Den gards-og ættesoga som Tov Flatin fullførde i 1950-åra er på sitt vis eit imponerande verk, skapt under til dels vanskelege arbeidstilhøve.

Trass i feil og manglar, er dei to binda leseverdige den dag i dag, ikkje minst på grunn av alt Flatin kan fortelja om mange av personane. Ein av manglane ved verket var at husmennene var nokså «stemoderleg» handsama og ein annan var at det mangla fødsels- og dødsår for så mange av personane. Det var desse manglane, ved sida av eit ynskje om å føre ættesoga fram til notida, som var hovudgrunnen til at sogenenmnda kom fra til at det måtte skrivast ei heilt ny soge. Sogenemnda godkjende og vedtok samstundes den forma som denne soga har fått.

English translation The farm-and family stories which Tov Flatin completed in the 1950's are in his own style, an impressive work, created under difficult working conditions. Despite mistakes and shortcomings, the two volumes are worth reading today, not the least because of everything Flatin can relate about many of the people. One of the shortcomings of the work was that the homeowners were rather "unfairly" portrayed and another was that there was a lack of birth and death years for so many of the persons. It was these shortcomings, in addition to a desire to bring the family history to the present, that was the main reason why the parish committee came to the conclusion that a completely new history had to be written. The parish committee approved and at the same time adopted the form that this parish has received.

Eg har, som Flatin, brukt matrikkelen (eigedomsregisteret) som «beingrind». Det betyr at gardane er ordna etter gards-og bruksnummer, frå nr 1. Prestegarden til nr 149. Bøle. Gardane i øvre Bø, Verpe, Grave, Sanda og Øvrebø, som blei overførde til Bø kommune i 1883 er ikkje tekne med, dei har fått si omtale i Bøsoga av Stian Henneseid. Her, i denne soga, blir desse gardane omtala som om dei låg i Bø også før 1883. Gardane på Møsstrond, Veisfetli, Bosbøen, Gibøen og Skinnarland, som blei overførde til Rauland i 1859, er med berre så langt fram i denne soga.

English translation I have, like Flatin, used the cadastre (property register) as a "framework". This means that the farms are arranged by farm and subfarm number, from no. 1. Prestegarden to no. 149. Bøle. Gardane in øvre Bø, Verpe, Grave, Sanda and Øvrebø, which were transferred to Bø municipality in 1883 are not included, they have been mentioned in Bøsoga by Stian Henneseid. Here, in this saga, these farms are described as if they were in Bø even before 1883. The farms on Møsstrond, Veisfetli, Bosbøen, Gibøen and Skinnarland, which were transferred to Rauland in 1859, are thus further on in this saga.

Bruksnummera har blitt til ved at dei opphavelege gardane er delte, og at nokre av dei gamle husmannsplassane er skilde ut som sjølvstendige bruk. Men ikkje alle bruksnummera er gardsbruk. I seinare tid er det skilt ut mange bustadtomter som har fått eige bruksnummer. Husmannsplassar som blei attlagde er omtala til slutt i alfabetisk rekkefylgje. I enkelte tilfelle kan det ha blitt skilt ut eige bruksnummer etter at plassen har blitt fråflytt. Heilt til slutt under kvart gardsnummer kjem ein bolk som er kalla «andre». Der er plassert dei som det ikkje har vore naturleg å ha med i hovudrekkja.

English translation The subfarm numbers have been created by the fact that the original farms are divided, and that some of the old homesteads have been separated as independent subfarms. But not all farm numbers are farms. In recent times, many residential plots have been given their own subfarm numbers. Cotter's farms that were left behind are mentioned at the end in alphabetical order. In some cases, subfarm numbers may have been used after the place has been vacated. At the very end, under each farm number, there is a section called "other". They are placed there as it is not meaningful to have them included in the main section.

Eigar-brukarrekkjene tek som regel til med dei eldste som kan setjast inn i ein samanheng frametter. Kvar familie har fått eit nummer med romartal, og under familien er det notert kor dei har budd før, med teiknet framfor « <frå », og kvar dei eventuelt har flytt, med teiknet framfor « >til ». Systemet fører til at særleg husmanns familiane, som ofte flytte frå plass til plass, blir omtala fleire stader. Hovudomtalen kjem likevel berre på ein plass, og det er helst der den eine eller båe hovundpersonane endar livslaupet.

English translation The farm owner's entry usually followed by the oldest ones that can be placed in order following. Each family has been given a roman numeral number, and under the family it is noted where they have lived before, with a symbol in front " <from ", and where they may have moved to, with a symbol in front " >to ". The system means that especially cotters' families, who often move from place to place, are mentioned in several places. The main story, however, appears only in one place, and it is preferably where one or both main characters end their life.

Så langt som dei skriftlege kjeldene rekk gjev systemet eit bilete av busetting og flytting, både innan bygda og ut og inn, sjøl om det ikkje kan bli heilt fullstendig. Det kan ha vore familiar busette på gardane eller plassane som me ikkje har fått med avdi det ikkje hende dei noko som blei registrert i kjeldene kyrkjebøkene. Av same grunn kan det vera buplassarr som ikkje er kome med. Det kan også vera eigartilhøve på gardane som ligg utanfor ramma til ættesoga.

English translation As far as the written sources are concerned, the system provides a picture of settlement and relocation, both within the village and in and out, even though it may not be fully complete. It may be that our families live on the farms or squares that we have not included because they may not have been registered in the source church books. For the same reason, there may be household places that are not included. There may also be ownership of the farms that lie outside the framework of the family story.

Mange av gards og plassnamma har hatt ein sterk varierande skrivemåte gjennom tidene, som til dømes Eiulvsås. Det er skrive Idumsaas i 1574, Edingsaas i 1593, Euildtzaass i 1602, Eiusaas i 1665 og Edingsaas i 1723. Eit anna døme er husmannsplassen under Sundbø som no blir kalla Hokkedalen.

Flatin kallar den Hakadalen, og i 1663 er skrivemåten Houkedalen, i 1766 Hougedalen, i 1793 Houkedalen og i 1795 Hougedalen. Rette skrivemåten i dag skulle då helst vera Hokkedalen som det blir sagt i vår tid. I denne soga brukar eg stort sett namneformane i Norske Gaardnavne av Oluf Rygh, m. fl., med tilnærming til lokal uttale, slik at til dømes Kleven i NG. blir til Kleivi.

English translation Many of the farm and place names have had a strongly varying spelling throughout the ages, such as Eiulvsås. Idumsaas was written in 1574, Edingsaas in 1593, Euildtzaass in 1602, Eiusaas in 1665 and Edingsaas in 1723. Another example is the homestead under Sundbø which is now called Hokkedalen. Flatin calls it Hakadalen, and in 1663 the spelling is Houkedalen, in 1766 Hougedalen, in 1793 Houkedalen and in 1795 Hougedalen. The correct spelling today should then preferably be Hokkedalen as it is said in our time. In this soga, I mostly use the name forms in Norwegian Farm Names by Oluf Rygh, etc., with an approach to local pronunciation, so that for example Kleven in NG. becomes Kleivi.

Personnamna er normalisertem, slik at Ole og Oluf blir Olav og Ingeborg til Ingebjørg. Normaliseringa gjeld stort sett fram til siste halvpart av 1800 talet. Då blei mange etter kvart skrive- og leseføre, og fekk dessuntan bruk for å skrive namnet sitt. Litt seinare blei det vanleg at dei tok gardsnamn og tildels plassnamn i bruk som slektsnamn, ofte med ein eldre skrivemåte enn den som gjeld i dag. Det gjeld særleg dobbelt a (Aakre, Aasane, osb) istaden for å. Gardsnamna og serskilt plassnamna i eldre tid må reknas som adresser og ikkje som etternamn. Noko fast mønster let seg ikkje finne, så namna er bruka etter beste skjøn. Som hovudregel har born fått etternamn frå plassen der hovudomtala til foreldra er oppført. Unntaksvis er nokre oppført med etternamn der dei er fødd eller den plass dei har budd. Enkjer har fått etternamn etter der dei før var gift. Utenomekteskaplege barn står oppført der mori har hovudomtalen, eller ved farens hovudomtale dersom ein ikkje veit moris opphav. Fram til rundt 1900 er farsnamnet bruka som mellomnamn. Etter den tid er farsnamnet delvis bruka som mellombokstav.

English translation The personal names are normalized, so that Ole and Oluf become Olav and Ingeborg for Ingebjørg. The normalization applies largely until the latter half of the 19th century. Then, after a quarter century, many became literate, and were also used to writing their names. A little later, it became common for them to use farm names and sometimes place names as family names, often with an older spelling than the one that is used today. This applies twice in (Aakre, Aasane, etc.) instead of å. Farm names and separate place names in older times must be considered as addresses and not as surnames. No regular pattern could be found, so the name is used in best judgment. As a general rule, children have received surnames from the place where the main mention of the parents is listed. Exceptionally, some are listed with last names where they were born or the place they have lived. Widows have been given surnames after where they were previously married. Children out of wedlock are listed where the mother has been mainly mentioned, or at the father place of main mention if one does not know the mother's origin. Until around 1900, the father's name was used as a middle name. After that time, the father's name is partly used as an intermediate letter.

Dei eldste skriftlege kjeldene, mellomalderbreva, har nok ein del persondata, men det er for det aller meste umogeleg å knyte dei saman med yngre kjelder. Det same gjeld skattelistene frå seint 1500 og tidleg 1600 tal. Dei nemner oftast berre førenamnet til den som sit som eigar eller brukar på garden.

Nokar få arveskifte på 1600 talet kan peike attover, men det er nok rett å seie at det er vanskeleg, for ikkje å seia umogeleg, å slå fast ætteliner lenger attende enn til midten av 1600 talet, då føring av kyrkjebøker tok til. Den eldste bevarte kyrkjeboka for Seljord er den som sokneprest Sakarias Skanke tok til med i 1654. Deretter er kyrkjebøkene, som for det meste er bevarte, hovudkjelda for ættesoga. I tillegg kjem etter kvart folketeljingane frå 1801, 1815, 1865, 1875, 1891 og 1900.

English translation The oldest written sources, the medieval letter, probably have some personal data, but it is for the most part impossible to link them with newer sources. The same applies to the tax lists from the late 1500s and early 1600s. They usually only mention the first name of the person who owns or uses the farm. A few changes of inheritance in the 17th century may point backwards, but it is probably fair to say that it is difficult, if not impossible, to establish lineages further back than to the middle of the 17th century, when the keeping of church records began. The oldest preserved church book for Seljord is the one that parish priest Sakarias Skanke brought with him in 1654. After that, the church books, which are mostly preserved, are the main source for the family soga. In addition, a quarter of the censuses from 1801, 1815, 1865, 1875, 1891 and 1900.

Seinare folketeljingar er ikkje tilgjengelege. Elles er det nytta ein god del andre kjelder som det vil føra for langt å rekne opp. Familieskjema som blei sende til alle husstandane i kommunen i 1992 har og vore til nytte, sjøl om svarprosenten ikkje blei så stor som vona.

Dei kommunale kulturutvala har synt velvilje under heile den lange tida arbeidet har teke, og samarabeidet med sogenemnda og kulturkonto ret har vore det aller beste.

English translation Later censuses are not available. In addition, are a good number of other useful sources that are too many to list. Family forms that were sent to all households in the municipality in 1992 are and will be useful, even if the response rate was not as large as hoped. The municipal culture committee has shown goodwill throughout the long time the work has taken, and the cooperation with the parish committee and the cultural account has been the very best.

Seljord 2003
Odd Karlberg

Fylgjande avstyttingar og teikn er bruka:
The following abbreviations and signs are used: 

abbreviation	Norwegian	English
bl.a	blant anna	among other things
d.e	den eldre	the older
d.y	den yngre	the younger
em	enkemann	widower
f	fødd	born
folketell	folketeljing	census
g	gift	married
gm	gift mann	married man
iflg	i fylgje	to follow
konf	konfirmera	confirm
prgj	prestegjeld	parish
s	side	page
tj	tjeneste	service
u	under	under
<	frå	from
>	til	to
*	merknad knytt til personen	remark related to the person

Ein parentes før namn og årstal tyder at det knyter seg litt usikkerhet til dette.
A parenthesis before the name and year indicates that there is some uncertainty associated with this.