Frå åri kring Svartedauden hev me gamle brev om Fjågesund og Kilen, om bisp Øystein, Steinar Roarsson og Nikuls Grjotgardsson. Mot ein bakgrunn av kyrkje, krusifiks og altarljos stig dei fram av dokument og fråsegn, bisp, bonde, dråpsmann, omen av dirrande spjotodd og klangen i bile skjelv i skyming av millomalder. Men hendingane i denne tidi, nerva, fargen, stemningi høyrer gardens sogu til. Her skal me sjå på ætt og ættetåttar som kan gjeva kontur i kring og tråd i gardssogo.

    Steinar Roarsson frå Fjågesund er nemnd i ei åstad-sak millom Østenå og Kilen i 1402. Han livde fyri Svartedauden. Det kan vera han som er Harde-Steinar i segni. hev ingen tråd frå Steinar og framtil Svein Kjetilsson i 1436. Frå Svein kan ein byggje upp fire led fram til 1590-åri. Om det er far og son i alle led er uvisst. Dei er rekne med her. Men det fær ein sjå nærare på i gardssogo.

    Der papir og skattelistur gjev fastare grunn, møter me Steinar på Fjågesund. Han er førd som odelsbonde i 1611 og reider ut saltverk- og arbeidsskatt i åri 1593-1620. So kjem Tor Steinarsson. Etter han er det skifte og upplysningar om alt han eig som odelsbonde: gardar og gardpartar i fleire herad frå Heddal til Drangedal, i alt kring 36 tunnur jord, vel den rikaste bonden som er kjend i Kviteseid. Han døde i åri kring 1690. Ekkja, Birgit Rolvsdotter, gifte seg att med Aslak Sveinungsson Fossheim, lensmann i Bø og stor jordeigar. - På Fjågesund er ein gamal Jesper Brochmands Huspostille der tri ættled av den gande ætti er nedskrivne, ektemakar og born, data og år. Steinar Torsson er den fyrste. - «Anno 1662 er min Datter Dorte Steenersdotter fød på Nordgaarden i Seljord.» 8 born er skrivne. Av 13 døde 2. - «Gud give at Førnefnte mine Børn som nu lever kunde således skikke og forhandle sig udi denne Verden at vi maatte samles udi den Evige glæde. - Steener Tordsen Fiaagesund.»

English translation     From the years around the time of the Black Death [1349] we have ancient writings about Fjågesund and Kilen, about Bishop Øystein, Steinar Roarsson and Nikuls Grjotgardsson. Against a background of church, crucifix and incense emerges from documents and legend, bishop, peasant, murderer, and the omen of the vibrating clink and ring of the broad ax trembling until dusk of the Middle Ages. But the events of this time, the spirit, the mood, the atmosphere belong in the farm's legend. Here we shall read about the family and descendants which gives a broad sketch of the farm's history.     Steinar Roarsson from Fjågesund is mentioned in a court case between Østenå and Kilen in 1402. He was alive before the Black Death. It may be he was Harde-Steinar "Strongman Steinar" of legend. We have no lineage from Steinar up to Svein Kjetilsson in 1436. From Svein one can put together four generations up to the 1590's. Whether they are father and son in all generations is doubtful. They are included here. But one must look more closely at the farm history.     Where documents and tax rolls give solid evidence, we encounter Steiner at Fjågesund. He is listed as a freehold farmer in 1611 and paid out saltworks and work taxes in the years 1593-1620. Then comes Tor Steinersson. After he died [literally, succeeding him] there was a probate and information about all he owned as a freeholder: farms and farm parts in several parishes from Heddal to Drangedal, altogether 36 tønne land, certainly the richest farmer known in Kviteseid. He died about 1690 [should be 1640, see FJÅGESUND 7]. His widow, Birgit Rolvsdotter, remarried to Aslak Sveinungsson Fossheim, sheriff in Bø and a great landowner. At Fjågesund there is an old Jesper Brochmand's book of sermons where three generations of the old family are written down, spouses and children, dates and years. Steiner Torsson is the first. "In the year 1662 my Daughter Dorte Steenersdotter is born at Nordgaarden in Seljord." Eight children are recorded. Of 13, 2 died. "God grant that my aforementioned children who are now living can so conduct and handle themselves on this earth that we might live together in eternal happiness. - Steener Tordsen Fiaagesund."

Sitter med Fjågesund og betaler arbeidsskat i 1593-94 og saltverkskatt 1609-20.

I følge Jordebok over Telemark/Bratsberg Len fra ca. 1615, er Sttenner Fiogsundtz godts på 7 tn korn 2 mell, Bjørn Killenn 2 1/2 tn 1 meelle.

Steinar Fjaagesund forfedre, ifølge Kviteseid bygdesoge: Steinar Roarson fra Fjågesund er nevnt i en åstadsak mellom Østenå og Kilen i 1402 (se under Kilen gnr. 18 i samme bok). Denne Steinar Roarson var en hard, stridbar og myndig bonde som ikke en gang biskop Øystein rådde med. Torjus Loupedalen skildrer det slik: "Mot ein bakgrunn av kyrkje, krusifiks og altarljos stig dei fram av dokument og fråsegn , bisp, bonde, dråpsmenn. omen av dirrande spjotodd og klangen i bile skjelv i skyming av millomalder."Trolig er det denne Steinar Roarson som i sagnet (Andreas Faye, Norske Folkesagn, 1833) ble til Fjågesundkjempen Harde-Steinar og som Welhaven skildrer i diktet "Koll med bilen".

Et brev av 29/10 1436 omtaler Fjågesund: Der vitner Jon Erikson, prest i Lårdal, Torkjell Tovson og Nerid Tallevson, lagrettmenn i Telemark, at Sverting Tallevson bytter jord med Svein Kjetilson. Svein får 3 markabol mindre enn 1/2 laups land i Midgarden i Fjågesund, og Sverting får 5 markabol i Flekstveit og 4 kyrlag i mellom "i jorde abotere" (i jordbytte).

I 1522 er det oppe en arvesak mellom Tallev Jonsson og Kjetil Neridson om ymse jordegods og gårder i Nesherad, Heddal og Kviteseid, blant andre Fjågesund. Kona til Tallev Jonsson - Torgjerd - skal være "halvningskvinne" i alt løst og fast gods, og Kjetil og hans søsken den andre halve luten.

Jørgen Knutson, prest i Kviteseid, sammen med fem edsvorne lagrettsmenn, skriver under på arveoppgjørs-avtalen.

Et brev av 23/1 1547 der Willom Matzson, prest i Drangedal, og lensmann Steinar Øysteinson fra Drangedal, redegjør for lagmannen at de hørte Steinar Tveit, bonde i Tørdal og Sæmund Tveit, fortelle at de var hos Kjetil Neridson Fjågesund da han lå på sotteseng og hørte ord som lød: "Gunnar bror min, bør sitja på garden etter meg - om meg kjem noko åt.".

Kjetil Neridson Fjågesund døde straks etter dette.

Enken etter Kjetil giftet seg igjen, med Helge Sveinungson Rygin i Heddal. De vil trenge seg på og overta Fjågesund. Prest og lensmann ber lagmannen hjelpe Kjetil Neridson Fjågesunds bor Gunnar til sin rett i Fjågesund.

English translation He resides at Fjågesund and pays work taxes in 1593-94 and salt taxes 1609-1620. According to the Land book covering Telemark/Bratsberg Land from about 1615, is Sttenner Fiogsundtz good for 7 tønner (amount of land measured in terms of crop size) corn 2 mele (one-sixth of a tønne), Bjørn Killenn 2 1/2 tn 1 mele. Steinar Fjaagesund paternal side, according to the Kviteseid bygdesoge: Steinar Roarson from Fjågesund is mentioned in a court case between Østenå and Kilen in 1402 (see under Kilen gnr. 18 in same book). This Steinar Roarson was a harsh, quarrelsome and overbearing farmer that not even Bishop Øystein could control. Torjus Loupedalen described it like this: "Against a background of church, crucifix and incense emerges from documents and legend, bishop, peasant, murderer, and the omen of the vibrating clink and ring of the broad ax trembling until dusk of the Middle Ages." Probably it is this Steinar Roarson who in legend (Andreas Faye, Norske Folkesagn, 1833) came to be the Fjågesund strongman Harde-Steinar and who Welhaven described in his writing "Strike with the Broad Axe". A record about 29 October 1436 mentions Fjågesund: There, witness Jon Erikson, clergyman in Lårdal, Torkjell Tovson and Nerid Tallevson, jurors in Telemark, that Sverting Tallevson trades land with Svein Kjetilson. Svein for 3 markabol (currency) less than 1/2 laups land in Midgarden in Fjågesund, and Sverting for 5 markabol in Flekstveit and 4 head of cattle among other things "for land settlement" (for land exchange). In 1522 there is under consideration an inheritance case between Tallev Jonsson and Kjetil Neridson about different land property and farms in Nesherad, Heddal and Kviteseid, among other places Fjågesund. Wife to Tallev Jonsson - Torgjerd - shall be "half heiress" of all intangible and real property, and Kjetil and his siblings shall divide things in equal shares. Jørgen Knutson, clergyman in Kviteseid, together with five sworn jurors, attest to an inheritance settlement agreement. A record about 23 January 1547. there Willom Matzson, clergyman in Drangedal, and sheriff Steinar Øysteinson from Drangedal, explain for jurors they listen to Steinar Tveit, farmer in Tørdal and Sæmund Tveit, relate that they were with Kjetil Neridson Fjågesund when he lay on a sickbed and listened to words that were spoken: "Gunnar my brother, you ought to stay on the farmstead - even if someone comes to take it." Kjetil Neridson Fjågesund died immediately after that. The widow of Kjetil married a second time, to Helge Sveinungson Rygin of Heddal. They were determined to take over Fjågesund. Clergyman and sheriff ask the jurors to help Kjetil Neridson Fjågesund's brother Gunnar to his own rights to Fjågesund.