kring og tråd i gardssogo.

Steinar Roarsson frå Fjågesund er nemnd i ei åstad-sak millom Østenå og Kilen i 1402. Han livde fyri Svartedauden. Det kan vera han som er Harde-Steinar i segni. Me hev ingen tråd frå Steinar og framtil Svein Kjetilsson i 1436. Frå Svein kan ein byggje upp fire led fram til 1590-åri. Om det er far og son i alle led er uvisst. Dei er rekne med her. Men det fær ein sjå nærare på i gardssogo.

Der papir og skattelistur gjev fastare grunn, møter me Steiner på Fjågesund. Han er førd som odelsbonde i 1611 og reider ut saltverk- og arbeidsskatt i åri 1593-1620. So kjem Tor Steinarsson. Etter han er det skifte og upplysningar om alt han eig som odelsbonde: gardar og gardpartar i fleire herad frå Heddal til Drangedal, i alt kring 36 tunnur jord, vel den rikaste bonden som er kjend i Kviteseid. Han døde i åri kring 1690. Ekkja, Birgit Rolvsdotter, gifte seg att med Aslak Sveinungsson Fossheim, lensmann i Bø og stor jordeigar. - På Fjågesund er ein gamal Jesper Brochmands Huspostille der tri ættled av den gande ætti er nedskrivne, ektemakar og born, data og år. Steinar Torsson er den fyrste. - «Anno 1662 er min Datter Dorte Steenersdotter fød på Nordgaarden i Seljord.» 8 born er skrivne. Av 13 døde 2. - «Gud give at Førnefnte mine Børn som nu lever kunde således skikke og forhandle sig udi denne Verden at vi maatte samles udi den Evige glæde. - Steener Tordsen Fiaagesund.»

English translation From the years around the time of the Black Death [1349] we have ancient writings about Fjågesund and Kilen, about Bishop Øystein, Steinar Roarsson and Nikuls Grjotgardsson. Against a background of church, crucifix and incense emerges from documents and legend, bishop, peasant, murderer, and the omen of the vibrating clink and ring of the broad ax trembling until dusk of the Middle Ages. But the events of this time, the spirit, the mood, the atmosphere belong in the farm's legend. Here we shall read about the family and descendants which gives a broad sketch of the farm's history. Steinar Roarsson from Fjågesund is mentioned in a court case between Østenå and Kilen in 1402. He was alive before the Black Death. It may be he was Harde-Steinar "Strongman Steinar" of legend. We have no lineage from Steinar up to Svein Kjetilsson in 1436. From Svein one can put together four generations up to the 1590's. Whether they are father and son in all generations is doubtful. They are included here. But one must look more closely at the farm history. Where documents and tax rolls give solid evidence, we encounter Steiner at Fjågesund. He is listed as a freehold farmer in 1611 and paid out saltworks and work taxes in the years 1593-1620. Then comes Tor Steinersson. After he died there was a probate and information about all he owned as a freeholder: farms and farm parts in several parishes from Heddal to Drangedal, altogether 36 tønne land, certainly the richest farmer known in Kviteseid. He died about 1690 [should be 1640, see Fjågesund 7]. His widow, Birgit Rolvsdotter, remarried to Aslak Sveinungsson Fossheim, sheriff in Bø and a great landowner. At Fjågesund there is an old Jesper Brochmand's book of sermons where three generations of the old family are written down, spouses and children, dates and years. Steiner Torsson is the first. "In the year 1662 my Daughter Dorte Steenersdotter is born at Nordgaarden in Seljord." Eight children are recorded. Of 13, 2 died. "God grant that my aforementioned children who are now living can so conduct and handle themselves on this earth that we might live together in eternal happiness. - Steener Tordsen Fiaagesund."

I gamle dagar gjekk det mange slag ord om Olav Grå og sønine hans på Tveit i Tveitgrenni. Me finn karane jamleg i tingbøkane. Segni er at Olav var sylvsmed og kom frå Kongsberg til Bø (Gråsvoll og kanskje Groa skal vera minne om han). Seinst kom han til Tveit. Han er nemnd i lensrekneskapane i Bø 1645, han betalar koppskatt. 1661 er han komen til Kviteseid, 1664 er han «oppsidder» på Tveit, 54 år, sønine Ahnders og Verner er 18 og 14 år. Han hev 4 born, «Ole Graas Sønner», som me kjenner frå skifte og tingbok.

English translation In the old days, there was all kinds of talk about Olav Grå and his sons in Tveit i Tveitgrenni. We find the men constantly in the court registers. Legend is that Olav was a silversmith and came from Konsberg in Bø (Gråsvoll and perhaps Groa honor his memory). Finally he came to Tveit. He is named in the land accounts at Bø in 1645, he is paying poll tax. In 1661 he has come to Kviteseid. In 1664 he is «oppsidder» [leaseholder] in Tveit, age 54, sons Ahnders and Verner are 18 and 14 years old. He has 4 children «Ole Graas Sønner» [Ole Grå's sons] whom we know from estate settlements and court register.

Aase og Herborg heitte tvo systar som livde noko fyri 1500. Kvar dei var fødde og uppvaksne skal vera usagt. Men dei var godmødrar til ervingane på Loftsgarden i Seljord og Hauge i Morgedal. Det veit me av eit brev skrive Krossmes. dagen 1588 på Hauge. Det tek til slik: - «Ollum mannum thennum som th: breff seer eller høre lesse helsser wij Effth: ne Aslack Holltten, Jøren Norbønn, Anund Lundeuoll ock Eill Torckilssen some Lagrettis mend ware wij med flere dannemend paa Haugenn i Brunckeberg Sogenn om Korsmøsdagen om woren anno 1588.» Karane høyrde på ord og avtale om rett arveskifte millom Svein Sveinsson Loftsgarden og Eilev Petarsson Hauge. Svein og Eilev la fram sine arvemål etter godmødrane Aase og Herborg som var samborne syskin. Dei i millom hadde det ikkje vore gjort noko skifte før. Avtala bli at Svein med brør og systar skal vike og få jord m.a. i Brekke, Bergland og Midtbøen. Eilev med sine syskin skal ha jord i Hauge som han sjølv «aasidder», og noko i Brekke og Midtbøen. Dette kan tyde på at Hauge hev vore arvetufti for dei tvo systane.

English translation Aase and Herborg are the names of two sisters who lived sometime before 1500. Where they were born and raised is unknown. But they were grandmothers to the heirs at Loftsgarden in Seljord and Hauge in Morgedal. That we know from a document written on Krossmes [Holy Cross Day] 1588 at Hauge. It goes like this: - «Ollum mannum thennum som th: breff seer eller høre lesse helsser wij Effth: ne Aslack Holltten, Jøren Norbønn, Anund Lundeuoll ock Eill Torckilssen some Lagrettis mend ware wij med flere dannemend paa Haugenn i Brunckeberg Sogenn om Korsmøsdagen om woren anno 1588.» The men heard by word and agreement about a legal share of an inheritance between Svein Sveinsson Loftsgarden and Eilev Petarsson Hauge. Svein and Eilev presented their own land inheritances from their grandmothers Aase and Herborg who were siblings born of the same parents. Between them there had not been any earlier probate. The agreement is that Svein with his brothers and sister shall leave and get land among other things in Brekke, Bergland and Midtbøen. Eilev with his siblings shall have land in Hauge which he himself «aasidder», and some in Brekke and Midtbøen. This can indicate that at Hauge there were building sites for the two sisters.

Seks år seinare 28/6 1594 er sama ervingane, seks lagrettmenn og «Kgl. Maj. Lensmand» Aanund Lundevall samla på Hauge att. Dei tok for seg jordpartane på nytt lag og blei forlikte om byte og deilder. Og ville nokon av ervingane bli av med sin lut skulle dei ha fyrste retten som han hadde sameige med. Var det ingen som tok bodet kunne han byte eller selje til kven han ville. I desse gamle brevi er det mykje som hev verd for gardssogo.

English translation Six years later, June 28, 1594, the same heirs, six jurors and «Kgl. Maj. Lensmand» Aanund Lundevall gathered back at Hauge. They took for themselves the land shares of new districts and agreed on exchange and boundaries. And some of the heirs wanted to get rid of their own portion should they have the first right with whom they had joint ownership. There were none who took the offer that they could trade or sell to whom they wanted. In these old documents there is much that has value for the gardssoga.

Ei grein av ætti etter Aase gjekk frå Loftsgarden om Lid i Seljord til Haugland i Brunkeberg, sjå der. Her fylgjer ætti av Herborg på Hauge.

English translation One branch of the family after Aase goes from Loftsgarden to Lid in Seljord to Haugland in Brunkeberg, see there. Here follows the family of Herborg at Hauge.

Folki som sat på Haugland og Gotuholt i kring 1700 var ei grein av ætti etter Aase Loftsgarden i Seljord (Sjå innleidingi til Hauge-ætti om systane Aase og Herborg). Lina gjekk om Lid i Seljord til Haugland og Gotuholt. Mannen til Aase er ikkje nemnd og det ein veit om born og ervingar er lite og uvisst. Eit brev skrive på Kleiv 1577 gjev upplysningar som kanskje horver inn. Tvo brør, Asbjørn og Asle Sveinssønir ervde jord i Brekke etter mor si (Aase?). Då Asbjørn som var eldst, døde, kravde Asle åsæteretten til Brekke, fyri Asbjørnssønine. Seinare, i 1596, fær ein vita at Svein Sveinsson, truleg bror til Asbjørn og Asle, hev selt luten sin i Brekke til brorsonen, Kjetil Asbjørnsson.

English translation The People who stayed at Haugland and Gotuholt around 1700 were a branch of the family succeeding Aase Loftsgarden in Seljord (See the introduction to the Hauge Ættesoga about the sisters Aase and Herborg). The line went from Lid in Seljord to Haugland and Gotuholt. The husband of Aase is not named and what we know about children and heirs is little and uncertain. A document written at Kleiv in 1577 gives information which perhaps explains. Two brothers, Asbjørn and Asle Sveinssøn inherited land in Brekke after their mother (Aase?) died. When, Asbjørn who was oldest, died, Asle claimed the right to retain possession of Brekke, ahead of Asbjørn's sons. Later, in 1596, we understand that Svein Sveinsson, probably brother to Asbjørn and Asle, had sold his portion in Brekke to his nephew, Kjetil Asbjørnsson.

I 1645 er det skifte etter Sveinung på Haukom. Han hadde vore gift tvo gongir. Med fyrste kona, Aslaug Ormsdotter, hadde han 4 born, med den andre, Love Aslaksdotter, er ikkje born nemnde. Det er truleg den sama Love som blei gift att med Svein Vetlesson Breiland i Høydalsmo, enkemann eller ikkje usagt. I skifte etter Svein på Breiland 1667 er Love - «en noget aldrende quinde ungefehr efter Beretning it Hundre Aar gammel.» I ættelista her kan me sjå hoss Breilandgarden svingar, fyrst inn i mannsling frå Haukom, like etter inn i mannsling frå Midtbøen. Etter Sveinung 2 ættlegger: A. Tariei Sveinungsson. B: Johannes Sveinungsson.

English translation In 1645 there was a probate after Sveinung of Haukom died. He had been married two times. With first wife, Aslaug Ormsdotter, he had four children, with the other, Love Aslaksdotter, no children are mentioned. That is probably the same Love who was married to Svein Vetlesson Breiland in Høydalsmo, widower or not unsaid. In a probate after Svein of Breiland died in 1667 Love is - «en noget aldrende quinde ungefehr efter Beretning it Hundre Aar gammel.» In a family list here we can see how the Breiland farm shifts, first into male lines from Haukom, directly after into a male line from Midtbøen. After Sveinung 2 family lines: A. Tariei Sveinungsson. B: Johannes Sveinungsson.

Sveinung sill vera komen frå Setesdal, var kræmar og driftehandlar. Han kom vestate mæ drift, sill ivi mæ Huvestad å låg på Homme. - No må du kaupe garen min, sa Gunnar Homme, (sjå Huvestad 3). - Når eg kjem atte austate sko eg kaup'n, svara Sveinung. Aa de gjor'n. Han gav 300 daler fe Homme mæ Hosum å Bjønnflatin. - Dette er tradisjonen, fortald av Jan Nordgarden. Mor honoms var av ætti.

English translation Sveinung is said to have come from Setesdal, where he was a peddler and cattleman. He came from the west with cattle, it is said by way of Huvestad which lies near Homme. - "Now you must buy my farm," said Gunnar Homme, (see Huvestad 3). - "When I come back east I will buy it," answered Sveinung. And he did. He gave 300 daler for Homme, including Hosum and Bjønnflatin. - This is the traditional story, as told by Jan Nordgarden. His mother was from that family.

   I leiglendingsmanntalet 1672 stend det at Hurrung er «nyelig oprøddet». Det er ein Tormod som brukar det. Tormod er au nemd «opsidder» der 1664. Truleg er det Hurrung som er skrive «Horumb» i 1651. Etter Tormod kjem Torjus, Olav, Talleiv og Lavrants der. I 1697 Aslak, truleg den Aslak Jonsson det er skifte etter 1741. Sønine av Aslak sat på Hurrung ei tid. Sea greina ætti seg til Straume i Vrådal og Lindestad ut med Kviteseid-fjorden.

English translation    In the 1672 tenant farmer census it says that Hurrung is «nyelig oprøddet» [recently renovated]. There is a Tormod who uses it. Tormod is called «opsidder» [leaseholder] there 1664. It is probably Hurrung which is written «Horumb» in 1651. After Tormod came Torjus, Olav, Talleiv and Lavrants there. In 1697 Aslak, probably the Aslak Jonsson whose estate settled after 1741. The sons of Aslak stayed at Hurrung for a time. Later the family branched to Straume in Vrådal and Lindestad out by the Kviteseid fjord [Kviteseidvaten].

   Dette brevet er skrive på Håtveit i 1614 og Laurits-sønine Tov, Tor og Aslak hev sett bumerki sine under. Greinir av denni ætti slo rot i Brunkeberg og Kviteseid. Dei hadde samla jord og var ikkje snaue på bryllupsgåvur og medgift. Dei er på Kvålset, Tytigrav, Vesle-Aamtveit, Kolltveit, Holtan o. fl. st. Me finn mykje om ervingane i tingbøker og eldre skifte, men vandt å byggje på uran kyrkjebøkar. Det er uheilt og tvilsamt det ein kjem til. Her er eit laust rit av ætti etter Lavrants (Lauritz) Torsson. For å få ætteskjemaet heilare er det reke ikkje so lite frå Tov Flatin: Seljord II.

English translation    This record is written at Håtveit in 1614 and Laurits' sons Tov, Tor and Aslak have signed their mark below. The branches of this family line take root in Brunkeberg and Kviteseid. They had assembled land and were not poor because of wedding presents and dowry. They are at Kvålset, Tytigrav, Vesle-Aamtveit, Kolltveit, Holtan etc. We find much about the heirs in court registers and old writings, but [it is] difficult to build upon without church registers. They are uheilt [dilapidated or incomplete] and [it is] doubtful that one can make sense of them. Here is a rough sketch of the family after Lavrants (Lauritz) Torsson. In order to produce the entire family chart it was expanded quite a bit [since originally written] - from Tov Flatin: Seljord II [Ættesoga published 1942].

   Ætti høyrer heime både i Flatdal og Kviteseid. Ho åtte fleire gardar, men hovudbøli var Skeie og Natadal i Flatdal, Midtsund og noko seinare Holtan i Kviteseid. I some skifte på Natadal og Midtsund møter ein same ervingane. Der er lensmenner i ætti, ein i Flatdal og tvo i Kviteseid. Sjå Tov Flatin: Seljord II.

English translation    The family belongs both in Flatdal and Kviteseid. It [the family] owned many farms, but the main farms were Skeie and Natadal in Flatdal, Midtsund and somewhat later Holtan in Kviteseid. In some probates at Natadal and Midtsund one meets the same heirs. There are sheriffs in the family, one in Flatdal and two in Kviteseid. See Tov Flatin: Seljord II.

Det er fleire gamle brev om Moen som vedkjem gardens sogu. Her skal nemnast eit par som kjem inn på ætt og odel.

1591 gjer Aanund Sveinsson i Lårdal kunnigt at far hans, Svein Nikulsson, hev selt 14 markebol jord i Moen til Aamund Ormsson - sal: med Gud (død). Jordi var Aamunds eigen odel. Ein fær au vita at «Anne Arffuesdaatter, Haluordt Anonds: oc Suendt Houcks: er kommen aff forne Amundtz thuende dotter oc er Rette oc sande Odalsmendt. . » Det er desse som reider ut jordverdet til Aanund Sveinsson.

1593 kunngjer Aslak Guttormsson (g. m. Anne Arvesdotter) og Svein Hauksson at dei nyt, brukar og bur på dei tvo gardane i Moen med dessi «øydegardane» bytte soleis: Til uppigard Moen: Gjuve, Raben ell. Raabo (Aabø?) Svinemoen, øvre Sæmoen og Grindeteig. Til nigard Moen: Midmoen, nedre Sæmoen, Magnushommen og ein «budstødull kald: Nye stødull. End ligger til forne Magnushommen en hauge kald: Smyllemoen... ». - Og her kjem ætti..

English translation    There are several old writings about Moen which concern the farm's history. Here a couple will be mentioned which involve family and alodial property.    In 1591 Aanund Sveinsson makes it known in Lårdal that his father, Svein Nikulsson, has sold 14 "markebol" [rent or tax unit] of land in Moen to Aamund Ormsson - deceased: with God (dead). The land was Aamund's own alodial property. One gets a brief story that «Anne Arffuesdaatter, Haluordt Anonds: and Suendt Houcks: are descended from Amund's [thuende?] daughter and are Rightful and true "Odalsmendt" [owners by alodial rights]... ». It is those who paid out land value to Aanund Sveinsson.    In 1593 Aslak Guttormsson (g. m. Anne Arvesdotter) and Svein Hauksson announce that the farmhouse and storehouse at the two farmsteads in Moen are exchanged with those «the deserted farms» in this manner: For the lower Moen farm: Gjuve, Raben or Raabo (Aabø?) Svinemoen, upper Sæmoen and Grindeteig. For the new sub-farms of Moen: Midmoen, lower Sæmoen, Magnushommen and a «herdsman's cabin called: New milking place. At the end of old Magnushommen is a hill called: Smylemoen ... ». - And here comes the family.

Aslak kan godt vera av Holtan-ætt. (Sjå Syftestad 1). Om Anne og Aslaks ervingar hev me ikkje brev eller skifte. Men i listune ivi odelsbønder finn me «Amon Moen» frå 1611 frametter til 1633. Då er han død og «hans Gods bortbytt til arvingene.» På det grunnlag må ein tru det er son til Aslak. Ny mannsline bli her førd etter Aslak Guttormsson.

English translation Aslak may very well be of Holtan lineage. (see Syftestad 1). If Anne and Aslak had heirs, there is no written record or probate. But in listings of freeholders can be found «Amon Moen» from 1611 to 1633. By then he was deceased and «his property had passed on to his heirs.» On that basis one may assume that he is the son of Aslak. The descendant male line remained here on record after Aslak Guttormsson.

Olav het far og Olav het son på nigard Moen. Kvar dei kom frå er uvisst. Sonen Olav er vel kjend frå tingbøkane. Det er tiltale for drap og andre ting han vrid seg i frå. Etterkomarane sat på Moen nigard til noko fyri 1800.

English translation Olav is the name of the father and Olav is the name of the son at the new sub-farm of Moen. Where they came from is uncertain. The son Olav is well known from the court registers. There is a charge for murder and other things he squirmed his way out of. His descendants stayed at the new Moen sub-farm until sometime before 1800.

Dei fleste gardane i Sandlands-grenni og Ordal var i kring 1600-talet kaupte upp og odla av Seljords-ættir. Det meste hadde Lavrants (Lauritz) Torsson Midbøen i Seljord. Soleis au Bratte-Sandland. 1593 er det rekna heilgard, 4 tn. og Lavrants betalar arbeidsskatt. Kan hende det bli dela på denne tid, for i 1609 er både nørdre og søndre Sandland rekna halvgardar, 2 tn. kvar.

English translation Most farms in the Sandland group and Ordal around the 1600s were bought up and the allodial rights acquired by Seljord’s families. For the most part Lavrants (Lauritz) Torsson had Midboen in Seljord. And likewise Bratte-Sandland. In 1593 it is deemed a whole farm, 4 tn. and Lavrants is paying worktax. It may have been divided at this time, for in 1609 both north and south Sandland were counted as half-farms, 2 tn. each.

I slutten av 1600-talet er norigard Sandland kome med i jordgodset til ervingane på Klomset, like eins Aase i Aasgrenni. Me finn 3 brør på gardane: Endre på Klomset, Svein på Aase og Tov på Sandland. - Det er etterkomarane til Svein og Tov som kjem her. Det som vedkjem Klomset og Svein Aase, (sjå Tov Flatin: Seljord II) er her teke med under Sandland N.

English translation At the end of the 1600s north Sandland farm is joined with the land of the heirs of Klomset, just the same as Aase [Åse] in Aasgrenni [Åsgrendi]. We find 3 brothers at the farms: Endre at Klomset, Svein at Aase and Tov at Sandland. – It is the descendents of Svein and Tov who came here. Those which relate to Klomset and Svein Aase, (see Tov Flatin: Seljord II) are included here under Sandland N. [north].

I ei sak om kyrkjebolet Uddedalen i 1704 legg Olav Moen frå Dalane fram eit gamalt brev frå 1590: “- at den Ødegaard Ulledalen skal være givet til Brunkeberg Kirke af Aslak og Anund samt lgild Tarckildssønner, deris gode Fader” o.s.v. Uddedalen hadde lege under Holtan. I listune for arbeidsskatt 1593 finn ein Aslak og Egil på Holtan og Aanund på Lundevall. Holtan var frå gamalt 2 “huslænde” so truleg sit Aslak og Egil på kvar sin part. Egil og Aanund er etter tur lensmennar. 1 1592 bli Aanund nemd “Kgl. Maj. Lensmand i Brunkeberg Sogn”. Aslak og Egil hev ervingar etter seg, men ein fær vita lite om dei.

English translation In a matter concerning the church farm Uddedalen, in 1704, Olav Moen from Dalane presents an old writing from 1590: “- that the deserted farm Ulledalen shall be given to the Brunkeberg Church by Aslak and Anund along with lgild Tarckildssønner [Egil Torkjellsson], their good Father” and so forth. Uddedalen had belonged to Holtan. In the listings of work taxes for 1593 one finds Aslak and Egil at Holtan and Aanund at Lundevall. Holtan was from 2 old “huslænde” (homesteads) so probably Aslak and Egil each located on their own share. Egil and Aanund served as sheriff in rotation, one after the other. In 1592 Aanund was named “Kgl. Maj. Lensmand i Brunkeberg Sogn” (Sheriff of Brunkeberg District). Aslak and Egil have heirs of their own, but one can find little about their lives.

Aanund er kanskje død fyri 1611. Då gjer kongens kaptein Søffren Halvorsøn det vitterleg at Egil Holtan, Nikuls Sudbø og “den Dannequinde Gudve (Gudue) Lundevall” hev halde 2 soldatar i krigen. Ho liver i 1619. Det ligg nær å tru at ho er ekkje etter Aanund. I 1626 var det eit skifte etter Aanund på Holtan der 12 gardar og gardpartar bli skifte millom 3 sønir og 2 eller 3 døttar.

English translation Aanund is perhaps dead before 1611. By then the kings captain Søffren Halvorsøn makes it known that Egil Holtan, Nikuls Sudbø and “the Danish woman Gudve (Gudue) Lundevall” have boarded 2 soldiers in the war [see Note]. She is alive in 1619. It is very likely that she is the widow of Aanund. In 1626 there was an estate settlement after Aanund died at Holtan where 12 farms and farm parts were divided among 3 sons and 2 or 3 daughters. Note:   The Kalmar War (1611-13) was fought between Denmark-Norway and Sweden over control of the northern Norwegian coast and the Finnmark region. The war was named for the Swedish port of Kalmar which was captured by Denmark in 1611. The following year the Swedish port of Älvsborg (Göteborg) was captured. In the end, Denmark prevailed, and Sweden was forced to pay retribution to get back the port of Älvsborg.

Både sonen Såmund og sonesonen Bjørn sat lensmennar på Lundevall. 1671 er garden skriven for lensmannsgard. På den tid gjeng det ut med Bjørn Lundevall. Fram i 1690 åri hev Tarald Såvisson frå Flekstveit samla inn jordpartar i garden og flutt inn.

English translation Both son Såmund and grandson Bjørn were sheriffs at Lundevall. [In] 1671 the farm is listed as a sheriff's farm. At that time Bjørn Lundevall moves out. Later in 1690 Tarald Såvisson from Flekstveit has joined land shares on the farm and moved in.

Etterkomarane av den gamle ætti blei i hundreåri som kom kjende under andre ættenamn: Syftestad, Øyan og kan hende Langlid. Gunnbjørg Ansteinsdotter som Bjørn Lundevall blei gift med, hadde odel til Syftestad. Ættleggen etter Bjørn held fram der. Øyan var frå gamalt Lundevall-jord, men bli tidleg skift ifrå.

English translation The descendants of the old family who remained for a century became known by other family names: Syftestad, Øyan and sometimes Langlid. Gunnbjørg Ansteinsdotter who married Bjørn Lundevall, had alodial property at Syftestad. The generation after Bjørn hold on to that. Øyan was from old Lundevall-land, but soon divided from it.

Eg var klår over då eg tok fatt våren 1956, at det var ikkje noko småarbeid og skrive om 105 hovudbruk og 5-600 andre gardsbruk som Kviteseid herad no har - deilt på 1383 skyldmark.

Det fyrste eg tok fatt med, var det innsamla tilfang frå kyrkje- og tingbøker som Torjus Loupedalen hadde arbeidt med i mange år. Det var eit ruvande tilfang, skal eg seia. - Noko over 100 kvartbøker og dertil eit par tusen sider avskrifter frå rettssaker, manntal og jordebøker. Kyrkjebøkene for Kviteseid brann 1754 så dei kyrkjebøkene me har, går berre attende til den tid. Tingbøkene går attende til 1664. Skattemanntal og jordebøker til 1593. Men ymse prenta diplom går attende til Svartedauden og litt fyre. Det eldste diplom er frå 1302 (Kråkenes).

Ved skriving om dei ymse gardar har eg prøva og fylgt oppskrifti av Rolf Fladby - konsulent for bygdesogearbeid i Noreg. Fyrst teke noko om stad og lende, grenser o.l. gamal og ny husestad. Dei einskilde hus og alder - om dei er sermerkte og av kulturelt verd. Dertil storleik og utruster, husmannsplassar og staular, tilgang og avgang, etc.

Så fylgjer gamle soga med eigarar og brukarar, skyldskifte og deilingar, skifte og skjøte.

Eg må her skjota til at Torjus Loupedalen hadde samla og ordna tilfang frå gamlesoga fram til 1821 for dei fleste hovudbruk, til stor lette for meg.

Tilfanget for dei ymse gardar er det då stor skilnad på, alt etter som ein har prenta eller uprenta diplom og ta utdrag av. For slike utdrag reknar eg for sers verdfullt stoff. Dertil kjem og at mange gardar er fatige på tradisjonar, samanlikna med andre. Ein gard får kanskje 8-10 sider mot andre knapt det halve i si omtale. Nyare bruk og hus på større og mindre tufter (tomter), vert då berre omtala heller kort, og sume har eg ikkje funne naudsynt å nemna - helst i tettbygde strøk som i Eidstø og Kyrkjebø. Eg er nok klår over at fleire gamle husmannsplassar hadde skulla vori ofra meir vitord om, men boki ville då lett verta for stor.

English translation I realized at the time I began this task in the spring of 1956, that it was not some small job writing about 105 main farms and 5-600 additional smaller farms which Kviteseid township now has - [the township's] portion being 1,383 skyldmark. NOTE: [A skyldmark is a unit of land for taxation purposes. It is equal to 100 øre. In 1886, the total taxable value of all farms in Norway was set at 500,000 skyldmark. Kviteseid's share of that total is 1,383 skyldmark.] The first I began to work with was the collection of material from church- and court registers which Torjus Loupedalen had worked with for many years. It was a large body of material, I will say—something over 100 quarterly records and for that purpose a pair of a thousand [2000] pages of transcriptions from lawsuits, census rolls, and land books. The churchbooks for Kviteseid burned in 1754 so the churchbooks we have, go back only to that time. The court registers go back to 1664. The tax rolls and the farm books to 1593. But various printed official documents go back to the Black Death [1349] and a little farther. The oldest official document is from 1302 (Kråkenes). With writings about the different farms I have examined and followed the standards of Rolf Fladby - consultant for "soge writing" in Norway. First I considered things about building and terrain, boundaries, etc., old and new homestead. Their distinct house and age - whether they have unique characteristics and cultural value. For that purpose, size and amenities, cotters' places and barns, when the people came and left, etc. So I follow old stories about owners and farmers, inheritance taxes and divisions, settlements of estates and land deeds. I must here acknowledge that Torjus Loupedalen had collected and organized material from old stories up to 1821 for most of the main farms, to great relief for me. In the materials for the various farms, there is a large difference, according to whether one has printed documents or unprinted documents and summaries of them. For such summaries I consider items of special significance. One farm gets perhaps 8-10 pages while others have barely half that many for their own legends. Newer sub-farms and out-buildings and smaller sites, become then no more than rather brief discussions, and for which I have not found it necessary to mention - especially in densely populated areas such as Eidstø and Kyrkjebø. I realize that several old cotters' places should have been given more words, but the book would then easily have become too big.